M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Dette innebærer at studentens skikkethet vurderes under hele studieperioden.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
• kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
• har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
• har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
• analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
• praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
• har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste

The programme uses work and teaching methods that promote the integration of theoretical knowledge and practical skills. The following work methods are used: lectures, inter-teaching, seminars, group work, written work, practical exercises and practical training. Students are also expected to acquire knowledge through self-study.

Lectures

Lectures are mainly used to introduce new subject matter and to provide an overview of the main elements of the relevant topics. Lectures are also used to go through particularly challenging parts of the syllabus.

Inter-teaching

Inter-teaching will be used as a general work method in some of the theoretical courses. Inter-teaching means that the students read about the topic in advance and discuss the literature in groups. This encourages students to participate in the teaching activities.

Seminars

The university organises compulsory seminars relating to set assignments or issues. These seminars give students an opportunity to develop their cooperation skills and receive feedback on their performance in addition to the academic benefit. Oral presentations by students and discussions are emphasised, and students are given the opportunity to practise their academic formulation skills. The lecturer will attend these seminars to provide feedback and supervision.

Group work

Work on issues and assignments together with other students is intended to promote cooperation between students and support learning of subject matter.

Skills training

Skills are personal knowledge that the individual student develops through trial and personal experience. Skills training takes place in the university’s skills training facilities and in connection with practical training.

Practical training

Practical training will develop the students’ practical skills and is undertaken at different establishments (in municipal health and care services, mental healthcare, substance abuse services, habilitation, rehabilitation, elderly care, early childhood education and care, and the school sector).

Written assignments and the bachelor’s thesis

Through written assignments and the bachelor’s thesis, students will work on research questions, either individually or in cooperation with other students. Students will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written communication. The primary purpose of this is to develop their ability to critically reflect, see elements of the discipline/social education in context and develop a deeper understanding of a topic.

Self-study

The students must personally take responsibility for learning much of the subject matter. The number of hours spent on lectures is relatively low to allow students time for self-study and study groups organised by the students themselves. Study groups have no teacher participation, and serve as a forum where students can support each other's learning.

E-learning

The university uses web-based learning platforms and students are required to have internet access. The students will encounter various digital tools and web-based teaching in some courses in the programme. Such tools include Kahoot, flipped classrooms, podcasts, videos, electronic collaborative writing tools and other digital teaching tools.

Excursions

There will be compulsory excursions in some courses. They are organised to give the students experience that cannot be imparted in lectures, and to put them in close contact with the professional field.

The practical training is intended to help to increase the students' understanding of the relationship between theory and practical work. Practical training is intended to develop the students’ practical skills. Practical training at different practical training establishments will be facilitated to allow the students to learn about the professional role in different contexts. The students will be assigned a practical training supervisor and will receive regular supervision that will include assessment of their suitability and competence. Skills training before the practical training periods will be facilitated.

Compulsory practical training attendance makes up on average 30 hours a week. The student and the practical training supervisor must agree on what days and times the student will take the practical training. The plan must ensure the best possible learning outcomes for the student.

Ulike fagområder integreres i studiet. I programplanen har emner og fag en innbyrdes sammenheng. Det forutsetter at studentene tilegner seg de ulike emnene og fagenes kunnskapsgrunnlag, teorier og begreper. Emnene bygger på hverandre gjennom alle årene. En slik integrering skal bidra til kompetanse i flerfaglig refleksjon og analyse.

For hvert avsluttet emne stilles stadig høyere krav til å integrere fag og faglig tenkning og til å se hvilke muligheter denne kunnskapen gir i faglig praksis. Faglig kontinuitet ivaretas også gjennom prinsippet om spiralpensum. Det vil si at faglig teori som tidligere er arbeidet med, utdypes og bearbeides gjennom alle tre studieenhetene.

Arbeidsformer

Studiet praktiserer varierte og studentaktive arbeids- og undervisningsformer. Studiet krever konsentrert arbeid og engasjement fra studentenes side. Hver student har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters faglige utvikling. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse og bearbeiding, strukturering og formidling stiller krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen. Alle studenter er forpliktet til å holde seg løpende informert om oppdateringer på høgskolens læringsplattform Fronter.

