EPN-V2

Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning
Valid from
2024 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Programplanen for Bachelor – yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor – yrkesfaglærer. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Target group

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Admission requirements

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.17.

Learning outcomes

Læringsutbytte er utarbeidet i tråd med rammeplanen. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
  • har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
  • kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
  • har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (trinn 8-13)
  • har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
  • kan vurdere og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokusert tilbakemelding og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
  • kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (trinn 8-13)
  • beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
  • kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
  • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
  • kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
  • kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
  • kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
  • har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  • kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
  • kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Content and structure

Bachelor i yrkesfaglærer er en treårig bachelorutdanning på heltid og har et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne reflekterte, verdibevisste, faglig kompetente, endringsdyktige, utviklingsorienterte og skapende yrkesfaglærere som er med på å sikre kompetansen i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglærerkandidaten skal bidra til å utdanne selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere.

Studiet tilbys i to ulike former:

Heltid med samlinger på campus. Avhengig av studieretning kan det være samlinger på 3-5 dager, ca 1 gang per måned, eller faste ukedager 1-2 dager hver eller annenhver uke

Heltid med samlinger på nett. Avhengig av studieretning. Studiet foregår hovedsakelig som fjernundervisning ved hjelp av digitale læringsplattformer, nettbasert veiledning mm. Det vil også være fysiske samlinger på campus. Undervisningen foregår 1-2 dager hver eller annenhver uke

Studieretninger

Studiet er organisert i følgende ni studieretninger som gir undervisningskompetanse på tilvarende utdanningsprogram i videregående opplæring:

Studieretning bygg- og anleggsteknikk

Som fremtidig yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk skal studenten jobbe med elever og lærlinger som både skal bygge nytt og ta vare på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Yrkesfaglæreren skal ha kompetanse i bruk av menneskelige og materielle ressurser, og ha kunnskap om krav til produkter, arbeidets utførelse, og oppbyggingen av konstruksjoner og anlegg.

Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. HMS er en sentral del av arbeidsutførelsen. Yrkesfaglæreren skal også videreføre kunnskap om bygg og anleggsbransjenes historie, og utvikling av kulturarven som ligger i de ulike yrkene. Læringsarbeid om identitet som verdsetter de etiske grunnprinsippene for bransjen er også sentralt i utdanningen.

Studenten skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Teknologibruken i bygg- og anleggsteknikk er knyttet til digitale programmer og verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, og for å beregne, tegne og kvalitetssikre eget arbeid.

Studieretning håndverk, design og prduktutvikling

Yrkesfaglærerutdanningen i håndverk, design og produktutvikling skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, kritisk tenkning, og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Studentene skal i løpet av studiet opparbeide innsikt i felleselementene til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, men også få oversikt over hva som særpreger yrkene.

De ulike yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Studentene skal derfor utvikle kompetanse i bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Studiet skal også bidra til studentenes kreative utvikling og kjennskap til bruk av relevant teknologi.

I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdannings programmet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov. Fellesundervisningen vil legge vekt på følgende tre materialgrupper; tekstil, tre og metall. Andre materialer vil kunne tilpasses individuelt etter behov.

Studieretning elektro- og datateknologi

Yrkesfaglærerutdanningen i elektro og datateknologi tar utgangspunkt i studentens egen yrkesfaglige kompetanse, for så å videreutvikle den til relevant elektro- og datateknologikompetanse for yrkesfaglærere. Denne kompetansen skal gi grunnlag for å kunne begrunne og utvikle forståelse for dagens og morgendagens systemløsninger i yrkesfagene innen elektro og datateknologi, med særlig vekt på el.-sikkerhet og kommunikasjonssikkerhet i tråd med reguleringer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Andre lovreguleringer og sertifiseringer innenfor flyfag og skip, fiskefartøy og andre flyttbare innretninger skal være i tråd med internasjonale konvensjoner. Studiet legger opp til å utvikle bredde- og dybdekompetanse gjennom enkle, sammensatte og avanserte el-systemer.

I forbindelse med det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen, er blant annet digitalisering og robotisering sentrale elementer i yrkeskunnskapen når vi utdanner yrkesfaglærere i elektro og datateknologi i spenningsfeltet mellom moden og ny teknologi.

