Norwegian Sign Language Programme description

Bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er et treårig utdanningsprogram som gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Det første året består utelukkende av en innføring i norsk tegnspråk, teori og praksis, og kan (med eget opptak) også tas som et frittstående ettårig studium i tegnspråk, årsstudium i tegnspråk (studieprogramkode UV1-SPPT). De to neste studieårene består, i tillegg til fortsatt arbeid med norsk tegnspråk i teori og praksis, av opplæring i tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning, samt yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt.

Studentene på bachelorstudiet og årsstudiet går sammen det første året, og deles i mindre grupper i de praktiske emnene. Dersom det er ledige plasser, kan studenter fra årsstudium i tegnspråk eller med tilsvarende utdanning også søke om direkte opptak til andre studieår på bachelorstudiet.

Fullført grad gir tittel Bachelor i tegnspråk og tolking; Bachelor in Sign Language and Interpreting.

Målgruppen for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er personer som ønsker utdanning som tolk. Årsstudium i tegnspråk er for personer som ønsker å lære og dokumentere sin kompetanse i norsk tegnspråk, for eksempel for å kombinere det med en annen utdanning. Døve studenter kan gjennomføre studiet med noen tilpasninger i ulike øvelser.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold. ( Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se emner for første studieår):

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
• har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet, også transnasjonale aspekter ved dette
• tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk (begge veier) i ulike situasjoner.
• kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
• kan tolke tilfredsstillende til tegn som støtte til munnavlesning (TSS) i ulike sammenhenger
• behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, kan utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte
• kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold, også internasjonalt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv
• kan gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
• har den nødvendige kompetanse for å arbeide som tolk mellom språkene norsk og tegnspråk

Første året i bachelorgraden i tegnspråk og tolking er en innføring i norsk tegnspråk i teori og praksis. Andre og tredje studieår gir kompetanse i tolking og oversettelse, i tillegg til fortsatt fokus på tegnspråk i teori og praksis.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i tegnspråk (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Første studieår består av følgende emner:

1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng)
2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng)
3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng)
4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng)

Andre og tredje studieår

I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget i norsk tegnspråk og videreutvikle det. Det er avgjørende for den videre utviklingen at et godt kompetansegrunnlag i norsk tegnspråk er på plass, også fordi det meste av undervisningen i andre og tredje studieår foregår på norsk tegnspråk. Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi kompetanse og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.  For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring i tolking som involverer talespråk, men derimot inngår tolking mellom ordinært norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon, for eksempel norsk skriftspråk, visualisering av norsk eller andre tegnspråk.

Andre og tredje studieår består av følgende emner:

Andre studieår:

1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng)
3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng)

Tredje studieår:

1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng)
3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng)
4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng)
5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng)

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Bachelorstudiet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, 3 uker i andre studieår og 9 uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær høgskolen/hjemmet.

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk og norsk tegnspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.

Krav til tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

I tredje studieår må andre praksisperiode være godkjent før studenten kan fortsette til fjerde praksisperiode.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne SPPT3010, Tegnspråktolking.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for tolkeprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. 

Første praksisperiode

Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.

Praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

• Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
• Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
• Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
• Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
• Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
• Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.

Første praksisperiode

Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Tredje praksisperiode

Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt de nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.

Fjerde praksisperiode

Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Målgruppen for programmet består av de som ønsker å oppnå forskningskompetanse i samfunnsvitenskap innenfor de fire ulike spesialiseringene.

Det vises til avsnitt 2 i Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet (heretter kalt ph.d.-forskriften ved OsloMet).

Opptakskrav til programmet

Fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen samfunnsvitenskap, humaniora og/eller felt som er relevante for spesialiseringene i ph.d.- programmet. Fullført mastergrad på 90 studiepoeng kan vurderes som opptaksgrunnlag dersom masterprogrammet inneholder et selvstendig arbeid med masteroppgave på minst 30 stp. I tillegg må ett av følgende tre kriterier være oppfylt:

Avanserte metodiske kunnskaper i form av gjennomført masteremne eller dokumentert undervisning i metode/vitenskapsteori på masternivå

Vitenskapelig artikkel antatt i fagfellevurdert tidsskrift og eller bokartikkel i fagfellevurdert bok

Relevant forskningserfaring

Karakterkrav

Søker må ha B eller bedre på masteroppgaven og gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre på mastergraden. I særskilte tilfeller kan søkere med karakteren C vurderes for opptak. I slike tilfeller vil særlig relevant erfaring knyttet til eget forskningsprosjekt og/eller vitenskapeligpublisering kunne bidra til å styrke søknaden.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, inkludert relevansen og kvaliteten på prosjektbeskrivelsen og avklart finansiering.

Søknad om opptak må dokumentere følgende:

Prosjektbeskrivelse som redegjør for tema, problemstilling, teoretisk grunnlag og valg av metode.

Plan for doktorgradsprosjektet og opplæringskomponenten

Dokumentasjon av tidligere utdanning og gjennomført forskningsarbeid

Finansieringsplan

Forslag til faglig veileder(e).

