Bachelor Programme in Child Care and Welfare Programme description

Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3. studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.

Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.

Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 stp.), juridiske emner (15 stp.), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp.), pedagogiske emner (24 stp.) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp.).

Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt åtte utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, jf. §2-3, 1a.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
• kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
• har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
• har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
• analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
• praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
• har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

For at studenten kan gjennomføre praksisperioden i emnet 1B, må eksamen i emnet 1A være bestått.

Praksisperioden i 3.studieenhet må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende emner. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått. 

Prosjektperioden i 3. semester kan gjennomføres i utlandet. Merk at emnet BVUH2400 (2B) fortsetter i 4. semester.

Studenter ved OsloMet - storbyuniversitetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Prosjektperioden må være av minst tre måneders varighet.

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal gjøre prosjektarbeid eller gjennomføre praksis i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Gjennom Erasmus skjer det utveksling mellom europeiske utdanningsinstitusjoner.  Studentene vil derfor få forelesninger fra lærere på utenlandske lærersteder. Samtidig som utdanningens egne lærer får faglige innspill fra andre underviser de også ved utenlandske undervisningsinstitusjoner. Gjensidig utveksling for både studenter og lærer gir utdanningen en internasjonal profil.

Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet i å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. Arbeidskravene kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. De må leveres til fastsatt frist gitt av faglærer.

I alle studieenheter blir det gitt arbeidskrav. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Oversikt over innlevering og frister gis ved semesterstart.

Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning.

Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialpedagogisk arbeid i institusjoner og barneverntjeneste. Det benyttes ulike former for tilbakemelding på arbeidskravene.

Generell informasjon om skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Times New Roman med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Avsnitt markeres med blank linje. Alle sider bortsett fra ev. tittelside skal ha sidetall.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved bachelorutdanningen i barnevern avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket "Bestått/ Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent/ Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har prosjektperiode i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.