Masterstudium i barnehagekunnskap Programplan

Master i barnehagekunnskap gir faglig fordypning i spørsmål knyttet til barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Studiet gir innsikt i forskning om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samt flerkulturelle problemstillinger. Studentene skal etter endt studium kunne sette egen profesjonsutøvelse inn i en samfunnskontekst og bidra i utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Studiet gir kunnskap som setter studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskningen.  

Master i barnehagekunnskap består av fire studieretninger: Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur. De fire studieretningene ivaretar bredden i barnehagefeltet og barnehagelærerprofesjonen. Studenter som fra før har relevante emner på masternivå kan søke om innpass for inntil 45 studiepoeng. 

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som bidrar til utvikling av kvaliteten i barnehagen. Studieprogrammet retter seg mot de som vil utvikle sin faglige og analytiske kompetanse til å gjennomføre systematisk vurdering av barnehagens praksis, og til å lede og drive kvalitetsutvikling i barnehagen og barnehagesektoren. Den spesialiserte kompetansen som tilegnes gjennom studiet, kan brukes aktivt i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barn i barnehagen. Master i barnehagekunnskap kvalifiserer også for opptak på ph.d.-program innenfor relevante fagfelt. 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For opptak på master i barnehagekunnskap kreves i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen  samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk 

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk 

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten 

• kan innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• kan generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• kan anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• kan skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som gir et felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning. Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon. 

Studiets oppbygging for heltidsstudenter

Første semester består av to obligatoriske emner:

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)
• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester består av to emner innen valgt studieretning. I tillegg utarbeides prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.  

Studieretning Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)
• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)
• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

• MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)
• MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)
• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester består av:

• Valgfritt emne (15 studiepoeng). Emnet velges i løpet av andre semester.
• Arbeid med masteroppgaven.
• Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør inntil 30 studiepoeng.

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Fjerde semester består av:

• Masteroppgaven (45 studiepoeng)
• Masteroppgaven (30 studiepoeng) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele tredje semester.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap har to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet gir trening i å skrive akademiske tekster og ta for seg forskningsetiske problemstillinger.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning som vektlegger barns hverdagsliv i barnehagen og barnehagens posisjon som pedagogisk institusjon. Studieretningen gir kunnskap om det komplekse samspillet mellom politikk, pedagogisk kunnskap og profesjonsutøvelse i barnehagen. Pedagogisk filosofi, profesjonskunnskap og forståelse av pedagogiske kjernebegreper danner grunnlag for undervisningen. Diskusjonen om pedagogikkens kompleksitet og hva kvalitet i barnehagetilbudet kan bety er sentral i denne studieretningen.  

Barnehageledelse

Studieretningen Barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder og bidra til kvalitetsutvikling og organisasjonsbygging i barnehagen. Studieretningen gir inngående kunnskap om barnehagen som organisasjon og økt kompetanse i å arbeide med pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Refleksjon over leder- og veilederrollen i barnehagen er sentralt i denne studieretningen. 

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng. Den gir kunnskap om hvordan begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan forstås i barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske refleksjoner over arbeid med flerkulturelle problemstillinger i barnehageforskning og i barnehagens pedagogiske praksis.  

Barnekultur

Studieretningen Barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnekultur skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfrie emner

Hvilke valgfrie emner som tilbys variarer fra år til år. Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Undervisningen på studieprogrammet består av forelesninger, seminarer, kollokvier, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige framlegg og skriftlige arbeider. Undervisningen vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka, litteraturstudier og arbeidskrav kommer i tillegg. Plan over undervisning legges ut på læringsplattformen ved begynnelsen av studieåret. 

Arbeidet med masteroppgaven går ut på å gjennomføre et forskningsprosjekt. Studenten får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektskisse. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt, men det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere studenter skriver masteroppgaven sammen, se emneplan for nærmere informasjon. 

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved OsloMet.

Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Se den enkelte emneplan for informasjon om krav til deltakelse i faglige aktiviteter. Studieretnings- og de valgfrie emnene har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. For utfyllende informasjon se den enkelte emneplan.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Eksamensform og vurderingsuttrykk fremgår av emneplanene. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen.  

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 4.desember 2023