I tillegg skal søkeren oppgi hvilket språk de ønsker å skrive doktorgradsavhandlingen på, og oppgi eventuelle behov for infrastruktur. Søkeren kan også bli bedt om å gi informasjon om mulige utfordringer i forhold til åndsverkrettigheter. Ved omfattende datainnsamling må finansiering av dette avklares. Søknadsskjema er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, prosjektbeskrivelsen og finansiering. Kvaliteten på søkerens masteroppgave/avhandling på andregradsnivå og annet skriftlig arbeid kan også tas i betraktning.

Vedtak om opptak tas av doktorgradsutvalget ved SAM. Ved opptak til programmet vil doktorgradsutvalget oppnevne veileder(e) for kandidaten. Fortrinnsvis skal hovedveileder, men minst en av veilederne være tilknyttet fakultetet.

Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og alle kandidater skal være med i en forskningsgruppe. Eksternt finansierte kandidater med ekstern arbeidsplass, deltar i forskningsgrupper på sin egen arbeidsplass eller i en av fakultetets forskningsgrupper.Opptakskrav finner du også i programplanen, ph.d. i samfunnsvitenskap (student.oslomet.no).

• Søknadsmal for opptak (ansatt.oslomet.no).
• Mal for prosjektskisse (student.oslomet.no).

Generell informasjon om opptak og finansiering ved OsloMet (ansatt.oslomet.no).

Opptak til enkeltemner

Emnene er forbeholdt kandidater som er tatt opp til et doktorgradsprogram. Alle emner vil kunne tilbys eksterne kandidater, dersom det er ledige plasser.

Eksterne kandidater søker via Søknadsweb. De må må sende inn et sammendrag på omtrent en A4-side som inneholder informasjon om ph.d.-prosjektet eller tilsvarende annet prosjekt, og beskrive tema, metode, teoretisk tilnærming, hvor langt de har kommet i doktorgradsstudiene og hvorfor de anser det aktuelle kurset som relevant for sitt eget prosjekt.

Interne kandidater registrerer seg via Studentweb. De må også sende inn et sammendrag av sitt prosjekt, maks én side.

Avslag på søknad om opptak på både enkeltemner og program kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført doktorgradsprogram forventes kandidatene å ha oppnådd følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i forkant av kunnskapsfronten innen sitt spesialiseringsfelt og kan knytte fagområdet til vitenskapsteori (K1)
• kan evaluere hensiktsmessigheten og anvendelsen av forskjellige metodiske tilnærminger og prosesser for utvikling av forskningsspørsmål innen fagområdet (K2)
• kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap, teori og metoder innen studieretningen (K3)

Ferdigheter

Kandidaten

• kan drive uavhengig forskningsarbeid, planlegge og utføre forskning innen sitt felt, inkludert formulering av problemer og forskningsspørsmål, samt vurdering av hensiktsmessigheten av ulike teorier og metoder (F1)
• kan utføre forskning med høy internasjonal standard (F2)
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre eksisterende kunnskap og praksis innen studieretningen og / eller i det profesjonelle feltet (F3)

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere og reflektere over etiske spørsmål i egen og andres forskning og utføre sin forskning med vitenskapelig integritet (GK1)
• kan påta seg eller bidra til komplekse tverrfaglige oppgaver og prosjekter (GK2)
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige og/eller profesjonelle publikasjonskanaler, fagfeltet og i populærvitenskapelig form (GK3)
• kan delta i debatter innen feltet i internasjonale fora og presentere forskning på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser (GK4)
• kan vurdere behovet for, sette i gang og utøve innovasjon (G5)

I tillegg vil programmet ha læringsutbytte knyttet til bruk av referanser og riktig siteringspraksis.

Referanser

Riktig bruk av kildereferanser og verifiserbarhet er nødvendig i all forskning. Kandidaten må overholde retningslinjene for korrekt referanse og bruk av sitater i både opplæringskomponent og forskningskomponent. Mangelfulle referanser kan anses å utgjøre plagiering og juks, og kan utgjøre et brudd på forskningsetiske retningslinjer, jfr. lov om universiteter og høyskoler § 4-13. (R1)

Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).

Opplæringskomponenten

Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I. Felles obligatoriske fagområder, 20 studiepoeng

• Forskningsetikk, 5 studiepoeng Forskningsetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler.Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet https://www.oslomet.no/studier/sps/forskningsetikk
• Vitenskapsteori, 5 studiepoeng Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
• Metode, 10 studiepoengEt metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder

II. Obligatorisk emne innen studieretningen, 5 studiepoeng

Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.

Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.

BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100Emnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.

JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS9200Emnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.

IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 eller PS9350 Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.

SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.

III. Valgfrie emner, inntil 5 studiepoeng

Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:

• Aksjonsforskning og praksisforsning SP9250 (5 studiepoeng)
• Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
• Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260 (5 studiepoeng)
• Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
• Kritisk samhandling - samfunnvitenskapen i et samfunn i endring, PS9001 (5 studiepoeng)
• Kunnskapsdialoger i forskning, PS9700 (5 studiepoeng), undervisningsspråk spansk
• Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
• Safety of journalists, PS9500 (5 studiepoeng)
• Sosial ulikhet, helse- og arbeidsinkludering: teori, forskningstilnærming og empiriske funn (SP9300)

• Formidling (inntil 2 studiepoeng). Formidling kan være følgende:

  • Paperpresentasjon på internasjonale konferanser.
  • Formidling med egen original forelesning, fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).
  • Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng
  • Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.

Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)

Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.

Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.