Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description

Programplanen for Bachelor – yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor – yrkesfaglærer. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.17.

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen inn i en bredere faglig kontekst.

Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration som OsloMet - storbyuniversitetet har i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - data.

Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - data har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger
• har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg
• behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å:
  • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
  • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
  • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

The programme consists of individual courses with a scope of 10 credits and a final bachelor’s thesis with a scope of 20 credits – making up a total of 180 credits. The overview below shows the order in which the courses are taught. It is an advantage, but not a requirement, that the students take the courses in this order. The course descriptions indicate whether a course builds on the content of one or more other courses.

The programme comprises the following courses, cf. the National Curriculum Regulations:

• Common courses (C), 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and introduction to professional engineering practice and work methods. Common courses are common to all study programmes.
• Programme courses (P), 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme
• Technical specialisation courses (TS), 50-70 credits –provide a clear specialisation in the student’s engineering field and that are based on programme courses and common courses
• Elective courses, 20-30 credits (E) –provide breadth or depth in the specialisation.

Elective courses

Elective courses can be courses created especially for this purpose or compulsory courses from the bachelor’s degree programmes in Information Technology and Applied Computer Technology, which are available if there are vacant places. A sufficient number of interested students and necessary capacity and teaching resources in the department are required to set up special elective courses. The faculty cannot guarantee that all elective courses and combinations from other study programmes are possible, because courses may have the same lecture times and exam dates.

An information meeting on available elective courses is normally held at the start of each semester.

If an elective course has a limited number of places, students will have to apply for admission to the course. Detailed information about such admission will be provided at the information meeting on elective courses.

Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts to be guaranteed a place.

ITPE3100 Computer Security is highly recommended based on the current needs of business and industry.

Elective courses for academic year 2021-2022

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

DAPE3800 Teknologiledelse

ITPE3200 Webapplikasjoner

ADSE2100 Menneske maskin interaksjon

ADTS1600 Interaksjonsdesign og prototyping

ADTS3100 Universell utforming for IT

DATA3800 Introduksjon til kunstig intelligens

DAVE3700 Matematikk 3000

DAVE3710 Akademisk engelsk

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid

5-6 semester

DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

DATA3740 IT-innovasjons-og entreprenørskapsprosjekt

DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DATA3770 Helseteknologiprosjekt

DATA3710 Praktisk IT prosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

6. semester

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (is not given spring 2022)

ITPE1700 Webprogrammering

ADSE1310 Internet of Things

ADTS2310 Testing av programvare

ADSE3200 Visualisering

DAVE3705 Matematikk 4000

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Det meste av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.