Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Bachelorstudiet i ingeniørfag i maskin har en studieretning:

• Konstruksjon og design
• Mekatronikk

Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper.

Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet.

Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes 3D-modellering og rapid prototyping aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forventes av en moderne maskiningeniør.

Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetes forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet
• har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte
• behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

The master’s degree program is aimed at candidates who want a solid professional and academic supplement to their education in Transport and Urban Planning, and that holds a three-year bachelor’s degree or equivalent in one of these fields: Architecture, Demography, Economic history, Economics, Engineering, Geography, Geoinformatics, Geology, Human geography,Informatics, Landscape Architecture, Political science, Psychology, Physical geography, Sociology, Statistics, Tourism science & Urban planning.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Kroppsøvingsfaget i grunnskolelærerutdanningen skal gjennom praktisk-metodisk og teoretisk undervisning kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge for elevenes læring. Utdanningen skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide med en mangfoldig elevgruppe, samt kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Videreutdanningstilbudet i kroppsøving vil legge vekt på å utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse til å kunne undervise med utgangspunkt i fagets kjerneelementer og gjeldende læreplan. Dette innebærer særlig å knytte analyser av og arbeid med læreplanen til nyskapende og innovative undervisningsmetoder. Kroppsøving er et fag der vurderingsproblematikker har vært dominerende i fagdebatten, blant annet eksemplifisert av at innsats har blitt fjernet og senere gjeninnført som en del av vurderingsgrunnlaget. Vurdering er derfor et viktig tema for målgruppen for denne videreutdanningen. I tråd med innholdet i LK20 vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets aktivitetsformer.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen.

Dette studiet er ikke i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir) – og Kompetanse for kvalitetsordningen. Det er imidlertid mulig å søke vikar/stipendordning for studiet i perioden 1. februar til 1 mars, på Udirs nettsider. Der må du velge «Andre studietilbud»