MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, og hvilke argumenter de bruker, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet. 

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn er sentrale i dette emnet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnsmessige og politiske endringer. Emnet belyser barnehagens funksjon og innhold, profesjonens posisjon og barnehagelæreres rolle i faglige diskusjoner og i samfunnsdebatten. Kunnskap om og refleksjon over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken, vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og forståelsen av pedagogiske kjernebegreper som lek, danning, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikken, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner. 

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse og profesjonsetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter. 

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• har grunnleggende kunnskap om profesjoner generelt og avansert kunnskap om barnehagelærerprofesjonen spesielt  
• har inngående kunnskap om barnehagelæreren som profesjonsutøver i lys av aktuelle faglige og politiske spørsmål som angår barnehagen 
• har inngående kunnskap om pedagogisk grunnlagstenkning og profesjonsetiske spørsmål 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan identifisere, analysere og reflektere omkring aktuelle spørsmål relatert til barnehagen som samfunnsinstitusjon og pedagogisk virksomhet 
• kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske grunnbegreper som lek, læring, danning og omsorg 
• kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv 
• kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan analysere og drøfte ulike faglige tilnærminger til barnehagelærerprofesjonen ved å se sammenhengen mellom politikk, profesjon og pedagogikk 
• kan reflektere kritisk over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte temaer 
• kan kommunisere muntlig og skriftlig om pedagogiske grunnlagsspørsmål og profesjonsfaglige temaer både innenfor fagfeltet og overfor allmennheten 

Eksamen består av to deler:

• Individuell skriftlig hjemmeoppgave på 3500 ord (+/- 10 %) over oppgitt tema
• Individuell muntlig eksamen basert på materiale fra arbeidskravene (omfang om lag 25 minutter)

Eksamen resulterer i én samlet karakter. Samlet karakter generes kun hvis begge deler er bestått.

Ny/utsatt eksamen

Hvis en av eksamensdelene vurderes til ikke bestått, eller det er dokumentert sykdom, gjennomfører kandidaten den delen av eksamen som ikke er bestått. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av del 1 av eksamen. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave. Ved ny/utsatt eksamen vil del 1 av eksamen bli presentert kun for sensorene.

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse. 

Språk- og fortellingsmangfold er en del av barnehagehverdagen; barna er på ulike stadier i sin språkutvikling og de har ulike repertoarer av språk og dialekter. I tillegg har barna erfaringer med ulike fortellingsunivers, sjangre, formidlingsformer og medier: barnelitteratur, eventyr og religiøse fortellinger, prosa, dikt og sanger, kapittelbøker, bildebøker og animasjonsfilmer, høytlesning, gjenfortelling og improvisasjon, osv. Barnehagen skal åpne for forståelse og legge til rette for dialog og medvirkning. Fortellinger inviterer til fellesskap og forståelse og gir rom for samspill og dialog.

I dette emnet skal studentene arbeide med språklig mangfold og teorier om barns språklige utvikling med fokus på flerspråklighet. Studentene vil få reflektere over egne språklige erfaringer og diskutere disse i lys av kategorier som språk, dialekt, variant og aksent. Studentene skal reflektere over hvilke forståelser av språk, språkutvikling og språkmangfold som ligger til grunn for barnehagens praksis.

Videre skal studentene i dette emnet utforske et mangfold av fortellinger fra ulike kontekster og i ulike formater. I arbeidet med fortellingsdidaktikk og formidling vil studentene lære om ulike innfallsvinkler til fortellinger, øve seg som fortellere og diskutere fortellinger i barnekultur, populærkultur og religion.

Studentene vil undersøke digitale verktøy til produksjon av fortellinger, til formidling av fortellinger og som kilder til fortellinger. Emnet omfatter spørsmål om etikk, dømmekraft og refleksjon som reises når teknologi blir en del av barnehagens arbeid med flerspråklighet og fortellingsmangfold.

Emnet inngår som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike teoretiske innfallsvinkler til språklig mangfold
• har avansert kunnskap om barns språkutvikling
• har inngående kunnskap om fortellingsanalyse, fortellingsdidaktikk og barns fortellinger
• har kunnskap om fortellingsmangfold i barnelitteratur, barnekultur og kulturelle og religiøse tradisjoner
• har kunnskap om teorier om multimodalitet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og reflektere over barns språkutvikling med utgangspunkt i teorier om språk og språkmangfold
• kan analysere og reflektere over barnehagens språkmiljø og lede arbeid med fokus på språk og fortellingsmangfold
• kan lede skapende prosesser i samspill med barn og ansatte der barn får erfaring med å fortelle i ulike formater
• kjenner konkrete metoder for digital formidling av fortellinger i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for et godt, inkluderende og variert språkmiljø for alle barn
• kan legge til rette for at barnehagepersonalet involveres i arbeid med fortellinger for, med og av barn.
• kan formidle fagstoff om flerspråklighet og fortellingsmangfold både til egen personalgruppe og til barnehagefeltet

Undervisningen gjennomføres i en veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, studentpresentasjoner og seminarer o.l. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og prøver ut verktøy, modeller og redskaper introdusert i samlingene.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Studentene oppretter en blogg der de skal dokumentere ulike deler av arbeidet de gjør i emnet. De skal jobbe med bloggen gjennom hele semesteret dokumentere arbeidet sitt i emnet. Studenten skal publisere minimum fire innlegg på egen blogg. Innleggene skal inkludere et utvalg modaliteter (bilde, tekst, film, hyperlenker, osv).
2. Studentene skal produsere en podkast-episode om språkmangfold på 15 minutter. Episoden skal legges i bloggen.
3. Digital fortellingsproduksjon med barn. Sluttproduktet skal gjøres tilgjengelig i bloggen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke til studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.