Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description

Programplanen for Bachelor – yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor – yrkesfaglærer. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.17.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPFY: Psykomotorisk fysioterapi

Spesialisering i psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i en forståelse av kroppen som både konkret og biomedisinsk, og som relasjonell og kommuniserende. Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i spesialiseringen. I denne tilnærmingen blir lokale kroppslige plager og symptomer vurdert i sammenheng med kroppens totale balanse- og spenningsforhold. Målet for behandlingen er å gi pasienten nye innsikter om seg selv, egen kropp og kroppslige vaner, og på den måten bidra til endringer i pasientens liv og til bedring. Spesialiseringen utgjør en del av grunnlaget for retten til å heve takst for psykomotorisk fysioterapi gjennom HELFO (helsedirektoratetet.no). I spesialiseringen skal studentene ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som skal ha psykomotorisk fysioterapi. Gjennom studiet skal studentene totalt gjennomføre 200 pasientbehandlinger og 72 timer gruppeveiledninger i praksis.

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved for eksempel feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid

• Opplevelsesorientering: Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger

• Erfaringslæring: Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner

• Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende evaluering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Formålet er både å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærere, praksislærere og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Arbeidsformen, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anse som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved at studentene innhenter hensiktsmessig litteratur sikrer det at studentene utvikler ferdigheter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Ifølge rammeplan deles praksisen i:

• yrkesfaglig praksis, som skal utgjøre minimum 60 dager med veiledet og vurdert praksis knyttet til yrkesfaget
• pedagogisk praksis, som skal tilsvare minimum 70 dager veiledet og vurdert praksis knyttet til profesjonsfaget.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i eget utdanningsprogram (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres av studenten, og den skal veiledes og godkjennes av faglærer ved OsloMet.

Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og det kreves underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres på universitetets læringsplattform. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen i det emnet praksisperioden er knyttet til.

Pedagogisk praksis

Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdomskultur, kjønn og mangfold, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn, minimum 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre minimum 70 dager pedagogisk praksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 (2) i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

Det tredje emnet, MAVIT4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
• MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

• MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
• MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
• MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.

• MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.

• MAKLI4200 Praktisk etikk
• MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.

• MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.

• MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
• MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
• MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAPFY4100, MAPFY4200, MAPFY4300 og MAPFY4400 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Fem spesialiseringer i masterprogrammet har krav om praksisstudier for å kunne tilegne seg ferdigheter for sin yrkesutøvelse. Spesialiseringene er:

• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleier
• Kreftsykepleier
• Psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid
• Psykomotorisk fysioterapi

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sin spesialisering. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplanene for den enkelte spesialisering.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
• MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
• MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp..
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet for å realisere dette. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.