BLA3200 Society, Religion, Worldviews and Ethics Course description

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke betydninger og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Undervisningsspråk er norsk.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barnehagens særskilte verdigrunnlag, etisk tenkning og veiledning
• det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
• ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• relasjonen mellom samfunn og individ, barns rettigheter, kunnskap om barns sosialisering, danning og inkludering i barnehagen
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
• sosiale grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet, samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• praktisere, begrunne og formidle muntlig og skriftlig innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• lede og veilede personalet i didaktisk arbeid med temaer knyttet til kunnskapsområdet
• Utøve handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder å kunne identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• formidle fortellinger fra ulike kulturer og religioner og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i samsvar med barnehagens formålsbestemmelse
• samtale med barn om sentrale temaer innen kunnskapsområdet og i Rammeplan for barnehager
• gi barn opplevelser, lærings og utforskningsmuligheter i nærmiljø og lokalsamfunn og fremme etisk bevissthet og handlingskompetanse med hensyn til digitale utfordringer, miljø og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide med og reflektere over samfunn, religion livssyn og etikk sammen med kolleger, barn og foresatte
• identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne egne handlingsvalg
• gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn
• utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjons-etisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen med utgangspunkt i et faglig og profesjonelt grunnlag
• se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere dette til profesjonsutøvelsen

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen.

Praksisperioden har en varighet på 15 dager på eget arbeidsted, er veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse i undervisning og et aktivt arbeidsforhold.

Arbeidskrav

• Prosjekt knyttet til SRLE på egen arbeidsplass som dokumenteres ved individuell skriftlig oppgave, omfang om lag 1500 ord.
• Individuell samtale med faglærer på omlag 20 minutter med utgangspunkt i et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene.

Formålet er at studentene skal reflektere over forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap underveis i emnet samt oppøve evnene til å formidle skriftlig og muntlig kunnskap innen temaet.

Obligatoriske aktiviteter

Studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og/eller tilbakemelding:

• Deltakelse på fagseminar. Digital presentasjon i gruppe (varighet 5-8 minutter), med utgangspunkt i prosjektet (arbeidskravet), som leveres på læringsplattformen. Gruppene gir hverandre respons på presentasjonene. Formålet er å utveksle ideer, få tilbakemeldinger, å kunne knytte teoretisk kunnskap til et praktisk prosjekt, begrunne valg og ta i bruk digitale verktøy i formidlingsprosesser.
• Deltakelse på temadag om refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1)
• Delta på temadag om barn i vanskelige livssituasjoner 1 (BIV1)
• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperiode og senere yrkesliv og at studentene skal kunne reflektere over erfaringene og bygge bro mellom teori og praksis

Krav om 80 prosent tilstedeværelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene.

Krav om et aktivt arbeidsforhold

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav til tilstedeværelse i undervisningen og krav til et aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert.

Mappeeksamen som består av følgende to oppgaver:

• Individuell skriftlig oppgave basert på prosjekt i egen barnehage, omfang 2000 ord, +/- 10%.
• Individuell skriftlig oppgave innen selvvalgt tema, omfang 4500 ord, +/- 10 %

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første nye eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av de skriftlige oppgavene (mappen). Ved senere forsøk leveres ny skriftlig oppgave (mappe).

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over en periode på 7 dager. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.