SPPT2120 Communication, Language and Profession 1 Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 8. mars 2021. Gjeldende fra høsten 2021.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Ingen forkunnskapskrav.;

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om:;

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• tegnspråkgrammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon
• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner

Ferdigheter

Studenten;har;ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
• skriftlig og muntlig presentasjonsevne

• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon.

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 4 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.;

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en ukes individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 10 %.

;

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

The course aims at encouraging critical journalism combined with analysis and debate regarding changing conditions for journalism due to digitalization, ownership structures and social media platforms' impact on the media industry. The course aims at deepening the knowledge about the changing conditions for news production, distribution and consumption brought forward by emerging technology, ownership structures and changes to revenue streams for funding of journalism.

No prerequisites

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of how changes related to digitalization, media innovation and social media affect journalism as an institution and cultural practice
• has knowledge about media innovation and the shifting financial conditions influencing the funding of journalism
• has thorough knowledge about how the interrelationship between social media platforms has resulted in changing news distribution and consumption
• has knowledge about research into the productiion and circulation of disinformation/ misinformation via digital media platforms

Skills

The student

• can analyze developments in funding of the news media internationally and nationally
• can analyze how digitalization and social media platforms impact the production, distribution and consumption of news
• can critically analyze news publishers approaches to user participation via different nonproprietary social media platforms, and their consequences for journalism
• can find, analyze and refer to relevant information and literature in order to develop research questions and undertake independent research or development projects
• can independently assess and discuss concepts in academic literature, and also make intellectual use of such in writing academic text

General competence

The student

• is able to analyze professional and occupational issues
• is trained in innovative thought and able to apply her/his knowledge and skills in areas such as innovation, digitalization and social media
• can use the competencies and skills acquired in new ways in order undertake advanced tasks and projects
• can transfer knowledge on key challenges within the field to specialists and the public
• can contribute to the creation of new knowledge and processes of innovation within the field