M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Gjennom tilegnelse og syntese av kunnskap fra øvrige deler av studiet skal studentene under veiledning gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en mastergradsoppgave. Mastergradsoppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant litteratur og/eller empiriske data som besvarer den problemstillingen studentene har utviklet.

MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag må være bestått;for å påbegynne emnet. Alle emner unntatt MAJOPRA4 må være bestått før studentene kan levere mastergradsoppgaven til vurdering.

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for heltidsstudenter

Første semester

Består av to obligatoriske emner

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester

Består av to emner innen valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av andre semester.

I tredje semester starter arbeidet med masteroppgaven.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør inntil 30 studiepoeng.

Fjerde semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele tredje semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnekultur skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om relevant forskning, vitenskapelige teorier og forskningsmetoder for å arbeide med et avgrenset forskningsspørsmål innen jordmorfag
• kan anvende anerkjente vitenskapelige metoder for å gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt
• har inngående forståelse av datainnsamling og de vanligste formene for kvantitativ og kvalitative dataanalyser
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og formelle krav til forskningsprosjekter

Ferdigheter

Studenten kan:

• formulere en klar problemstilling for materialet som skal benyttes
• vise forståelse av forholdet mellom teoretisk rammeverk og det aktuelle empiriske materiale eller teoretiske funn
• gjennomføre metodologiske overveielser og analyser og konkludere på en måte som demonstrerer forståelse
• kommunisere jordmorfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
• utvikle et forskningsdesign og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende vitenskapelige og forskningsetiske normer
• kritisk analysere teorier og metoder og anvende disse til å strukturere et faglig resonnement

Generell kompetanse

Studenten:

• har kompetanse til å initiere og gjennomføre avgrensede forskning- og utviklingsprosjekter i fremtidig yrkesutøvelse
• kan utforme, igangsette og gjennomføre mindre studier
• kan vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for vitenskapelige undersøkelser
• kan formidle resultater av egen og andres forskning
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i nytenkning og videreutvikling av jordmorfaget
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Mastergradsoppgaven

Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet vitenskapelig- eller utviklingsarbeid og skrives i gruppe på to studenter. I særskilte tilfeller kan det søkes om å skrive alene. Oppgaven skal bygge på en problemstilling, et tema eller en hypotese som er relevant for jordmorfaget. Oppgaven kan inngå som en avgrenset, men selvstendig del av interne eller eksterne forsknings- eller fagutviklingsprosjekter.

Masteroppgaven kan skrives som monografi, vitenskapelig artikkel eller en klinisk retningslinje, prosedyre, informasjonsbrosjyre eller informasjonsvideo. Datainnsamling og bearbeiding av data i forbindelse med masteroppgaven vil for enkelte studenter skje i andre land, noe som gir mulighet til et bredere og globalt perspektiv på kvinners seksuelle og reproduktive helse.

Aktuelle forskningsdesign og datakilder for mastergradsoppgaven

• Empirisk tilnærming: studenten kan velge kvalitative eller kvantitative forskningsdesign.
• Forskningsbasert fagutviklingsprosjekt med utgangspunkt i kliniske retningslinjer, etablert klinisk praksis eller brukererfaringer relatert til jordmors funksjons- og ansvarsområde

Systematisk litteraturstudie

Emnet gjennomføres med følgende arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, individuelt arbeid og gruppearbeid, skriftlig og muntlig presentasjon av prosjektbeskrivelse og masteroppgaven, seminar hvor studenten oppøver evne til vitenskapelig argumentasjon og kritisk refleksjon av eget og medstudenters arbeid gjennom opponentskap, samt veiledning. Disse arbeids- og undervisningsformer kommer til uttrykk gjennom tre seminar som arrangeres i løpet av emnet. Seminarene har fokus på metodologiske og substansielle problemstillinger. Studentene skal presentere og diskutere sine masteroppgaver i et større forum og med ulike aktører, som medstudenter, forskere, evt. andre prosjektmedarbeidere. Sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov, og det vil legges til rette for ytterligere metodisk opplæring gjennom forelesninger. Studenten skal delta aktivt i forelesninger og seminarer.

Veiledning

Studenter og veileder utformer en veiledningskontrakt som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Studentene har rett til inntil 10 timers veiledning på mastergradsoppgaven (inkludert eventuelt veiledning på prosjektskisse). Hver gruppe får tildelt en hoved- og evt. en biveileder. Studenten i tillegg få veiledning i tre seminarer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Prosjektskisse. Formålet er at studenten skal beskrive en overordnet plan for gjennomføring av prosjektet og sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer. Omfang: Inntil 1500 ord. Prosjektskissen skal godkjennes av to veiledere. Studenten kan ikke gå videre i emnet før prosjektskissen er godkjent.

2. Presentasjoner og opponentskap på tre interne seminar. Fravær ved disse seminarene må tas igjen ved at presentasjonen gjennomføres for veiledere. Arbeidskravet må være godkjent før studenten får levere masteroppgaven til sensur.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende:;Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god:;Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God:;Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig:;Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått:;Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått:;Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått:;Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Skriftlig masteroppgave i gruppe på to studenter. Det skal gjøres rede for gruppeprosessen i utarbeidelsen av masteroppgaven i et vedlegg på 1 (èn) side.

Masteroppgavens innhold og størrelse ved de ulike formene:

• Monografi: En monografisk oppgave skal være på inntil 15000 ord
• Vitenskapelig artikkel: oppgaven skal omfatte et manuskript i form av minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i et relevant vitenskapelig tidsskrift, samt et fordypningsnotat/kappe som utdyper de teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Oppsett, struktur og omfang på artikkelen skal følge retningslinjer i det aktuelle tidsskriftet, og kappen skal ha et omfang på inntil 7000 ord
• Retningslinje, prosedyre, informasjonsbrosjyre eller informasjonsvideo. Oppgaven skal inneholde et fordypningsnotat/kappe på inntil 10000 ord som utdyper de teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for produktet