MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn utfordres i studiet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnspolitiske endringer og i et komparativt perspektiv. Emnet belyser barnehage-læreres rolle i forsknings- og samfunnsdebatter om profesjonens posisjoner og barnehagens funksjoner og innhold. Kunnskap om, og refleksjon, over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken i vid forstand, vil vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og utvidet forståelse av pedagogiske kjernebegreper som lek, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikk, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjon og yrkesetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i historiske og samtidige, nasjonale og internasjonale perspektiver, og kan analysere aktuelle faglige og politiske spørsmål knyttet til barnehagen i endring.
• har inngående kunnskap om barnehagepedagogiske grunnspørsmål og kan kritisk reflektere over teoretiske begreper med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte utfordringer.
• kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet og barnehageforskning.

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere, analysere og reflektere aktuelle spørsmål/problemområder relatert til barnehagen som pedagogisk virksomhet og praksis.
• kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske og didaktiske grunnbegreper som lek, læring og omsorg
• kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevansen av aktuell forskning for utvikling av barnehagen som samfunnsinstitusjon, barnehagelærerprofesjonen og for sammenhengen mellom politikk og pedagogikk

• kan kritisk reflektere over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og didaktiske temaer
• kan bruke sine kunnskaper og kommunisere disse skriftlig og muntlig på bakgrunn av faglig integritet og etiske overveielser

Innholdet i dette emnet omhandler sentrale teoretiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon og dilemmaer for profesjonsutøvelse i lys av nasjonale og internasjonale endringsprosesser.

• Politiske og pedagogiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon
• Den nordiske barnehagemodellen i en komparativ sammenheng
• Pedagogisk grunnlagstenkning
• Profesjon og profesjonsetikk
• Didaktiske perspektiver på lek, læring og omsorg

Emnet gir en grundig innføring i hvordan kommunalt og andre offentlig ansatte kan utvikle relasjonskompetanse i møte med innbyggere. Studentene lærer om intervjuteknikk, lytting, coaching og dialog. Fokus er på å håndtere krevende situasjoner, etablere tillit og tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper.

Undervisningsspråk er norsk.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• Tre tekster med utgangspunkt i kursets innhold og litteratur á 800 ord (+/- 10 %) (litteraturliste kommer i tillegg). Ytterligere presisering av tema for tekstene vil bli gitt i forbindelse med undervisningen. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding på tekst. Tekstene danner grunnlag for eksamen

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

¿

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til sentrale teorier om relasjonskompetanse og kommunikasjon
• har grunnleggende kunnskap om intervjuteknikk og lytting
• har kunnskap om hvordan språk og relasjoner påvirker kommunikasjonsklimaet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre enkle intervjuer i møte med brukere
• kan bruke aktiv lytting og grunnleggende coachingteknikker
• kan reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter og forbedringsområder

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gode relasjoner fremmer samarbeid og tillit
• har evner å tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper
• har forståelse for hvordan relasjonskompetanse kan bidra til bedre tjenester

Emnet er samlingsbasert. Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, casearbeid og praktiske øvelser. Det legges vekt på å koble undervisningen til studentenes egne arbeidserfaringer.

Emnet forutsetter at studentene driver selvstudier utenom samlingene.

A - F

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.