Studentmedvirkning

Studentene velger tillitsvalgte i hvert kull. Utvalgte lærere og tillitsvalgt har jevnlig samtaler om studiesituasjonen i kullet. Studieleder har nedsatt et læringsutvalg som består av studieleder, utvalgte lærere og alle klassetillitsvalgte. Læringsutvalget møtes én til to ganger i semesteret.

Arbeid i grupper

Studentene deltar i lærerstyrte grupper i studiet. Arbeid i grupper gir rom for å utvikle faglig- og innovativ tenkning og personlig profesjonalitet.

Eksempel på grupper:

• Ved studiestart inndeles studentene i basisgrupper. Hensikten er å gi rom for å diskusjon, bearbeiding og opplæring i skriftlig formidling av fagstoffet i mindre grupper. Slik utvikles viktige studieferdigheter. Basisgruppene skaper også tilhørighet og samarbeid mellom studentene. Gruppene veiledes av lærer.
• Prosjektarbeid i andre studieenhet forgår i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Prosjekt er en fordypning i et selvvalgt tema relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder.
• Trening i profesjonelle samtaler i første og andre studieenhet er organisert i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Studentene øver på praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Dette skjer i form av rollespill (med eller uten videopptak) og påfølgende analyser av den enkelte students samhandling med andre.
• Aktivitetsfagsundervisning foregår i mindre grupper.

Det forventes også at studentene selv organiserer seg i studiegrupper (kollokviegrupper).

Undervisningsformer 

Utdanningen benytter varierte undervisningsformer. Hovedformene er forelesninger, veiledning, samtalebasert seminarundervisning/verksted, øvelsesbasert undervisning som trener ferdigheter i grupper og studentenes egen formidling av kunnskaper og erfaringer til hverandre.

Forelesninger

Forelesningene skal hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet. Forelesningene brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff og bidra med supplement til pensum ved å hente materiale fra flere kilder. For eksempel formidles nyere forskning, det pekes på tverrfaglige sammenhenger eller refereres til debatter i det offentlige rom. Forelesningsformen krever at studentene utfordres og kan bidra med refleksjon, kommentarer og spørsmål.

Veiledning

I studieforløpet veiledes studentene både individuelt og i gruppe. Faglig veiledning gis i forbindelse med skriftlige arbeidskrav, i profesjonelle samtaler, i praksisstudiene, i prosjektarbeid, i arbeidet med bacheloroppgaven og andre studentarbeider. Det forventes at studenter møter forberedt til veiledning.

Obligatorisk undervisning

All undervisning i deltidsårene er obligatorisk. Arbeidsformen på deltidsutdanningens studiesamlinger er en veksling mellom forelesninger og mer verksted/seminarpreget undervisning. For å skape sammenheng mellom studentenes egne praksiserfaringer, selvstudium og forelesninger/seminar må studentene være tilstede. For at denne sammenhengen skal erfares av den enkelte student er all undervisning obligatorisk.

Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the exam. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description. The form of coursework and assessment criteria are described in the individual course schedules.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory in areas that are important for achieving competence as a social educator, and where the student cannot acquire knowledge and skills through e.g. self-study. Therefore, compulsory attendance requirements may apply to lectures, group work, seminars and presentations of different types of work. As rule, a minimum attendance requirement of 80% applies. In some courses, 100% attendance is required. The attendance requirement is stated in the individual course schedules. Students are themselves responsible for ensuring that they meet the attendance requirements.

If a student exceeds the maximum limit for absence stated in the schedule, the lecturer will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for example individual written assignments. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed. Lacking attendance requirements which cannot be compensated might lead to delayed study progression.

Written assignments, practical exercises and tests

Several courses have written assignments, practical exercises and tests as coursework requirements. The student cannot take the ordinary exam if the written assignment, practical exercise or test has not been approved by the stipulated deadline. Deadlines are stated in the individual course schedules.

