MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Barnehagen er en møteplass for mennesker med ulik bakgrunn. Barnehagen er også en institusjon der ulike verdier skal omsettes i praksis og rettigheter forvaltes. Hvordan dette møtet blir, er avhengig av et kompetent personale. Det krever kjennskap til kulturelt og religiøst mangfold i samfunnet, hvordan dette kommer uttrykk i barnehagen samt hvordan barns identitet utvikles i skjæringspunktet mellom religion, kultur, klasse og kjønn. Barnehagelærere må ha bevissthet om at enkle spørsmål ofte har kompliserte svar. Hva forbinder vi med begrepet mangfold? Hvem er «vi» i barnehagen? Hva er kulturell tilhørighet? Hva er rasisme, og finnes det i barnehagen? Hvilken plass har religionen i barnehagen? Må alle som jobber i barnehagen håndhilse?

;

Identitet og mangfold er komplekse og abstrakte begreper. Samtidig er det i konkrete møter at barns identitet utvikles. Emnet gir en utvidet forståelse av mangfold og identitetsutvikling. I dette emnet gis studenten konkrete kunnskaper som bygger en bro mellom abstrakte begreper og konkrete situasjoner. Studenten får kunnskap om politikk på religions- og integreringsfeltet som legger føringer for barnehagen, og teori som kan anvendes til å forstå og analysere barnehagen i et mangfoldig samfunn. Anerkjennelse av ulike aspekter ved barns identiteter er avgjørende for tilhørighet til et fellesskap, med muligheter for medvirkning og deltagelse.

Emnet Barn, kunst og kultur er et teoretisk og praktisk emne, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering.

Emnet belyser sammenhenger mellom barns lekuttrykk og andre kunst- og kulturuttrykk. Barn, kunst og kultur speiler den mangfoldige verden barn til enhver tid er en del av. Forståelser av barndom og syn på barn en viktig del i emnet. Barn utvikler sin egen kultur gjennom møter med verden rundt hvor kultur og natur utgjør viktige bestanddeler.

Gjennom ulike tilnærminger til barnekulturbegrepet legger emnet opp til drøftinger av barnehagen som kunst- og kulturarena. Demokratisering av kunst og kultur er et viktig grunnlag for deltakelse, sameksistens og samtidig eksistens, samt for utviklingen av et barnekulturelt fortolkningsfellesskap.

Kommunikasjon er kunstens fremste formål. Emnet gir en praktisk og teoretisk kunnskap om barns språklige uttrykk, samt håndtering av og bevissthet om det kulturelle og kunstneriske mangfoldet i et medialisert samfunn.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sammenhengen mellom ernæring og kosthold i et samfunnsperspektiv og kan vise eksempler på hvordan de ulike restaurant- og matfagene kan påvirke utviklingen av et sunnere kosthold i tråd med gjeldende regelverk og styringsdokumenter
• kjenner læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
• kjenner til kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv
• har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor restaurant- og matfag

Ferdigheter

Studenten

• kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede yrkesrelevant undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning
• kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner
• kan anvende og utvikle sin yrkesfaglige, digitale, yrkesdidaktiske og matfaglige i kompetanser i yrkesopplæringen
• kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesdidaktiske problemstillinger innen ernæring og kan formidle fagstoff innen ernæring og kosthold skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter
• kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

;

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Eksamen er en individuell skriftlig semesteroppgave som bygger på arbeidskravene. Omfang skal være 3500 ord +/- 10 prosent eksklusiv referanseliste. Veiledning vil bli gitt i skriveprosessen.

Ingen

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskaper om ulike barndomsdiskurser og innsikt i vilkår for barnehageutvikling
• har avansert kunnskap om forskning om kvalitet i barnehager
• kan analysere sentrale aspekter ved barnehagers hverdagsliv, barns posisjoner og rettigheter samt barnehagen som arena for relasjonsbygging, inkludering, livskvalitet og livsmestring.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon.
• kan analysere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på forskning som berører barns hverdagsliv i barnehagen, trivsel og utviklingsmuligheter.
• kan vurdere etiske dilemmaer i tilknytning til kompleksiteten ved profesjonsutøvelse i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere relevansen av aktuell forskning om barnehagen som oppvekst- og erfaringsarena for alle barn i et inkluderende hverdagsliv
• kan analysere sentrale teoretiske perspektiver på kvalitet og hverdagsliv i barnehager.
• kan identifisere og faglig argumentere for nye forskningsspørsmål med relevans for barnehagesektoren.