Programplaner og emneplaner - Student
M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialization in Teaching at Elementary School
- Studieprogram
-
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.
Forkunnskapskrav
Hanne Berit Myrvold
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan analysere faglige problemstillinger og begrunne egne valg i undervisning på barnetrinnet
- har inngående kunnskap om barnetrinnet om kroppsøvingsfagets egenart og fagets rolle og muligheter i tverrfaglig undervisning og tverrfaglig samarbeid
- har spesialisert kunnskap om lek, idrettsaktiviteter, dans, friluftsliv og andre bevegelsesaktiviteter i småskoletrinnet
- kan analysere og vurdere barns ulike bevegelsesmønstre og kan anvende denne kunnskapen i undervisning med spesiell vekt på barnetrinnet
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og vurdere de yngste elevenes ulike forutsetninger for og deltakelse i fysisk aktivitet, og bruke dette som grunnlag for tilpasset / universell undervisning
- kan analysere og tilrettelegge, analysere og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter for elevene på barnetrinnet
- kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i bevegelse
- kan videreutvikle arbeidsmåter, eget bevegelsesrepertoar og kroppslige erfaring for å lede differensiert læringsaktivitet på barnetrinnet
Generell kompetanse
Studenten
- kan kommunisere og samarbeide med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving, fysisk aktivitet og helse
- kan på et avansert nivå kommunisere faglige problemstillinger innenfor kroppsøving, fysisk aktivitet og helse på barnetrinnet med aktører i og utenfor skoleverket
- kan bidra til nytenkning og utvikling i kroppsøving og fysisk aktivitet og helse med utgangspunkt i barns bevegelseskulturer
Innhold
- Skrive og dele logg.
- Løse oppgaver (individuelt - grupper, skriftlig - muntlig) relatert til arbeidsformer og innhold i samlingene.
- Delta på minimum 80 prosent av samlingsdagene.
Arbeids- og undervisningsformer
Målgruppe
Målgruppen for studiet er personer med annen relevant treårig pedagogisk utdanning enn barnehagelærerutdanning, som ønsker å kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen
Opptakskrav
Kvalifiserte søkere må ha bestått én av følgende utdanninger:
- Grunnskolelærer for trinn 1-7 eller tidligere allmennlærerutdanning
- Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
- Spesialpedagog
- Barnevernspedagog
- Kateket
- Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk
- Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.
For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.
Søkere som innvilges studieplass må ha tilsetting i minst 50 prosent i barnehage i studietiden. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver. Følgende overgangsordning gjelder for søkere som tidligere har fått opptak på grunnlag av opptakskravet som gjaldt til og med 2018: Søkere som har bestått ett av emnene som inngår i studieprogrammet barnehagepedagogikk (60 studiepoeng) og som kun skal ta enten emnet småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) eller emnet barnehagepedagogikk (30 studiepoeng), må ha minimum 20 prosent arbeidstilknytning i barnehage i studietiden. Arbeidstilknytning dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver.
Søkere som tidligere har bestått emnet småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) eller barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) kan søke om opptak til programmet med 60 studiepoeng, og søke fritak for emnet de har bestått.
Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Dersom det er flere søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirekotratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold.
Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over tre år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna ha tid og muligheter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende leke- og læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom.
God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for barnehagebarn, krever evne til å utvikle et kvalitativt godt pedagogisk miljø for både barn og personale. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, må ledere i barnehagen kunne skape en kultur for læring og endring. Ledere må derfor ha bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema.
Innholdet i videreutdanningen består av seks hovedtemaer, med flere undertema. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike temaene.
- Lekens uttrykk, vilkår og muligheter
- Sentrale leketeorier, og ulike syn/perspektiver på lek.
- Rom og materiell for lek og læring
- Voksenrollen i lek
- Vennskap
2. Observasjon og pedagogisk dokumentasjon
- Ulike observasjonsverktøy og observasjonsmetoder
- Pedagogisk dokumentasjon
- Personvern og taushetsplikt
- Barns perspektiv
- Lyttende pedagogikk
3. Barns utvikling, danning og medvirkning
- Det helhetlige læringsbegrepet og læringsteorier
- Barnekroppen
- Estetisk utforskning
- Sosial kompetanse
- Bærekraftig fremtid
4. Prosjektarbeid og didaktikk
- Didaktikk
- Praktisk planlegging og gjennomføring med pedagogisk innhold
- Improvisasjon
5. Ledelse og utvikling i en lærende organisasjon
- Barnehagens samfunnsmandat
- Ansvar og roller som ledere i barnehagen
- Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap
- Ledelse av endrings- og utviklingsarbeid
- Veiledning av medarbeidere
- Profesjonsetikk- og maktforhold
- En bærekraftig barnehage
6. Digitale verktøy i barnehagehverdagen
- Digitale refleksjonsverktøy
- Digitale verktøy i arbeid med barnehagebarn
Vurdering og eksamen
Individuell praktisk-muntlig eksamen. Studenten trekker oppgave og planlegger et undervisningsopplegg og leverer en øktplan. 24 timers forberedelsestid. Eksamen inneholder en praktisk-metodisk undervisningsdel med et omfang på 15-20 minutter. Denne følges opp av en muntlig samtale om undervisningsopplegget og øvrige temaer i emnet. Omfang: 10-15 minutter.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden. På gjennomføring av eksamen er øktplan-dokumentet tillatt hjelpemiddel.
Vurderingsuttrykk
Generell studiekompetanse eller tilsvarende.
Sensorordning
- Forelesning, dialog, problembasert læring osv.
- Arbeid i grupper.
- Gi og motta veiledning individuelt og i gruppe.
- Individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
- Skriftlige oppgaver underveis som logg, rapport, refleksjonsnotat, vurdering av elevtekster og læringsmateriell, didaktiske tilrettelegginger osv.
- Bruk av høgskolens elektroniske plattform.
Praksis
Det forutsettes at studentene så langt det er mulig prøver ut ny kunnskap i egen eller andres praksis.