Programplaner og emneplaner - Student
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag Programplan
- Engelsk programnavn
- Teacher Education Programme in Practical and Aesthetic Subjects for Years 1–13, Physical Education and Sports
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 300 studiepoeng
- Varighet
- 10 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Design og kommunikasjon i digitale medier er en praktisk-estetisk utdanning som gir kunnskap om digitale medier og visuell kommunikasjon.
Digitale medier har stor betydning for samfunnsutviklingen ved at de i stadig tiltagende grad blir anvendt til formidling innen ulike fag- og yrkesområder. Studiet skal sette studentene i stand til å utforme og formidle budskap i en moderne medieverden.
Studiet er beregnet på studenter som ønsker å utvikle skapende evner, visuell kompetanse og praktisk-estetiske ferdigheter innen digitale medier. I studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende design- og kommunikasjonsprinsipper. Studentene skal lære å mestre digitale verktøy. De lærer kreativ tenkning og problemløsning individuelt og i grupper, noe som gjør dem mer konkurransedyktige i dagens arbeidsmarked, uansett karrierevei.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.
Årsstudiet gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan gi innpass for emner eller inngå som deler i relevante bachelorstudier.
Målgruppe
Målgrupper er trafikklærere og andre som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver, for å sikre videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes nullvisjon. Studiet vil kunne kvalifisere for saksbehandlings-, utrednings- og undervisningsoppgaver i statlig og fylkeskommunal forvaltning, skoleverket, offentlige og private organisasjoner og virksomheter
Opptakskrav
Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:
Generelle bestemmelser
- Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
- Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
- Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
- Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Studiespesifikke bestemmelser
- Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.
Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.
Læringsutbytte
International exchange students, who are admitted to the study programmes at Oslo Metropolitan University (OsloMet) for the current term, will be given priority over other applicants. Other categories of international students who currently follow study programmes at OsloMet, may be admitted to the course provided that there will be available places. Trainees through the ‘Akademisk dugnad’ at OsloMet must be approved by the Section for Internationalisation and must meet the general admission requirements for Higher Education Entrance Qualification.
Admission to the intermediate course requires a passing grade from the beginner’s level course or A1- level language competencies in Norwegian. When applying for admission to the intermediate course, such competencies must be affirmed either by a diploma/course certificate from an A1-level language course or through an interview with the academic coordinator. On the basis of this interview students can either be granted admission to the intermediate course or denied such admission. Applicants who wish to be evaluated on basis of an interview have to contact the academic coordinator within the application deadline. The result of the interview cannot be appealed.
The following categories will not be able to apply for the course:
- Applicants with equivalent or higher language competence
- Other categories of applicants, who are not international students at OsloMet
- Students with ordinary admission to OsloMet
Ranking of qualified applicants
Qualified applicants will be ranked in the following order:
- Erasmus+ students and trainees.
- Exchange students from other exchange programmes.
- Trainees through the ‘Akademisk dugnad’ at OsloMet and have been recommended by the Section for Internationalisation.
- Master’s degree programme students.
Applicants in each category will be ranked according to drawing of lots principle.
Innhold og oppbygging
Studiet er bygget opp med fokus på sentrale temaer som felles basisfag innen trafikk- og yrkespedagogikk, og gir mulighet for spesialisering som reflekterer behov i trafikkopplæringen og i sikkerhetsarbeid. Det kan være knyttet til elever med spesielle behov, aldring, flerkulturelt mangfold m.m.
Pedagogisk individuell veiledning i trafikkopplæringen, TLP6100, (15 SP)
I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter.
Individuell veiledning omhandler grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen, og omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for (praksis)studenten og den nyutdannedes situasjon. Det er fokus på veiledning av enkeltindividet.
Spesialpedagogikk og mangfold i trafikkopplæringen, TLP6200, (15 SP)
Det er mange mennesker med spesielle behov i dagens samfunn. Denne delen legger vekt på å gi studenten kompetanse i trafikkopplæring av elever med særskilte behov for tilrettelegging, og retter fokuset mot utvalgte grupper med særskilte fysiske og mentale behov, samt grupper som trenger språklig tilrettelegging.
Pedagogisk gruppeveiledning i trafikkopplæringen, TLP7100, (15 SP)
I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter. Studentene vil arbeide med veiledningsmetoder rettet spesielt mot grupper med veisøkere. Veiledning av grupper handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser i grupper, metoder og modeller i veiledning og gruppen som læringsarena. Emnet tar også for seg organisasjons- og systemkunnskap og det å være en del av et kollegium.
Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid, TLP7200, (15 SP)
For å møte framtidens behov for trafikkopplæring, med fokus rettet mot et samfunn og et trafikksystem i rask endring, vil denne delen av utdanningen gi studentene innsikt i prosesser og mekanismer i utviklingen, og gi bedre forutsetninger for å møte utviklingen og forme framtidens trafikklærere. Sentrale temaer i emnet er:
Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet
- planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning
- IKT og digitale verktøy i undervisningen
- trafikkpsykologi og elever med spesielle behov
Personlig og sosial kompetanse
- selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
- refleksjon og oppmerksomhet rettet mot seg selv og andre
- yrkesetisk kompetanse
Endrings- og utviklingskompetanse
- endringsbehov i egen og andres undervisning
- planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
- aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer forskning og for trafikksikkerhetsarbeidet
Forsknings- og utviklingsarbeid
- kjennskap til grunnprinsipper innen forskningsmetoder som kan anvendes for å belyse trafikkfaglige problemstillinger
- kvalitet og etikk i utviklingsarbeid
- gjennomføre et utviklingsarbeid
1. studieår
2. studieår
4. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 1
4. semester
Valgfritt fag - Musikk 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Engelsk 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - RLE1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Musikk 1, trinn 5-10
4. semester
Valgfritt fag - RLE1, trinn 5-10
4. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1, trinn 5-10
4. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1, trinn 5-10
4. semester
Valgfrie emner - Emne 7 og emne 8a
4. semester
3. studieår
Valgfrie emner - Emne 7 og emne 8a
Valgfrie emner - Emne 7 og emne 8b
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 1
6. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 2
5. semester
Valgfritt fag - Mat og helse 1
6. semester
Pedagogikk fordypning 1: Spesialpedagogikk
Valgfritt fag - Tegnspråk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Valgfritt fag - Tegnspråk (del 2 av 2)
6. semester
Valgfritt fag - Engelsk 1
6. semester
Valgfritt fag - Engelsk2
5. semester
Valgfritt fag - RLE1
6. semester
Valgfritt fag - RLE2
5. semester
Valgfritt fag - Musikk 1
6. semester
Valgfritt fag - Musikk 2
5. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Naturfag 2
5. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 2
5. semester
Valgfritt fag - Engelsk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Valgfritt fag - Engelsk (del 2 av 2)
6. semester
Valgfritt fag - RLE1
6. semester
Valgfritt fag - RLE2
5. semester
Valgfritt fag - Matematikk (del 1 av 2)
6. semester
Valgfritt fag - Matematikk (del 2 av 2)
6. semester
Valgfritt fag - Musikk 1
6. semester
Valgfritt fag - Musikk 2
5. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Naturfag 2
5. semester
Valgfritt fag - Norsk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
Valgfritt fag - Norsk (del 2 av 2)
6. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 2
5. semester
4. studieår
5. studieår
10. semester
no_oslomet_liferay_portlet_epn_EpnPortlet_v2.programplan.subjects.title.year.6
Arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.
Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.
ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.
SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.
Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.
Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
Praksisstudier
Studiet er nett- og samlingsbasert (hybrid) og tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Du kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må du ha tilgang til pc aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt.
Det enkelte emnet i studieplanen går over et semester med ca. en kveld i uken. Hvert emne er 15 studiepoeng. Hvert emne omfatter 350 arbeidstimer for studentene hvorav om lag 80 timer er undervisning og veiledning med kurslærer på samlinger. De øvrige timene omfatter individuell veiledning, problembasert arbeid i grupper, oppgaveløsning, prosjektarbeid, kommunikasjon mellom kurslærer og studenter.
I studiet blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studiet tar i bruk digitalt verktøy, medier og læringsplattformer som høgskolen til enhver tid har tilgjengelig.
Det utarbeides undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanene. Denne gir nærmere informasjon om arbeidskrav og eventuell undervisning med krav om tilstedeværelse. Videre gir den informasjon om tidsplan for samlinger.
Internasjonalisering
Se studiets emneplan
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
See course plan.
Vurdering og sensur
Godkjent av prodekan ved LUI 17.12.2019
Redaksjonelle endringer 14.12.2020
Øvrig informasjon
Norwegian Language for Foreign Students, Intermediate Level (7,5 ECTS)
Approved by the Academic Affairs Committee at Faculty of Education and International Studies, December 12, 2019.
Course plan valid from fall semester 2020.
Programme Code: NOINT.
Course Code: NOIN6000.