M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

xxxStudieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Mangfold og digitale praksiser og Barnehagen som kulturarena vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
• har kunnskaper om kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
• har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

• er kompetent bruker av norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
• kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
• behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
• kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
• kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan demonstrere innsikt i makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Det første studieåret er felles for begge studieretningene, og består av en innføring i temaer knyttet til norsk tegnspråk og språklig samhandling, studier av tegnspråklige mennesker i norsk og internasjonalt perspektiv, språkholdninger og generelt arbeid med å utvikle egne ferdigheter i norsk tegnspråk. I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget fra første studieår og videreutvikle dette, i en av to ulike studieretninger; tolking eller tegnspråkdidaktikk. I det andre studieåret har studentene emnene språk og kommunikasjon samt etikk og profesjonskunnskap felles, og i det tredje året har studentene felles språk- og kommunikasjonsemner. Studentene på studieretning tolking får i andre studieår en innføring i tolking mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, samt skrivetolking. I tredje studieår går de videre med disse emnene, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, tolking til tegn som støtte for munnavlesning (TSS), yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt. Studentene på studieretning tegnspråkdidaktikk får i andre studieår en innføring i voksnes læring, andrespråkstilegnelse og -vurdering. I tredje studieår får de en fordypning i didaktikk for voksne, lingvistikk, døves transnasjonale nettverk, rådgiving og veiledning.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Første studieår

I første studieår får studentene en innføring i språkvitenskap og språklig samhandling med vekt på tegnspråk. De blir kjent med ulike begreper og tilnærminger til å forstå døve, hørselshemmede, døvblinde og tegnspråklige. De skal opparbeide en bevissthet omkring holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige og få verktøy som hjelper dem å utvikle egne ferdigheter i språklig kommunikasjon. Samtlige emner er felles for alle studenter.

Første studieår består av følgende emner:

Tegnspråk og tegnspråking 1, TEGN1100 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og døve i samfunnet, TEGN1200 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og tegnspråking 2, TEGN1300 (15 studiepoeng), 2. semester

Språkholdninger og språkideologi, TEGN1400 (15 studiepoeng), 2. semester

Praksis 1. år TEGP1000 (0 studiepoeng), 1. semester

Andre og tredje studieår

Andre og tredje studieår bygger videre på kompetansegrunnlaget fra første studieår. Det tilbys to ulike studieretninger; tolking og tegnspråkdidaktikk. Studieretning tolking har som mål å gi kompetanse og ferdigheter i tolking mellom mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med døvblindhet. For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring som involverer talespråk. For disse arbeides det heller med tolking mellom norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon (f.eks. andre tegnspråk). Studieretning tegnspråkdidaktikk har som mål å gi innsikt i andrespråksinnlæring, -undervisning og -vurdering hos voksne. Gjennom fordypning i norsk tegnspråk, lingvistikk og tegnspråkliges nettverk skal studentene gjøres i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og veiledning av voksne som lærer norsk tegnspråk.

Andre studieår:

Felles emner

Profesjonskunnskap og etikk i arbeid med språk, TEGN2300 (15 studiepoeng) 3. semester

Tegnspråklingvistikk, TEGN2400 (15 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tolking

Introduksjon til tegnspråktolking, TEGN2110, 15 studiepoeng, 3. semester

Videregående tegnspråktolking, TEGN2120 (10 studiepoeng), 4. semester

Introduksjon til skrivetolking, TEGN2130 (5 studiepoeng), 4. semester

Praksis 2. år, TEGP2100 (0 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Andrespråkslæring og tegnspråkundervisning for voksne, TEGN2210 (15 studiepoeng), 3. semester

Voksnes læring og læringskultur, TEGN2220 (15 studiepoeng) 4. semester

Praksis 2. år TEGP2200 (0 studiepoeng), 4. semester

Tredje studieår:

Felles emne

Bacheloroppgaven, TEGN3900 (15. studiepoeng), 5. semester

Studieretning tolking

Reflekterende praksis, TEGN3110 (15 studiepoeng), 5. semester

Tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, TEGN3120 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3101 (0 studiepoeng), 5. semester

Skrivetolking, TEGN3130 (10 studiepoeng), 6. semester

Tegnspråktolking, TEGN3140 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år, TEGP3102 (0 studiepoeng), 6. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Lingvistikk for tegnspråklærere, TEGN3210 (15. studiepoeng), 5. semester

International Connections and International Sign Among Deaf People, TEGN3220/INTS6000 (15 studiepoeng), 6. semester

Voksnes læring og flerspråklighet TEGN3230 (15. studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3200 (0 studiepoeng), 6. semester

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk. Et omfattende egenarbeid utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår i et eget emne på 15 studiepoeng. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teori relevant for tegnspråk, tolking og/eller tegnspråkdidaktikk. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. 

Studiets oppbygging for heltidsstudenter

Første semester

Består av to obligatoriske emner

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)
• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester

Består av to emner innen valgt studieretning  

      Studieretning Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)
• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng 

Studieretning Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)
• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng

Studieretning Mangfold og digitale praksiser

• MBH4250 Kulturelt og språklig mangfold (15 studiepoeng)
• MBH4260 Barnehagens digitale praksiser (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)
• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av andre semester.

I tredje semester starter arbeidet med masteroppgaven.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør (30 stp)

Fjerde semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i tredje semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Mangfold og digitale praksiser

Studieretningen mangfold og digitale praksiser ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid, og undersøker hvordan bevegelige begreper som kultur, mangfold, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnekultur skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Studentene kan søke om å få tilbringe femte semester ved et utenlandsk lærested som OsloMet har utvekslingsavtale med, eller delta på emnet International Connections and International Sign. Dette emnet gis i sjette semester, og inngår i studieretningen for tegnspråkdidaktikk. Det kan også tas av studenter på studieretning tolking, men da i tillegg til de andre ordinære emnene i vårsemesteret. Det blir også lagt til rette for at utenlandske studenter kan komme til OsloMet på utveksling og følge emner som er relevante for dem.

Arbeidskrav

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Krav om deltakelse

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

For emnet TEGN3220/INTS6000 International Connections and International Sign Among Deaf People, gjelder andre krav. Se emneplanen.

Se hver;enkelt;emneplan i studiet for informasjon om vurdering og sensur.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet.;Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018