EPN

Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
8 semestre
Programhistorikk

Innledning

Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse

 

Barnehagelærerutdanningen er en pedagogisk utdanning, og en lederutdanning. Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid i barnehagen, og å lede og veilede medarbeidere i tråd med samfunnsmandatet. Kandidaten tilegner seg kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende, lærende barnehagemiljø i en verden med økt mangfold. Etter endt utdanning er kandidaten en reflektert og kunnskapsrik barnehagelærer som kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager. 

 

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

 

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

·         et helhetlig studie som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer

·         læringsarenaer som utfyller hverandre

·         arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante

·         en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Målgruppe

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

Opptakskrav

-          Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

-          Minst 50 prosent stilling i barnehage, gjennom hele studietiden.  For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Dette må dokumenteres på eget skjema. Skjemaet består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. 

-          I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangle på barnehagelærere prioriteres ved opptak.  Tall fra SSB og Fylkesmannen i Oslo og Viken legges til grunn for rangering. 

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage og at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskaper

Kandidaten har

·         kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter

·         bred kunnskap om pedagogikk og barnehagens fagområder

·         ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser

·         bred kunnskap om barns danning, barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et mangfoldig samfunn

·         har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter

·         har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø

·         kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

·         kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

 

Ferdigheter

Kandidaten kan

·         bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg

·         vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser

·         bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling

·         vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger

·         igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring

·         anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser

·          identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

·         lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne

·          finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

 

Generell kompetanse

Kandidaten:

·         kan utøve profesjons etisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

·         kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

·         kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

·         kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid

·         har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage

·         kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

·         har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte.

·         kan samarbeide med foresatte

Innhold og oppbygging

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

 

Kunnskapsområder:

·         Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10  stp.)

·         Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).

·         Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).

·         Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).

·         Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).

·         Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

 

Øvrige emner:

·         Fordypning (30 stp.)

·         Bacheloroppgave (15 stp.).

 

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

 

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

 

2. studieår, totalt 50 stp.

BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semester, 3. og 4. semester)

 

3. studieår, totalt 45 stp.

BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semester, 5. og 6 semester)

BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over et semester 6. semester)

 

4. studieår, totalt 45 stp.

BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over ett semester, 7. semester)

BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

 

Krav til studieprogresjon

·         Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.

·         Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.

·         Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

 

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

 

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen, og ulikhet i alle former skal løftes frem som en verdi. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. og som løfter frem ulikhet som verdi. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer

 

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

 

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

 

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

 

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.  

 

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

 Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette. 

 

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

3. studieår

5. semester

4. studieår

Fordypning: Kunst, kultur, og kreativitet

7. semester
8. semester

Fordypning: Natur, helse og bevegelse

7. semester
8. semester

Fordypning: Språk, tekst, matematikk

7. semester
8. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

 

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

Samlinger på campus:

Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/studiesamling i barnehagene.

 

Samlinger på nett og/eller i barnehagene:

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

 

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

 

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Praksisstudier

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse.  Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

 

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.

 

1. studieår: 30 dager

Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer

Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

 

2. studieår: 25 dager

Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

 

3. studieår: 35 dager

Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor.

Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer og mentor.

 

4. studieår: 10 dager.

 

Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor.

Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor

 

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien

 

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

 

Mer informasjon om praksisstudier og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene finnes i «retningslinjer for praksisstudier» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaven» som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

 

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet.  Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

 

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

 

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

 

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

 

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

Internasjonalisering

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering, og flerkulturelle perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet skal studentene forholde seg til faglitteratur på skandinavisk og engelsk språk. OsloMet tilbyr engelskspråklige fordypninger for studenter på alle bachelorprogrammene, der deltar også innreisende studenter. Disse fordypningene går i perioden august – desember, dvs. at det er et heltidsstudium og har andre undervisningsdager enn ellers på programmet.

Ordninger for utveksling finnes i fjerde studieår, hvor både fordypning og bacheloroppgave kan gjennomføres ved utdanningsinstitusjoner OsloMet har samarbeidsavtaler med. Å studere i utlandet kan gi studenten mulighet til å utvikle sin internasjonale kompetanse, språkferdigheter, personlige egenskaper og omstillingsevne.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse i undervisningen og et aktivt arbeidsforhold. Formålet med arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold, sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

 

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal utføres innen gitte rammer og til gitte tidsfrister, og vurderes av faglærer.  Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Alle studenter har mulighet til å levere til første og andre gangs innlevering. En student som får ikke godkjent, ikke leverer eller ikke møter uten gyldig fravær til et arbeidskrav, har brukt ett forsøk og får ett nytt forsøk på å fullføre arbeidskravet. Studenter med gyldig dokumentert fravær (egen eller barns sykdom) kan få et tredje forsøk.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle arbeidskrav som er beskrevet i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg informert om arbeidskrav og frister.

 

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og hverandrevurdering

Dette defineres som obligatoriske oppgaver, samlinger, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Disse vurderes ikke av faglærer men må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, for øvrig gjelder de samme retningslinjene som ved arbeidskrav.

 

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

 

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 50 prosent stilling gjennom hele studietiden

Studiet forutsetter at studenten er i aktivt arbeid, i en barnehage gjennom hele studietiden og at barnehagen kan benyttes som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i ansettelsesforholdet (som for eksempel langvarig sykdom, permisjon eller avslutning av arbeidsforholdet) i studietiden skal studenten orientere OsloMet om dette. Dersom endringen i ansettelsesforholdet innebærer fravær fra arbeidsplassen i mer enn åtte uker sammenhengende, trekkes studenten fra eksamen. Arbeidsforholdet må være aktivt igjen før eksamen kan gjennomføres.

Vurdering og sensur

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.       

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet). Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

 

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

 

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

 

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

 

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn 

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.oslomet.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Øvrig informasjon

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.