MBH4250 Cultural and religious diversity in kindergarten Course description

Mangfold fremheves i rammeplanen som en del av barnehagens verdigrunnlag, og i barnehagen møter man mange forskjellige typer mangfold: kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner osv. Det reiser spørsmålet om hva som kreves for at mangfold går fra verdi til å bli praksis. Hvordan kan barnehagen bli «god på mangfold»? På den ene siden krever det kunnskaper og praktiske ferdigheter for å legge til rette for at barna skal føle seg anerkjent, og for at barns og foreldres interesser og rettigheter ivaretas. På den andre siden krever det en utvidet forståelse av hva mangfold er og hvordan det forstås og praktiseres i barnehagen. Mangfold forstås ofte som normativt slik som i barnehagens verdigrunnlag, men det er i tillegg nødvendig å forstå mangfold deskriptivt.

Emnet undersøker hvordan begreper som kultur, mangfold og inkludering forstås og anvendes i forsknings- og barnehagefeltet. Emnet er tverrfaglig og anvender teori og forskning om flerkultur, flerreligiøsitet, sekularisering, kjønn, seksualitet og profesjonsetikk. Videre tematiseres barns danning i en digital verden og digital dømmekraft i barnehagen. Det legges opp til studentaktive og tverrfaglige arbeidsformer.

Emnet inngår som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnehagen i det flerkulturelle samfunnet.
• har bred kunnskap om religion og livssyn i barnehagen.
• har kunnskap om ulike perspektiver på kjønn og seksualitet som er relevante for barnehagen
• har avansert kunnskap om barnehagefaglige og etiske; perspektiver på digital danning og digital dømmekraft.
• har kunnskap om kvalitativ metode og forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk reflektere over teorier og diskurser om mangfold.
• kan anvende teorier om mangfold og flerkulturelle i barnehagefeltet
• kan gjennomføre et selvstendig empirisk arbeid knyttet til mangfoldsperspektiver med vitenskapsteoretisk forankring og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger knyttet til flerkulturelle og inkluderende praksiser i barndom og barnehage.
• kan anvende sine kunnskaper om digital danning og digital dømmekraft på praksisutviklende i barnehagen.
• ;bruke resultater fra empirisk arbeid til å utvikle barnehagens pedagogiske praksis

Undervisningen gjennomføres i en veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, studentpresentasjoner og seminarer o.l. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og prøver ut verktøy, modeller og redskaper introdusert i samlingene.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGRL4100 RLE og RLE-didaktikk 1.

RLE og RLE-didaktikk 2 gir en avansert forståelse av det RLE-didaktiske feltet og går i dybden på noen ulike posisjoner i forskningsfeltet og noen sentrale perspektiver på læring, danning og kritisk tenkning i skolefaget. Praktisk KRLE-undervisning, arbeidsmåter i skolen og forankringen dette har i fagforståelse står også i fokus.

Ingen

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever selvstendig arbeid og aktiv deltagelse i faglig fellesskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i faglig fellesarbeid

Ferdigheten med å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon. Hver student skal derfor delta aktivt på minst 80% av de regulære seminar- og undervisningsaktivitetene i emnet.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene opp studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt faglige og didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

For studenter på programmet master grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres

• Gruppevis muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra klassen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 2 og arbeid med praktisk RLE-undervisning. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For studenter på masterstudium skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Etter at skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semesteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.