MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen Emneplan

Barnehagens betydning for barn stiller krav til god ledelse for å kunne utvikle og sikre høy kvalitet i alle barnehager. Dagens barnehager organiseres ulikt med hensyn til størrelse, struktur og organisasjonsform. Dette krever kunnskap om ledelse og organisasjonsbygging. Sentralt i emnet er teoretiske perspektiver på ledelse, barnehagen som organisasjon, samt kunnskap om å lede medarbeidere i arbeidet med å realisere rammeplanens føringer.

Barnehageledere har ansvar for utviklings- og endringsprosesser i barnehagen. Samfunnet, barnegruppen og foreldregruppen endrer seg over tid. Utvikling og endring krever kompetanse i å beskrive, analysere og tolke barnehagens praksis.

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, og hvilke argumenter de bruker, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn er sentrale i dette emnet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnsmessige og politiske endringer. Emnet belyser barnehagens funksjon og innhold, profesjonens posisjon og barnehagelæreres rolle i faglige diskusjoner og i samfunnsdebatten. Kunnskap om og refleksjon over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken, vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og forståelsen av pedagogiske kjernebegreper som lek, danning, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikken, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse og profesjonsetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver, teorier og modeller knyttet til ledelse som fagområde
• har avansert kunnskap om barnehagen som organisasjon
• har inngående kunnskap om arbeidslivets lov- og avtaleverk
• kan anvende kunnskap om ledelse og organisasjon til å utvikle og lede endringsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over teorier om ledelse
• kan analysere og forstå hvordan organisasjoner kan bygges, utvikles og endres
• kan bruke arbeidslivets lov- og avtaleverk til å analysere og forstå samspillet mellom eier, leder og medarbeidere i barnehagen
• kan bruke relevant kunnskap for å gjennomføre et utviklingsarbeid i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante ledelses- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om ledelse og organisasjonsbygging på nye områder
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet ledelse og organisasjonsbygging

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnehagen i det flerkulturelle samfunnet.
• har bred kunnskap om religion og livssyn i barnehagen.
• har kunnskap om ulike perspektiver på kjønn og seksualitet som er relevante for barnehagen
• har avansert kunnskap om barnehagefaglige og etiske perspektiver på digital danning og digital dømmekraft.
• har kunnskap om kvalitativ metode og forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk reflektere over teorier og diskurser om mangfold.
• kan anvende teorier om mangfold og flerkulturelle i barnehagefeltet
• kan gjennomføre et selvstendig empirisk arbeid knyttet til mangfoldsperspektiver med vitenskapsteoretisk forankring og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger knyttet til flerkulturelle og inkluderende praksiser i barndom og barnehage.
• kan anvende sine kunnskaper om digital danning og digital dømmekraft på praksisutviklende i barnehagen.
• bruke resultater fra empirisk arbeid til å utvikle barnehagens pedagogiske praksis

Ingen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Skriftlig oppgave om lederrollen, ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen. Omfang er 2000 ord (+/- 10 %).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent , eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om profesjoner generelt og avansert kunnskap om barnehagelærerprofesjonen spesielt
• har inngående kunnskap om barnehagelæreren som profesjonsutøver i lys av aktuelle faglige og politiske spørsmål som angår barnehagen
• har inngående kunnskap om pedagogisk grunnlagstenkning og profesjonsetiske spørsmål

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere, analysere og reflektere omkring aktuelle spørsmål relatert til barnehagen som samfunnsinstitusjon og pedagogisk virksomhet
• kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske grunnbegreper som lek, læring, danning og omsorg
• kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv
• kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og drøfte ulike faglige tilnærminger til barnehagelærerprofesjonen ved å se sammenhengen mellom politikk, profesjon og pedagogikk
• kan reflektere kritisk over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte temaer

• kan kommunisere muntlig og skriftlig om pedagogiske grunnlagsspørsmål og profesjonsfaglige temaer både innenfor fagfeltet og overfor allmennheten

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse.

Mangfold fremheves i rammeplanen som en del av barnehagens verdigrunnlag, og i barnehagen møter man mange forskjellige typer mangfold: kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner osv. Det reiser spørsmålet om hva som kreves for at mangfold går fra verdi til å bli praksis. Hvordan kan barnehagen bli «god på mangfold»? På den ene siden krever det kunnskaper og praktiske ferdigheter for å legge til rette for at barna skal føle seg anerkjent, og for at barns og foreldres interesser og rettigheter ivaretas. På den andre siden krever det en utvidet forståelse av hva mangfold er og hvordan det forstås og praktiseres i barnehagen. Mangfold forstås ofte som normativt slik som i barnehagens verdigrunnlag, men det er i tillegg nødvendig å forstå mangfold deskriptivt.

Emnet undersøker hvordan begreper som kultur, mangfold og inkludering forstås og anvendes i forsknings- og barnehagefeltet. Emnet er tverrfaglig og anvender teori og forskning om flerkultur, flerreligiøsitet, sekularisering, kjønn, seksualitet og profesjonsetikk. Videre tematiseres barns danning i en digital verden og digital dømmekraft i barnehagen. Det legges opp til studentaktive og tverrfaglige arbeidsformer.

Emnet inngår som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Ingen