Årsstudium i IT Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot å gi en introduksjon i webutvikling, utvikling av IT-systemer, og samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datarelaterte arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet.

Årsstudiet i IT er et 1-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 60 studiepoeng vil bli tildelt en karakterutskrift som bekreftelse på gjennomført årsstudium.

Studenter som har fullført årsstudiet i IT kan søke om fritak/innpassing for enkeltemner dersom de senere ønsker å ta en bachelorgrad innen IT.

Årsstudiet kan fungere som en introduksjon til informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, og er godt egnet som et supplement til annen utdanning. Gjennom innsikten i eget fagfelt (økonomi, sykepleie, lærerutdanning m.m.) kombinert med forståelse av teknologien og dens muligheter vil kandidatene kunne bidra til god anvendelse av IT i sitt arbeid.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat som har fullført årsstudiet i IT har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om brukeraspekter ved IT• har grunnleggende kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT• har grunnleggende kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for brukergrensesnitt• har kunnskap om nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt • har forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten: • kan planlegge, utvikle, teste og evaluere enkle IT-systemer • kan programmere i PHP • kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer • kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi

Generell kompetanse

Kandidaten: • kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov • kan kommunisere om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper • har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for samfunnet, i organisasjoner og for den enkeltes arbeidsmiljø • har grunnleggende kjennskap til samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng på til sammen 60 stp. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Kull 2024 – Studieåret 2024-2025

1.semester

DATA1100 Teknologi og samfunn for programmerere

DATA1200 Webutvikling og inkluderende design

DAPE1400 Programmering

ADTS1600 Interaksjonsdesign og Prototyping

2. semester

DATA1500 Databaser

DATA1700 Webprogrammering

ADSE1310 Internet of things

Emnet har en analytisk innretning som gjør det anvendbart for sosialfaglige så vel som en rekke andre forskningsformål. Blant annet kjønn, etnisitet, ‘rase’, sosial klasse, alder/generasjon, fysisk/psykisk funksjonsevne og seksuell orientering kan danne grunnlag for etablering av sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige maktrelasjoner og dominansformer. Dermed får de også betydning for grupper og enkeltpersoners handlingsrom og forståelse av seg selv og andre. Diskriminering og marginaliseringsprosesser kan være i spill både på et samfunnsmessig, sosialt og personlig plan. I en rekke profesjonsfelt, bl.a. innen velferd-, helse- og utdanningsfeltene, vil både forskere og praktikere ha bruk for teorier, begreper og analytiske tilnærminger som åpner opp for utforsking av kategoriseringsprosesser så vel som for betydninger av at mennesker har tilhørighet i flere kategorier samtidig.

Hva kan det bety at NAV-klienten er ei ung kvinne eller en eldre mann? At hen har innvandrerbakgrunn eller har fire lyshårede besteforeldre med norsk statsborgerskap? Hvordan forhandler hen etnisitetskategorier og betydninger av disse i møte med aktuelle profesjonsutøvere? Hvordan kan førsteklassingen som trenger rullestol for å bevege seg være «en av gutta» på klassetur eller i gymsalen? Hvordan forstår vi tenåringen som ikke føler seg som den jenta hen oppfattes som? Og hva om hen har samisk bakgrunn? Eller forhandler betydninger av sosial klassetilhørighet? Interseksjonalitets-tilnærminger åpner for å analysere fram de mangeartede dynamikkene som kan konstituere sosiale kategorier og som sosiale kategorier kan produsere.

I dette emnet inngår teoretiske perspektiver og empirisk forskning som undersøker og utfordrer kategorikonstituerende prosesser på (sosial)politisk nivå, som sosiale forhandlinger og som personlige utviklingsprosesser. Faglige tilnærminger som tar tilhørighet til aktuelle sosiale kategorier som analytisk utgangspunkt får plass så vel som arbeider som gjør dynamiske relasjoner mellom kategoritilhørigheter til sitt analytiske fokus.

Ingen forkunnskapskrav

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling • For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etableringstudium-evaluering-kvalitetssystem