M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studiet består av to emner, der du søker opptak til hver emne. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er:

• VEIPR6000, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende.

• VEIPR6100, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende, og at du har bestått emnet VEIPR6000.

Ambulansefagarbeidere kan søke opptak med grunnlag i realkompetanse til dette veiledningsstudiet. Krav er:

• Fagbrev i ambulansefaget
• Autorisert fagarbeider i ambulansefaget
• Minimum 4 års arbeidserfaring
• Nasjonal paramedicutdanning (minimum 60 stp.)

Arbeidserfaring defineres som lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjonserfaring innen helse- og sosialfaglig område. Den nasjonale paramedicutdanningen kan inngå i arbeidserfaringen.

Dette skal dokumenteres i søknaden

En student med fullført videreutdanning i veiledning av studenter i praksisstudier har følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om sentrale begreper, empiri og tradisjoner innen veiledning
• inngående kunnskap om veileders rolle og funksjoner i en faglig og tverprofesjonell yrkespraksis
• inngående kunnskap om relasjonen og kommunikasjons betydning i et veiledningsperspektiv
• kunnskap om læring og tilrettelegging for læring i praksisstudier
• kunnskap om lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter med relevans for studentenes praksisstudier, samt forskrift om skikkethetsvurdering  

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning individuelt og i grupper i praksisstudier
• tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og studentenes læreforutsetninger
• analysere faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon og læring
• planlegge og gjennomføre vurdering av studentens kompetanse, inkludert løpende skikkethetsvurdering
• anvende læringsfremmende veiledningsmetoder

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk vurdere egen veiledningsfunksjon og konteksten for veiledning
• reflektere over egen adferd og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis
• identifisere og analysere utfordringer og etiske dilemma i veiledning
• vurdere tverrprofesjonelle problemstillinger og utfordringer relatert til veiledning
• anvende veiledningskunnskaper i vanskelige samtaler med studenter, for eksempel ved ikke bestått

Studiet er delt i to emner, og begge omhandler sammenhengen mellom praktisk veiledning og veiledningsteori. Studiet kombinerer fellessamlinger og selvstudier, samt ulike former for samarbeidslæring og veiledning. Teori kombineres med oppgaveløsning og øvelser i smågrupper. Refleksjon over egen veiledningspraksis er sentralt gjennom studiet. Studentene får tilbud om kurs i litteratur søk tidlig i studiet.

Emnene har 3 dagssamlinger i emneperioden. I tillegg kommer tid for eksamensperiodene.

Arbeids- og undervisningsformene består av samlinger, nettbasert samarbeid og selvstudier.

Samlinger

Samlingene kombinerer korte teoriinnføringer i plenum med oppgaveløsning, praktisk trening og diskusjoner i smågrupper. Studentene skal gi, få og observere veiledning og undervisning, både med og uten faglærer til stede. Studentene bringer med seg temaer, problemstillinger og erfaringer fra veiledning og/eller undervisning fra praksis.

Nettbasert samarbeid og undervisning

Studiet tilbyr en nettbasert introduksjon til sentrale tema i veiledning.

Selvstudier

Selvstudier er studentens individuelle arbeid som kommer i tillegg til samlingene. Det består av litteraturlesing, forberedelse til gruppearbeid og oppgaveskriving. Studentene oppfordres til å trene på veiledning og/eller undervisning på eget arbeidssted eller i andre sammenhenger dersom studenten ikke er veileder.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Vurdering av arbeidskravArbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskravDersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskravNormalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres. Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet. Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A¿F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra ett eller flere yrker som inngår i utdanningsprogram for design-, håndverks- og medieproduksjonsfag. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring/kompetanseutvikling i skole, bedrift eller offentlig virksomhet.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen design-, håndverks- og medieproduksjonsfag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Barnehagefeltet som forskningsarena -  Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Vitenskapsteori og forskningsmetoder - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Kulturelt og språklig mangfold - Individuell skriftlig hjemmeoppgave 

Barnehagens digitale praksiser - Individuell muntlig eksamen og individuell skriftlig hjemmeoppgave- A - F

Barn, kunst og kultur  - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kultur, lek og læring - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A -F

Valgfrie emner i tredje semester - ennå ikke bestemt

Masteroppgaven (45 stp og 30 STP) - Skriflig oppgave og muntlig presentasjon - A - F

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Første studieår har fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

Emnene gjennomføres så langt det er mulig i samarbeid med praksisfeltene i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis bør integreres i emneoppgavene (se tabell under og emnebeskrivelser).

Pedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter

• den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
• læringsteorier og læringsstrategier
• kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
• utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
• læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette
• samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
• ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
• differensiering og tilpasset opplæring
• bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
• opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
• miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
• andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter

• didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
• yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser
• kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse
• forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
• integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
• bruk av læringsplakaten
• systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
• praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
• forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
• andre særegen trekk og utfordringer i bransjen

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for design og håndverk/medieproduksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 design og håndverk/medieproduksjon

• grunnleggende ferdigheter
• produksjon
• dokumentasjon og kvalitet

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for design og håndverk/medieproduksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.