Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert Programplan

Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse

Barnehagelærerutdanningen er en pedagogisk utdanning, og en lederutdanning. Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid i barnehagen, og å lede og veilede medarbeidere i tråd med samfunnsmandatet. Kandidaten tilegner seg kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende, lærende barnehagemiljø i en verden med økt mangfold. Etter endt utdanning er kandidaten en reflektert og kunnskapsrik barnehagelærer som kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

· et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer

· læringsarenaer som utfyller hverandre

· arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante

· en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

-;;;;;;;;; Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

-;;;;;;;;; Minst 50 prosent stilling i barnehage, gjennom hele studietiden. ;For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Dette må dokumenteres på eget skjema. Skjemaet består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.;

-;;;;;;;;; I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangle på barnehagelærere prioriteres ved opptak. ;Tall fra SSB og Fylkesmannen i Oslo og Viken legges til grunn for rangering.;

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage og at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet.

​

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskaper

Kandidaten har

·;;;;;;;; kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter

·;;;;;;;; bred kunnskap om pedagogikk og barnehagens fagområder

·;;;;;;;; ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser

·;;;;;;;; bred kunnskap om barns danning, barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et mangfoldig samfunn

·;;;;;;;; har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter

·;;;;;;;; har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø

·;;;;;;;; kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

·;;;;;;;; kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

;

Ferdigheter

Kandidaten kan

·;;;;;;;; bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg

·;;;;;;;; vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser

·;;;;;;;; bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling

·;;;;;;;; vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger

·;;;;;;;; igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring

·;;;;;;;; anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser

·;;;;;;;; ;identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

·;;;;;;;; lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne

·;;;;;;;; ;finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

;

Generell kompetanse

Kandidaten:

·;;;;;;;; kan utøve profesjons etisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

·;;;;;;;; kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

·;;;;;;;; kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

·;;;;;;;; kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

·;;;;;;;; har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage

·;;;;;;;; kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

·;;;;;;;; har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte.

·;;;;;;;; kan samarbeide med foresatte

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

· Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)

· Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).

· Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).

· Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).

· Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).

· Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

· Fordypning (30 stp.)

· Bacheloroppgave (15 stp.).

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 50 stp.

BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semester, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 45 stp.

BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semester, 5. og 6 semester)

BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over et semester 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over ett semester, 7. semester)

BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

· Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.

· Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.

· Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen, og ulikhet i alle former skal løftes frem som en verdi. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. og som løfter frem ulikhet som verdi. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid retter seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker å kvalifisere seg videre innenfor sosialt arbeid. Det legges stor vekt på at studenten øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfaglig virksomhet. Studenten utvikler sin vitenskapelige kompetanse, og kvalifisereres til å kunne bidra til fagets utvikling.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste

stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet

opptak til ph.d.-studier

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid

avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier

inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner

kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid

formulere kunnskapsstatus innen et definert område

vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet

gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse

delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner

gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

lese forskningslitteratur kritisk og reflektert

vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk

formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig

anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67 prosent.

Studiebelastningen er 20 studiepoeng per semester for en deltidsstudent.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven (30 studiepoeng) består studiet av seks obligatoriske emner (60 studiepoeng) og tre valgfrie emner (30 studiepoeng). Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i anbefalt rekkefølge.

For en deltidsstudent er det anbefalt å ta to obligatoriske emner i første semester og ett i tredje semester. I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven. Valgemner tas i tredje og femte semester. Masteroppgaven påbegynnes i fjerde semester og ferdigstilles i sjette semester.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En deltidsstudent ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan. ; ; ;;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet). Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

;

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

;

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

;

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

;

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn;

A -;fremragende:;Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god:;Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god:;Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god:;En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig:;Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F;- ikke bestått:;Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.oslomet.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være mulighet for utenlandsopphold i 3. eller 5. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

En student kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet må gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.