MBH4280 Culture, Play and Learning Course description

Emnet Kultur, lek og læring er et teoretisk og praktisk emne, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering. Emnet skal videreutvikle forståelsen av samspillet mellom lek og læring, kunst, kultur og natur og hvordan dette kommer til uttrykk i et mangfoldig samfunn.

Emnet sikter mot å gi en utdypet forståelse for å møte barns undring og utforsking, med fagkunnskap og med kompetanse i å utvikle pedagogiske miljøer for lek og læring. Videre utdyper emnet hvordan både kulturen og naturen er arenaer for allsidige kroppslige, sosiale, emosjonelle og kognitive erfaringer og bærekraftig praksiser. Emnet vektlegger barns mangfoldige lek og læring, og hvordan lekens kreative og rasjonelle sider kan møtes og utvikles gjennom improvisasjon og planlegging. Emnet vil også studere kulturbegrepet i vid forstand, og analysere sammenhenger mellom lek, læring og danning i lys av nyere forskning.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barns mangfoldige lek, læring, eksperimentering, utforsking og filosofering
• har avansert kunnskap om barnehagen som arena for kroppslige, emosjonelle, kognitive, sosiale og relasjonelle erfaringer
• har inngående kjennskap til hvordan barn opplever og tar i bruk natur, kultur, rom og stederi sine omgivelser
• har inngående kjennskap til temaet bærekraft i barnehagen  

Ferdigheter

Studenten

• har spesialiserte ferdigheter i å fremme barnehagen som en arena for kultur- og naturopplevelser og allsidig lek og læring
• har særlige ferdigheter i å tilrettelegge og videreutvikle lek inne og ute, og vurdere barnehagens fysiske og estetiske utforming
• kan analysere sammenhenger mellom lek og læring, samt drøfte disse begrepene på et avansert nivå og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor slike temaer
• kan bruke og evaluere forskningsmetoder som er relevante for emnet og også selv analysere teorier, metoder og andres fortolkninger

Generell kompetanse

Studenten kan

• Kan artikulere, begrunne og verbalt formulere sine ideer om  kultur, lek og læring i barnehagen
• Kan analysere relevante didaktiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til barns lek og læring
• Kan reflektere rundt, og analysere, barnehagens ulike praksiser i lys av nyere forskning
• Kan bidra, vurdere og tenke nytt om barnehagens lekemiljø og barnehagen som kulturarena, barns fysiske miljø og bærekraftige praksiser

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene. Undervisningen veksler mellom forelesninger og praktisk arbeid som blant annet tar utgangspunkt i materialer, lyd, stemme, bevegelse og rom. Kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via universitetets digitale læringsplattform eller andre egnede medier. 

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal anvende spesialiserte kunnskaper hentet fra temaene i emnet. Videre skal studentene anvende erfaringene fra arbeidskravet til eksamen.

Studentene skal lage et individuelt skriftlig fagnotat med selvvalgt tema. Et utkast presenteres først for lærere og medstudenter. Tilbakemeldingene fra presentasjonen danner grunnlag for videre arbeid med fagnotatet.  Det skriftlige fagnotatet har et omfang på 2000 ord +/- 10 % og danner grunnlag for eksamen.   

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt. Det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere studenter skriver masteroppgaven sammen. Dersom flere skriver sammen, skal fordeling av ansvar og omfang godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.