Studieretning frisør-, blomster-, intereør og eksponeringsdesign

Yrkesfaglærerutdanningen i frisør-, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, oppøve kritisk tenkning og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Yrkene som inngår i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring er: Frisør, Blomsterdekoratør, Interiørkonsulent, Profileringsdesign, Utstillingsdesign/ Eksponeringsdesign, Maskør- og parykkmaker. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Opplæringen har derfor fokus på bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Kjernen i yrkesutøvelsen i fagene er produktutvikling, nytenking og skaperevne gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt, med utgangspunkt i kundens ønsker. Det praktiske arbeidet i faget bidrar til utvikling av kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og estetisk sans. Kunnskap om ny teknologi, visuell kommunikasjon, moter, trender, stilhistorie og ulike kulturer er sentralt for å jobbe framtidsrettet og utforskende. I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdanningsprogrammet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov.

Studieretning helse- og oppvekstfag

Læreryrket i helse- og oppvekstfag er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Utdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær og legger særlig vekt på relasjonskompetanse, slik at studentene kan opparbeide et godt grunnlag for utøvelse av yrkesfaglærerrollen.

Danning er et sentralt anliggende og blir løpende integrert i utdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, og bidra til kritisk tenkning. Studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Studieretning informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studentene skal som fremtidige yrkesfaglærere i informasjonsteknologi og medieproduksjon jobbe med elever og lærlinger som skal utvikle sammensatte kompetanser innen teknologi, kommunikasjon og design. De skal legge til rette for utfoldelse av skaperglede, engasjement og kreativitet. Videre skal de bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til teknologi og medier og hvordan disse er med på å påvirke samfunnet.

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fag- og svennebrevnivå. Praktisk erfaringsbakgrunn fra eget yrke og svennebrev/fagbrevområde danner utgangspunkt for videre kompetanseutvikling.

Yrkesfaglærerstudenten i informasjonsteknologi og medieproduksjon skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Bruken av digitale verktøy vil være en sentral del av yrkesfaglærerens kompetanse både som student, profesjonsutøver og i yrkesutøvelsen i det enkelte yrke.

Studieretning restaurant- og matfag

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er profesjonsrettet, relevant og praksisnær. Det legges særlig vekt på helhetlig lærerkompetanse slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Både bredde- og dybdekompetanse er nødvendig for at studentene skal kunne tilrettelegge opplæringsaktiviteter tilpasset fagenes egenart samt ulike elever, kontekster og formål. Undervisningen i studiet skal også gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse og dermed bidra til kritisk tenkning, profesjonsutvikling og arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Viktige elementer i studiet er kjerneelementer som håndverksferdigheter, bærekraftig produksjon, arbeidsliv og yrkesidentitet og kvalitet og trygg mat i restaurant- og matfagene slik de beskrives i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3.

Aktuelle yrker i restaurant- og matfag er baker, ernæringskokk, fagarbeider industriell matproduksjon, fagarbeider sjømatproduksjon, ferskvarehandler, kjøttskjærer, kokk, konditor, pølsemaker, servitør og slakter. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Studieretning salg, service, og reiseliv

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv i videregående skole. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fagbrevnivå. Det innebærer bl.a. at de skal tilegne seg ny kunnskap, utvikle ferdigheter, og kunne se sitt eget yrke i en bærekraftig sammenheng.

Studentene skal opparbeide seg kunnskaper om relasjonen mellom næringsliv, brukere, digitalisering og entreprenørskap sett fra et bærekraftig perspektiv. Studiet legger også vekt på selvstendig planlegging, gjennomføring, kritisk tenking og evaluering. I tillegg skal studentene utvikle etisk bevissthet knyttet til kildekritikk og evne til å navigere i store mengder informasjon.

Studieretning teknologi og industrifag

Studentene skal som fremtidig yrkesfaglærere i teknologi og industrifag jobbe med elever og lærlinger som både skal tilvirke nytt, ta vare på og drifte avanserte maskiner, kjøretøy, fartøy og installasjoner og anlegg der de måtte finnes. Yrkesfaglæreren i teknologi og industrifag skal ha kompetanse om bruken av menneskelige og materielle ressurser, ha kunnskaper om kravene til produkter, prosesser og arbeidets utførelse.

