EPN-V2

MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Course name in Norwegian
Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk
Study programme
M. Phil Programme in Early Childhood Education
M. Phil Programme in Early Childhood Education
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2023/2024
Curriculum
SPRING 2024
Schedule
Course history

Introduction

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, og hvilke argumenter de bruker, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet. 

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn er sentrale i dette emnet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnsmessige og politiske endringer. Emnet belyser barnehagens funksjon og innhold, profesjonens posisjon og barnehagelæreres rolle i faglige diskusjoner og i samfunnsdebatten. Kunnskap om og refleksjon over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken, vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og forståelsen av pedagogiske kjernebegreper som lek, danning, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikken, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner. 

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse og profesjonsetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter. 

Required preliminary courses

Ingen

Learning outcomes

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

 

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Content

Innholdet i dette emnet omfatter kunnskap om teoretiske perspektiver ved kvalitet, kompleksiteten i hverdagsliv og barns vilkår i barnehager.

  • Diskurser om barn, barndom og barnehage
  • Kvalitet i barnehagen i lys av internasjonal og nasjonal forskning
  • Etikk i barnehagens hverdagsliv, barnehagens verdigrunnlag, barns livskvalitet og livsmestring
  • Hverdagsliv: Ulike teoretiske tilnærminger på lek, læring og omsorg
  • Materialitet, kropp, sted, rom og tid
  • Barnehagen som arena for barn under tre år
  • Overganger og ritualer i barns hverdagsliv
  • Inkludering, vennskap og samspill

Teaching and learning methods

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse. 

Course requirements

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer

Assessment

Studenten skal skrive en skisse til individuell oppgave, som danner grunnlag for eksamen. Studenten velger selv tema for denne skissen med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur, 1200 ord +/- 10 %. Litteraturliste kommer i tillegg. Det gis veiledning i skriveprosessen.

  • Skissen skal presenteres i et obligatorisk felles dagsseminar (midtveis i emnet).

Skissen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Dersom studenten er forhindret fra å delta på seminaret, må skissen presenteres etter avtale med emneansvarlig. 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Permitted exam materials and equipment

Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven er en bearbeidet og utvidet versjon av den godkjente skissen fra arbeidskravet. Oppgaven skal være på 4000 ord (+/- 10%) Litteraturliste kommer i tillegg.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.

Grading scale

A - F

Examiners

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.