MBH4240 Supervision in Early Childhood Education and Care Institutions as Learning Organisations Course description

I utvikling av en lærende barnehage står veiledning som tilnærming og arbeidsmåte sentralt. Både styrere og pedagogiske ledere har ansvaret for å lede og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen (KD, 2017). I Strategi for barnehagekvalitet 2021 -30 «Barnehager mot 2030» understrekes det at barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede de andre ansatte i tråd med rammeplanens innhold og oppgaver (KD, 2021, s. 15). Gjennom veiledning kan kvaliteten i det pedagogiske arbeidet styrkes og utvikles, både gjennom individuelle og kollektive læringsprosesser. Emnet tar for seg teori og forskning knyttet til ulike tilnærminger til veiledning. Veiledning i personalgrupper i barnehager kan bidra til kompetanse- og profesjonsutvikling. Det bidrar også til å utvikle økt refleksjon over veilederrollen og didaktisk kompetanse knyttet til gjennomføringen av veiledningsforløp.

Barnehagen som lærende organisasjon er forankret i barnehagesektorens styringsdokumenter (KD, 2017). En lærende barnehage er en barnehage som klarer å endre seg og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Ledere i barnehagen skal utvikle egen organisasjon når det gjelder strukturer, prosesser og systemer, samt kultur som bidrar til organisasjonslæring. Emnet vil bidra til økt kunnskap om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap som grunnlag for utvikling av ny kompetanse og høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet (KD, 2021, s.5).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innen veiledningsfeltet
• har avansert kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon
• har avansert kunnskap om profesjonelle læringsfellesskap og veiledningens plass i utviklingen av en lærende barnehage
• kan anvende kunnskap om veiledning for å fremme kvalitets- og kompetanseutvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte lede, analysere og kritisk reflektere over en veiledningssamtale og et veiledningsforløp
• kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over egen veilederrolle
• kan analysere og forstå hvordan veiledningsstrukturer kan bidra til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon
• kan vurdere og gjøre bruk av ulike tilnærminger til veiledning for å styrke kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante veilednings- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning i ulike kontekster
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor veiledningsfeltet

A - F

Undervisningen gjennomføres i en veksling mellom forelesninger, veiledningsøvelser, diskusjoner, gruppearbeid, litteraturseminarer o.l. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen og det forutsettes av studentene forbereder seg til samlingene.

Emnet Kultur, lek og læring er et teoretisk og praktisk emne, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering. Emnet skal videreutvikle forståelsen av samspillet mellom lek og læring, kunst, kultur og natur og hvordan dette kommer til uttrykk i et mangfoldig samfunn.

Emnet sikter mot å gi en utdypet forståelse for å møte barns undring og utforsking, med fagkunnskap og med kompetanse i å utvikle pedagogiske miljøer for lek og læring. Videre utdyper emnet hvordan både kulturen og naturen er arenaer for allsidige kroppslige, sosiale, emosjonelle og kognitive erfaringer og bærekraftig praksiser. Emnet vektlegger barns mangfoldige lek og læring, og hvordan lekens kreative og rasjonelle sider kan møtes og utvikles gjennom improvisasjon og planlegging. Emnet vil også studere kulturbegrepet i vid forstand, og analysere sammenhenger mellom lek, læring og danning i lys av nyere forskning.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barns mangfoldige lek, læring, eksperimentering, utforsking og filosofering
• har avansert kunnskap om barnehagen som arena for kroppslige, emosjonelle, kognitive, sosiale og relasjonelle erfaringer
• har inngående kjennskap til hvordan barn opplever og tar i bruk natur, kultur, rom og stederi sine omgivelser
• har inngående kjennskap til temaet bærekraft i barnehagen  

Ferdigheter

Studenten

• har spesialiserte ferdigheter i å fremme barnehagen som en arena for kultur- og naturopplevelser og allsidig lek og læring
• har særlige ferdigheter i å tilrettelegge og videreutvikle lek inne og ute, og vurdere barnehagens fysiske og estetiske utforming
• kan analysere sammenhenger mellom lek og læring, samt drøfte disse begrepene på et avansert nivå og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor slike temaer
• kan bruke og evaluere forskningsmetoder som er relevante for emnet og også selv analysere teorier, metoder og andres fortolkninger

Generell kompetanse

Studenten kan

• Kan artikulere, begrunne og verbalt formulere sine ideer om  kultur, lek og læring i barnehagen
• Kan analysere relevante didaktiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til barns lek og læring
• Kan reflektere rundt, og analysere, barnehagens ulike praksiser i lys av nyere forskning
• Kan bidra, vurdere og tenke nytt om barnehagens lekemiljø og barnehagen som kulturarena, barns fysiske miljø og bærekraftige praksiser

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene. Undervisningen veksler mellom forelesninger og praktisk arbeid som blant annet tar utgangspunkt i materialer, lyd, stemme, bevegelse og rom. Kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via universitetets digitale læringsplattform eller andre egnede medier. 

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal anvende spesialiserte kunnskaper hentet fra temaene i emnet. Videre skal studentene anvende erfaringene fra arbeidskravet til eksamen.

Studentene skal lage et individuelt skriftlig fagnotat med selvvalgt tema. Et utkast presenteres først for lærere og medstudenter. Tilbakemeldingene fra presentasjonen danner grunnlag for videre arbeid med fagnotatet.  Det skriftlige fagnotatet har et omfang på 2000 ord +/- 10 % og danner grunnlag for eksamen.   

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Eksamen åpner for ulike tekstsjangre/skrivestiler (f.eks. IMRaD-form, teoretiske tekster og vitenskapelig essay med bruk av dikt, skjønnlitterær prosa, narrativer/praksisfortellinger). Individuell skriftlig hjemmeoppgave på 4000 ord +/- 10 %. Litteraturlisten kommer i tillegg. Oppgaven skal bygge på arbeidskravet.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.