Yrkesfaglærerutdanningen i teknologi og industrifag skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse med å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Sentralt i yrkesfaglærerutdanningen er HMS i arbeidsutførelsen og miljø- og klimaendringer som påvirker teknologi- og industrifagbransjene. Videre skal yrkesfaglæreren videreføre kunnskap om teknologi og industrifagbransjens historie, og utvikling av avansert industri og teknologi som en av hjørnestenene i velferdssamfunnet.

Studiets innhold

Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene/lærlingene, og til å stimulere til læring og utvikling. I denne kompetanseutviklingen er profesjons- og yrkesfaget grunnmuren, men følgende overordnede perspektiver og ferdigheter vil også være vesentlige:

Kjønns-, likestilling- og mangfoldsperspektivet

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn og opplæringsarenaen skal speile dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse og sette dem i stand til å håndtere mangfoldet, likestilling- og diskrimineringsutfordringer i grupper av elever-/lærlinger.

Yrkesfaglærerutdanningen skal også kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske ungdommers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanverket i grunnopplæringen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De grunnleggende ferdighetene er nøkkelferdigheter både når yrkesfaglærerstudentene selv skal lære og når de skal legge til rette for læring slik at elevene/lærlingene kan utvikle grunnleggende ferdigheter.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket for grunnopplæringen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. De tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på utfordringer innenfor disse temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Det er derfor lagt til rette for at studentene får kunnskap om de tverrfaglige temaene gjennom hele yrkesfaglærerutdanningen.

Inkluderende læringsmiljø

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene/lærlingene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene/lærlingene. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette og yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene kompetanse i å håndtere dette ansvaret.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringen «tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Med dette menes at skolen må gi alle elever/lærlinger likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen i skolen. Det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om dette, og kompetanse i hvordan de kan arbeide med tilpasset opplæring.

Forskningsforankring

En forsknings- og utviklingsbasert yrkesfaglærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studentene til å utøve profesjonelt arbeid i skolen av høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å grunngi lærerarbeidet i skole og arbeidsliv med relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene opparbeide seg kompetanse til å delta i utvikling av faglig fellesskap i en skole i stadig forandring.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse vil si at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, og med å skrive selvstendige akademiske tekster, i tillegg til at de tilegner seg kunnskap om metodisk tilnærming og vitenskapelige tradisjoner.

Digital kompetanse

For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene/lærlingene må studentene utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Sentralt i utdanningen er derfor arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen.

Kompetanseområder i yrkesfaglærerutdanningen

En yrkesfaglærer har behov for ulike kompetanser i yrkesutøvelsen som lærer eller leder av annen opplæring. Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse innebærer yrkesfaglig kompetanse, pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse, relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.

Yrkesfaglig kompetanse består av bredde- og dybdekompetanse. Yrkesfaglig breddekompetanse omfatter evne til å vurdere praktiske og teoretiske kvalifikasjonskrav og innsikt i faglige felleselementer i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet/ utdanningsområdet. Studenten skal kvalifisere seg for å legge til rette for og lede læring med utgangspunkt i yrkenes behov for kompetanse og fagutvikling. Yrkesfaglig dybdekompetanse består av fordypning i praktiske og teoretiske utfordringer relatert til den enkeltes yrkesfelt. Den skal styrke studentens forutsetninger for å lede lærings- og utviklingsprosesser innenfor sitt felt og kvalifisere den enkelte for å bidra til bl.a. faglig begrunnelseskompetanse og yrkesdidaktisk utvikling.

Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse omhandler tilrettelegging for læringsprosesser tilpasset den enkelte elev/lærling med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, i kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Læreprosesser i og for arbeid omfatter kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av yrkesfagrelaterte læringsprosesser i skole og arbeidsliv.

Relasjonskompetanse er samhandling og kommunikasjon. Dette betyr samhandling med elever, lærlinger, foresatte og andre aktører i skole og arbeidsliv. Slik samhandling innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med aktuelle aktører og instanser. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetning og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon.

Yrkesetisk kompetanse omhandler grunnleggende etiske verdier i læreryrket og yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Å veilede elevene til å ta riktige valg samt å legge til rette for yrkesrelevant opplæring, krever kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet. I arbeidet inngår utvikling av yrkesfaglæreridentitet og yrkesstolthet. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klasse/verkstedet, i skolen/bedriften. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av bærekraftig utvikling, er en viktig del av den profesjons- og yrkesetiske utviklingen.

