EPN-V2

M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i barnehagekunnskap
Valid from
2023 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Target group

Master i barnehagekunnskap er et studium som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Admission requirements

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Learning outcomes

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
  • har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
  • generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
  • bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
  • anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
  • skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Content and structure

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 stp)

Tredje semester

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Prosjektskissen til masteroppgaven utarbeides dette semesteret.

Femte, sjette, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av fjerde semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

Studieretning: Barnekultur

2. semester

Studieretning: Barnehageledelse

Studieretning: Barnehagepedagogikk

Studieretning: Den mangfoldige barnehagen

2nd year of study

Studieretning: Barnekultur

3. semester

4. semester

Studieretning: Barnehageledelse

3. semester

Studieretning: Barnehagepedagogikk

3. semester

Studieretning: Den mangfoldige barnehagen

3. semester

4. semester

3rd year of study

5. semester

6. semester

4th year of study

7. semester

8. semester

Teaching and learning methods

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på internett som medium for læring. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Å skape gode læringsprosesser gjennom de nye mediene krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse med organisasjonsutvikling. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for IKT-basert læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digital læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digital læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Studiet er videre begrunnet i behov for lærere i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig i forhold til et område i stadig og rask forandring.

Gjennom masterstudiet i digital læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise i programfagene informasjonsteknologi i videregående opplæring og utvikle kreative løsninger for digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Fullført studium gir graden Master i digital læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design.

Internationalisation

Studiet retter seg først og fremst mot lærerstudenter og lærere som ønsker å spesialisere seg i digital læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering av skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for en slik fordypning.

Work requirements

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp: 

  • 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
  • 3-årig eller 4-årig lærerutdanning 
  • Annen relevant grad (annet relevant utdanningsløp) på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde minst 15 studiepoeng (sp.) fordypning i pedagogikk og 15 sp. digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innenfor oppgavefeltet digital læringsdesign. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende.

For 50 % av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Assessment

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digital læringsdesign
  • kan anvende kunnskap om digital læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
  • kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere eksisterende teorier og metoder for digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
  • kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digital læringsdesign på en selvstendig måte
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Other information

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. desember 2019