M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Gjennom mastergradsoppgaven skal studentene vise forståelse, modning og refleksjon, og bli kvalifisert for fagutviklingsarbeid med relevans for eget fagfelt. Gjennom tilegnelse og syntese av kunnskap fra øvrige deler av studiet skal studentene under veiledning gjennomføre et selvstendig fagutviklings- eller vitenskapelig arbeid. Mastergradsoppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant litteratur og/eller empiriske data som besvarer den problemstillingen studentene har utviklet.

MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag må være bestått for å påbegynne emnet. Alle emner unntatt MAJOPRA4 må være bestått før studentene kan levere mastergradsoppgaven til vurdering.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan anvende kunnskap om forskning og vitenskapelige teorier, og kan identifisere forskningsmetoder relevant for eget masterprosjekt
• kan anvende kunnskap om forskningsprosessen og krav til forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en klar problemstilling relevant for et forsknings- eller fagutviklingsprosjekt
• kan kritisk vurdere valg av teori og metoder i eget prosjekt
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse i faglige drøftinger i eget master prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle problemstillinger, analyser og resultater av egen og andres forsknings- og utviklingsprosjekter, både til brukere og fagfellesskapet
• kan gjennomføre et avgrenset, selvstendig fagutviklings- eller forskningsprosjekt i tråd med gjeldende krav til forskningsetikk

Studiet er normert til to år på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår.

Masterstudiet er nett- og samlingsbasert. Samlingene er heldagsseminarer. Plan over undervisning legges ut på universitetets digitale læringsplattform ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan).

Studentene forventes å delta i alle undervisningsaktiviteter. Studiet vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike emnene. Studenten vil bli presentert for pågående forskningsprosjekter. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene og at de forbereder seg til neste samling.

Innlevering av oppgaver og kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via universitetets digitale læringsplattform.;

I flere emner kan barnehagen inngå som læringsarena og brukes for utforsking og eksperimentering sammen med aktuelle barnegrupper.

Master i barnehagekunnskap gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanning. I studieprogrammet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner. Deltakelse i, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål med studiet.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Enkelte emner har krav om deltakelse i faglige aktiviteter. Se den enkelte emneplan for utfyllende informasjon.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende:;Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god:;Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God:;Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig:;Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått:;Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått:;Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått:;Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018 ; ;

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. desember 2019