M1GRL2200 RLE 1, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen.

Emnet gir en fordypning i ulike kvalitative analysemetoder og passer for studenter som ønsker å benytte kvalitativ metode i sin masteroppgave. Et sentralt tema er språkets makt, og hvordan ulike tekster i velferdsstaten kan sies å utøve makt over velferdsstatens «brukere». Hvordan en «klient», «beboer» eller «pasient» fremstilles i en journal kan for eksempel få avgjørende betydning for personens videre liv. Studentene vil få trening i praktisk analyse av et konkret materiale, enten tekster av ulike slag, eller kvalitative intervjuer. Målet er å opparbeide kompetanse i forskningsmessig analyse, som også vil være en nyttig forberedelse til analyseprosessen i masteroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har innsikt i

• ulike tekstanalytiske tradisjoner
• ulike teorier om makt og språk
• ulike tekstsjangre med betydning for velferdssamfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan selvstendig

• diskutere anvendeligheten av ulike tekstanalytiske metoder
• analysere ulike velferdstekster
• reflektere over språk og tekst som maktfaktorer innenfor velferdssamfunnet og i eget arbeid

Generell kompetanse

• Studenten kan reflektere kritisk over etiske konsekvenser av kvalitativ forskning og analyse

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og er lagt opp med en kombinasjon av forelesninger og praktisk analysearbeid i grupper og gjennom plenumsdiskusjoner. Studenten får et reflektert forhold til analyseredskapene gjennom selvstendig arbeid med ulike typer tekster.

Det praktiske analysearbeidet foregår i form av to skriveseminar. I forkant av første seminar leverer studenten inn et førsteutkast til essay. Det gis tilbakemelding fra seminaransvarlig på første seminar. I forkant av andre seminar leverer studenten et bearbeidet utkast av eget essay, og leser to medstudenters førsteutkast. På det andre seminaret skal studenten gi skriftlige og muntlige opponentkommentarer på disse. For å få opponentkommentarer og tilbakemelding fra seminarleder, forutsettes deltakelse i begge seminar.

Ingen arbeidskrav og obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er et individuelt essay med utgangspunkt i en selvvalgt foreliggende tekst. I essayet skal studenten analysere den selvvalgte teksten med utgangspunkt i en av analysemetodene på pensum. Valg av analysemetode skal begrunnes ut fra dens anvendelighet i forhold til valgte problemstilling og tekst.

Besvarelsen skal ha et omfang på 10 sider (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av essayet til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.