Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut.

Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning av 1.7.2004 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• Kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid.
• Spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.
• Treningssentre og idrettslag.
• Bedriftshelsetjenester.
• Utdanningsinstitusjoner.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. 

Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.

Det kreves generell studiekompetanse.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. 

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø 
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner 
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid 
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning 
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi 
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer  
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer 
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer 
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag (bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse, palpasjon, massasje, klinisk observasjon samt generelle og lokale undersøkelser som utføres av fysioterapeuter for å vurdere bevegelse, funksjon og aktivitet.

Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi for personer som har eller er i fare for å få ulike sykdommer, skader eller lidelser. Dette inkluderer spesielle undersøkelser og tester, tilpasset fysisk aktivitet og trening til personer med spesielle behov, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse.  

Studieåret 2017/18 deltar kullet i pilotering av undervisningsopplegget INTER1100: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTER1100 inngår i en større satsing ved Høgskolen i Oslo og Akershus. En del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. For nærmere informasjon om INTERACT, se https://interact.hioa.no/ . Grunnet gjennomføringens art tas det forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studieåret.

Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også tverrprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser.

Oppbygging

Studiet går på fulltid over 3 år og er organisert i 10 emner. 9 av emnene er profesjonsspesifikke, mens FYSIO3000, International Public Health, er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen.

FYSIOPRA fortsetter i 6. semester. FYSIO1100, FYSIO1200, FYSIO2100, FYSIO3000, FYSIOPRA og FYSIO3900 er felles for studieretningene fysioterapi og mensendieck. FYSIO3000 er innholdsmessig og organisatorisk felles for flere helsefagutdanninger. For halve kullet vil rekkefølgen mellom emnene i 3. studieår avvike fra figuren.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det medfører at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. 

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger.

Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. 

Forelesninger

Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. 

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr.  

I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper. 

Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging.  

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet, både som en del av den organiserte undervisningen og som student-initiert samarbeid. Gruppearbeid skjer i form av ferdighetstrening, diskusjoner og andre typer av samarbeid som kan stimulere til egen og medstudenters læring, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Slik kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelse vil variere.

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.

Selvstudier og studentsamarbeid

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon
• kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn
• kan beskrive ulike syn på helse og sykdom, kropp og bevegelse
• kan beskrive etiske teorier, begreper og lover som er relevant for helsefaglig praksis
• kan beskrive ulike perspektiver på fysioterapifaget
• kan hovedtrekkene i fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer
• kjenner til fysioterapifagets historie og fagtradisjon
• kan gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for klassisk massasje

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon
• kan skille mellom ulike vevskvaliteter i hud og muskulatur
• kan vise ferdigheter i massasje på medstudent
• kan anvende ergonomiske prinsipper i utførelse av massasje .

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise empati, anerkjennelse og evne til å samarbeide medstudent

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, seminarer i basisgrupper, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledet ferdighetstrening i palpasjon og massasje på medstudenter, ekstern praksis og selvstudier. Ferdighetstreningen inkluderer kurs i gjenoppliving.

Studentene har praksis ca. 1,5 dag.

De fleste forelesningene er felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet.

Emnet har ett arbeidskrav: individuell praktisk prøve i massasje og palpasjon, inntil 20 minutter. Studentene har ett forsøk på prøven før ordinær eksamen. Andre forsøk arrangeres før ny/utsatt eksamen. Dersom prøven da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves

1. minimum 90 prosent tilstedeværelse i ekstern praksis
2. minimum 80 prosent tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening, seminarer og timeplanfestet gruppearbeid

Arbeidskravet og kravene til obligatorisk tilstedeværelse må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 prosent vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Bunkan, B. H., Schultz, C. M. & Toverud, K. C. (2009). Medisinsk massasje . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-7] [202 sider]

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1- 4, 7-10, 16] [210 sider]

Ekerholt, K. & Bergland, A. (2004). The first encounter with Norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge. Scand J Public Health, 32 (6), 403-410. Hentet frahttp://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15762024

Fugelli, P. & Ingstad, B. (2001). Helse - slik folk ser det. A lay perspective on health, 121 (30), 3600-3604. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/463825/

Hagland, H. (2006). Massasje. Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin, 23 (3), 41-46.*

Jamtvedt, G., Hagen, K. B. & Bjørndal, A. (2003 ). Kunnskapsbasert fysioterapi: metoder og arbeidsmåter.Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 4] [65 sider]

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . Oslo: Abstrakt. [Kap. 1, 8] [36 sider]

Lærum, E. (2005). Frisk, syk eller bare plaget?: innføring i medisinsk nøkkelkunnskap . Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-8 , 15-17] [95 sider]

Pedersen, R., Hofmann, B. & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid.Tidsskrift for Den norske legeforening, 127 (12), 1644-1647. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1550083/

Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap.11,12] [70 sider]

Thornquist, E. (2014). Fysioterapeutene : fra kosmologi til fagpolitikk. I R. Slagstad, & J. Messel (Red.),Profesjonshistorier . Oslo: Pax. [s.138-176] [38 sider]

Wifstad, Å. (2013). Helsefagenes etikk: en innføring . Oslo: Universitetsforl. [132 sider]

Lover og dokumenter:

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) . Hentet 04.mai 2016 frahttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=Helsepersonelloven

Lov om pasient- og brukerrettigheter. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Hentet 04.mai 2016 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=Pasient%20og%20brukerrettighetsloven

Norsk Fysioterapeutforbund. (2015). NFFs yrkesetiske retningslinjer . Hentet 04. mai 2016 frahttps://fysio.no/Forbundsforsiden/Jus-arbeidsliv/Aktuelle-tema/Etikk/NFFs-yrkesetiske-retningslinjer

Regjeringen. (2014). Samhandlingsreformen i kortversjon. Hentet 04.mai 2016 frahttps://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/samhandlingsreformen-i-kortversjon1/id650137/

Ressurslitteratur:

Engelsrud, G. (2006). Hva er kropp . Oslo: Universitetsforl. [s. 9-103]

Ertner, L. D. (2014). Berøring : i omsorg og lindring . Bergen: Fagbokforl.

Horntvedt, T. (2015). Interkulturelt helsearbeid . Drammen: Vett & viten.

Moe, S. (2009). Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten, (4), 17-21. Hentet fra http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Et-kroppsfenomenologisk-perspektiv-paa-fysisk-aktivitet-og-bevegelse [4 sider]

Thornquist, E. (2001). Kroppssyn og faglige utfordringer i dag. Fysioterapeuten, (14). Hentet frahttp://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Kroppssyn-og-faglige-utfordringer-i-dag [8 sider]

Noter

* I Fronter

(Pensumliste ajour: 26.05.2016, biblioteket P48/ez.)

Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i palpasjon og massasje en gjennomgående del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i fysioterapifaget og er velegnet for utvikling av både relasjonell og manuell kompetanse.