Unless otherwise stated in the schedule, students have two attempts at having the required coursework approved before the ordinary exam. Students are entitled to a new attempt before the resit/rescheduled exam. Students will not be allowed more than five attempts in total. Lacking approved assignments might lead to delayed study progression.

Exams and practical training are assessed in accordance with the provisions set out in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. See the university's website.

During the programme, the students will be given advice and guidance and their performance will be assessed. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on whether their performance is in line with the programme's requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

All courses conclude with an exam. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

An external programme supervisor scheme exists for the programme, as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. Over a three-year period, the external programme supervisor will carry out the following supervision of the programme: 

• Supervise the assessments given and assessment processes for selected courses in the bachelor's programme
• Evaluate exam questions and assessment criteria for grading in selected courses
• Assess the connections between the programme description's learning outcome descriptions, teaching arrangements and types of assessment
• Give the academic environment feedback and advice that can be used in the ongoing work on quality of education

The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the department's part of the university’s quality assurance system.

The assessment forms and criteria are described in each course description. All exams taken and the title of the bachelor’s thesis will be stated on the diploma.

The exam in Drug Calculations

In the course VERNLEG1/VERNDLEG1 Drug Calculations, 1 credit, the students’ drug calculation skills are tested. To pass the exam, the student must submit a faultless exam paper. The student has three attempts at the exam. If the student does not pass the exam on the third attempt, he/she can apply for a fourth and final attempt.

Progress requirements

The programme’s progress requirements are described in the individual course descriptions.

Assessment of practical training

Practical training is assessed as pass or fail. Assessment is a continuous and compulsory part of practical training. The student and the practical training supervisor cooperate on the assessment of the student's learning outcomes during the practical training. The lecturer participates in the assessment as needed.

If, at any time during a period of supervised practical training, doubt arises as to whether a student will be able to achieve the learning outcomes and pass the practical training period, the student must be invited to a meeting between the affected parties (student, programme representative and a representative of the practical training establishment). In this meeting, the student shall be given written notification or warning that there is doubt about whether he/she will be able to achieve the learning outcomes and pass the period of practical training. This meeting must be held no later than three weeks before the end of the practical training period, and always at such a time that the student has an opportunity to demonstrate satisfactory progress during the remainder of the training period to pass. If, towards the end of the practical training period, the student acts/behaves in a manner that clearly does not give grounds for passing the practical training, the student can nonetheless be awarded the grade fail, even without advance notification.

Midway assessment

The student and practical training supervisor shall together assess the extent to which the student has achieved the learning outcomes during the practical training course. The assessment must give the student insight into and feedback on how his/her skills and knowledge are assessed during the practical training period. The midway assessment shall also clarify what the student should focus on in the final half of the practical training period. The midway assessment is usually given orally halfway through the period of practical training or no later than three weeks before the final assessment. The lecturer participates in the assessment when needed.

Final assessment

The student and practical training supervisor shall together assess the student's total learning outcomes from the practical training period. The student and practical training supervisor write their own final assessments, and the practical training supervisor will provide written feedback in relation to the assessment criteria set out in the Regulations relating to Suitability Assessment in Higher Education. The lecturer participates in the assessment as needed.

Suitability assessment

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of his/her patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the social educator profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Arbeidskrav har som formål å trene på skriftlig og muntlig ferdighet i å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. Arbeidskravene kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. De må leveres til fastsatt frist gitt av faglærer.

I alle studieenheter blir det gitt arbeidskrav. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Oversikt over innlevering og frister gis ved semesterstart.

Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning.

Oppgaveskriving skal gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialpedagogisk arbeid i institusjoner og barneverntjeneste. Det benyttes ulike former for tilbakemelding på arbeidskravene.

Generell informasjon om skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Times New Roman med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Avsnitt markeres med blank linje. Alle sider bortsett fra ev. tittelside skal ha sidetall.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved bachelorutdanningen i barnevern avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket "Bestått / Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent / Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har prosjektperiode i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.