Endrings- og utviklingskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, yrkesfagenes og skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Slik kompetanse omfatter også egenrefleksjon og egenutvikling som grunnlag for å kunne bidra i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i emnegrupper

Yrkesfaglærerutdanningen organiseres i to emnegrupper:

Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv

Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet til emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i de enkelte emneplanene.

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i fag

Rammeplan fastsetter innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. I følge § 3 skal yrkesfaglærerutdanningen bestå av:

Profesjonsfag 60 stp, med veiledet pedagogisk praksis, (pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.)

Yrkesfag 120 stp, med veiledet yrkesfaglig praksis (yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.)

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og skal være gjennomgående i hele utdanningen. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en profesjonsidentitet som lærere i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse knyttet til ungdoms utvikling og læring og til ungdomskultur, jf. § 3 i forskrift om rammeplan.

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forhold mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i ulike yrkesoppgaver.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt eget yrkesområde (yrkesfaglig dybde). Det skal også gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i det utdanningsprogram studentens yrkesområde er innenfor (yrkesfaglig bredde). Faget skal knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele utdanningen, jf. § 3 i forskrift om rammeplan

Yrkesfaglig bredde skal gi faglig kunnskap om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i eget utdanningsprogram. Der er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene/yrkene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i Vg1 i eget utdanningsprogram.

Yrkesfaglig dybde skal utvikle og forsterke studentenes egen yrkeskompetanse. Studentenes praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelse av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for eget yrkesfag og styrke forutsetning for ledelse av lærings og utviklingsprosesser i eget yrkesområde.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven skrives i sjette semester, og skal være tverrfaglig, dvs. den utgjør totalt 30 stp hvorav tilsvarende 10 stp skal kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og tilsvarende 20 stp til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt

forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne gå opp til eksamen i emnene 3100 og 3900 må studentene ha bestått alle tidligere emner i studiet.

Pedagogisk praksis skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav til å få bestått en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet.

Praksisperiode 1 må bestås før praksisperiode 2 kan påbegynnes, og praksisperiode 2 må bestås før praksisperiode 4 kan påbegynnes.

Pedagogisk og yrkesfaglig praksis

Se omtale av praksis under avsnitt om praksisstudier

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk

Studieretning: Elektro og datateknologi

Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studieretning: Salg, service og reiseliv

Studieretning: Teknologi- og industrifag

2nd year of study

Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk

4. semester

Studieretning: Elektro og datateknologi

4. semester

Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon

4. semester

Studieretning: Salg, service og reiseliv

4. semester

Studieretning: Teknologi- og industrifag

4. semester

3rd year of study

Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk

Studieretning: Elektro og datateknologi

Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studieretning: Salg, service og reiseliv

Studieretning: Teknologi- og industrifag

Teaching and learning methods

Målgruppen er alle som ønsker en mastergrad i jordmorfag, både for yrkesutøvelse som jordmor og som utgangspunkt for videre studier. Kandidater med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Practical training

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Internationalisation

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
  • har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
  • kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
  • kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
  • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
  • kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Work requirements

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

  • Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
  • Jordmorfaglig ekspertise
  • Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
  • Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
  • Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
  • Forskning og formidling

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

  • MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være bestått for å kunne fullføre MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
  • For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

  • For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
  • For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
  • For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Assessment

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Other information

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og simulering kan f.eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelse-/kommunehelsetjenesten.

Praksisstudier

Praksisstudiene er en integrert del av studiet, og kvaliteten i utdanningen sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.

Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 10 uker i MAJOPRA10/B, 10 uker i MAJOPRA20/B, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4, til sammen 40 uker. Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges og ha et omfang med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere, og praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet. Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Ferdighetstrening og simulering kan foregå både i regi av utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen.

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, som innebærer å være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger, bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Studenten får veiledning og tilbakemelding underveis, slik at studenten hele tiden er orientert om nivået er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Praksisstudiet i MAJOPRA4 vil primært foregå i spesialisthelsetjenesten, men kan også foregå i andre praksisarenaer som for eksempel kommunehelsetjeneste, hjemmefødselsarenaer eller utlandsopphold. Det forutsetter progresjon i henhold til emneplanen i MAJOPRA3 og at kvantitetskravene blir oppnådd.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Vurderingsresultat av praksisemnene og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.