M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for heltidsstudenter

Første semester

Består av to obligatoriske emner

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester

Består av to emner innen valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av andre semester.

I tredje semester starter arbeidet med masteroppgaven.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør inntil 30 studiepoeng.

Fjerde semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele tredje semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnekultur skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Studentene forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til;Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon, jf. § 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften.

Arbeidsmåter i første studieår

Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen.

Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året.

Undervisning

Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på læringsplattformen ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan).

Kollokvier

I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere.

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere.

Seminarene har krav om tilstedeværelse.

Litteraturstudium

Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum.

Arbeidsmåter i andre studieår

Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt stu­denten velger. Studenter som har fullført første års studium, får oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder.

Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering.

Undervisning

I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent.;

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven.

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved OsloMet.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbytte danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp

Øvrige emner

• Valgfri forsterkning (20 stp)
• Valgfri fordypning (30 stp)
• Bacheloroppgave (15 stp)

Oppbygging:

1. studieår:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Praksisopplæring 40 dager, 20 dager høst og 20 dager vår

2. studieår:

• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Valgfri forsterking (KKK, NHB, STM) 20 stp
• Praksisopplæring 35 dager, 20 dager høst og 15 dager vår

3. studieår:

• Valgfri fordypning (30 stp)
• Bacheloroppgave (15 stp)
• Praksisopplæring 25 dager vår

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.