Norwegian Sign Language Programme description

Bachelorgraden i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Studiet veksler mellom teoretiske (60 stp., hvorav masteroppgaven utgjør 30 stp.) og praktiske (60 stp.) studier. Studiet inneholder 9 emner.

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• Arbeidskravene i MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent for å kunne påbegynne MAJOPRA10 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20 Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
• For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJO4000Jordmorfag og familiedannelse, MAJO41000 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og simulering kan f.eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelse-/kommunehelsetjenesten.

Praksisstudier

Praksisstudiene er en integrert del av studiet, og kvaliteten i utdanningen sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.

Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 10 uker i MAJOPRA10/B, 10 uker i MAJOPRA20/B, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4, til sammen 40 uker. Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges og ha et omfang med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere, og praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet. Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Ferdighetstrening og simulering kan foregå både i regi av utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen.

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, som innebærer å være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger, bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Studenten får veiledning og tilbakemelding underveis, slik at studenten hele tiden er orientert om nivået er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Praksisstudiet i MAJOPRA4 vil primært foregå i spesialisthelsetjenesten, men kan også foregå i andre praksisarenaer som for eksempel kommunehelsetjeneste, hjemmefødselsarenaer eller utlandsopphold. Det forutsetter progresjon i henhold til emneplanen i MAJOPRA3 og at kvantitetskravene blir oppnådd.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Vurderingsresultat av praksisemnene og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Det første studieåret er felles for begge studieretningene, og består av en innføring i temaer knyttet til norsk tegnspråk og språklig samhandling, studier av tegnspråklige mennesker i norsk og internasjonalt perspektiv, språkholdninger og generelt arbeid med å utvikle egne ferdigheter i norsk tegnspråk. I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget fra første studieår og videreutvikle dette, i en av to ulike studieretninger; tolking eller tegnspråkdidaktikk. I det andre studieåret har studentene emnene språk og kommunikasjon samt etikk og profesjonskunnskap felles, og i det tredje året har studentene felles språk- og kommunikasjonsemner. Studentene på studieretning tolking får i andre studieår en innføring i tolking mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, samt skrivetolking. I tredje studieår går de videre med disse emnene, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, tolking til tegn som støtte for munnavlesning (TSS), yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt. Studentene på studieretning tegnspråkdidaktikk får i andre studieår en innføring i voksnes læring, andrespråkstilegnelse og -vurdering. I tredje studieår får de en fordypning i didaktikk for voksne, lingvistikk, døves transnasjonale nettverk, rådgiving og veiledning.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Første studieår

I første studieår får studentene en innføring i språkvitenskap og språklig samhandling med vekt på tegnspråk. De blir kjent med ulike begreper og tilnærminger til å forstå døve, hørselshemmede, døvblinde og tegnspråklige. De skal opparbeide en bevissthet omkring holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige og få verktøy som hjelper dem å utvikle egne ferdigheter i språklig kommunikasjon. Samtlige emner er felles for alle studenter.

Første studieår består av følgende emner:

Tegnspråk og tegnspråking 1, TEGN1100 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og døve i samfunnet, TEGN1200 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og tegnspråking 2, TEGN1300 (15 studiepoeng), 2. semester

Språkholdninger og språkideologi, TEGN1400 (15 studiepoeng), 2. semester

Praksis 1. år TEGP1000 (0 studiepoeng), 1. semester

Andre og tredje studieår

Andre og tredje studieår bygger videre på kompetansegrunnlaget fra første studieår. Det tilbys to ulike studieretninger; tolking og tegnspråkdidaktikk. Studieretning tolking har som mål å gi kompetanse og ferdigheter i tolking mellom mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med døvblindhet. For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring som involverer talespråk. For disse arbeides det heller med tolking mellom norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon (f.eks. andre tegnspråk). Studieretning tegnspråkdidaktikk har som mål å gi innsikt i andrespråksinnlæring, -undervisning og -vurdering hos voksne. Gjennom fordypning i norsk tegnspråk, lingvistikk og tegnspråkliges nettverk skal studentene gjøres i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og veiledning av voksne som lærer norsk tegnspråk.

Andre studieår:

Felles emner

Profesjonskunnskap og etikk i arbeid med språk, TEGN2300 (15 studiepoeng) 3. semester

Tegnspråklingvistikk, TEGN2400 (15 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tolking

Introduksjon til tegnspråktolking, TEGN2110, 15 studiepoeng, 3. semester

Videregående tegnspråktolking, TEGN2120 (10 studiepoeng), 4. semester

Introduksjon til skrivetolking, TEGN2130 (5 studiepoeng), 4. semester

Praksis 2. år, TEGP2100 (0 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Andrespråkslæring og tegnspråkundervisning for voksne, TEGN2210 (15 studiepoeng), 3. semester

Voksnes læring og læringskultur, TEGN2220 (15 studiepoeng) 4. semester

Praksis 2. år TEGP2200 (0 studiepoeng), 4. semester

Tredje studieår:

Felles emne

Bacheloroppgaven, TEGN3900 (15. studiepoeng), 5. semester

Studieretning tolking

Reflekterende praksis, TEGN3110 (15 studiepoeng), 5. semester

Tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, TEGN3120 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3101 (0 studiepoeng), 5. semester

Skrivetolking, TEGN3130 (10 studiepoeng), 6. semester

Tegnspråktolking, TEGN3140 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år, TEGP3102 (0 studiepoeng), 6. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Lingvistikk for tegnspråklærere, TEGN3210 (15. studiepoeng), 5. semester

International Connections and International Sign Among Deaf People, TEGN3220/INTS6000 (15 studiepoeng), 6. semester

Voksnes læring og flerspråklighet TEGN3230 (15. studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3200 (0 studiepoeng), 6. semester

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap på et akademisk nivå.

Aktuelle EØS-direktiver setter krav til et visst antall læresituasjoner (kvantitetskrav) i løpet av studiet. Disse er beskrevet i eget skriv -Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag - der er kvantitetskravene spesifisert for hvert enkelt emne, men må sees som dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går frem i beskrivelsen av emnet og årsplanen. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må studenten gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrenser gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I praksis gjelder egne krav til og bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgendevurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier vurderes i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Vurderingsuttrykk og sensur

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Sensur kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven.

Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Organisering av sensurering av den enkelte eksamen varierer, vennligst se beskrivelse i den enkelte emneplan.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Det gis anledning til en ny/utsatt eksamen for å opprettholde normal progresjon i studieløpet. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt. Ved forbedring av karakter er det normalt bare anledning til dette ved ny ordinær eksamen.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Godkjenning

Programplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. april 2014

Studiet etablert av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mai 2014

Siste endringer godkjent av instituttleder 3. april 2025

Gjelder for kull

2025 Høst Heltid

Arbeidskrav

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Krav om deltakelse

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

For emnet TEGN3220/INTS6000 International Connections and International Sign Among Deaf People, gjelder andre krav. Se emneplanen.

Se hver enkelt emneplan i studiet for informasjon om vurdering og sensur.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018. Redaksjonelle endringer foretatt 9. juni 2017 og 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Redaksjonell endring foretatt 29. januar og 5. mars 2021. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021. Større revisjon med studieretninger godkjent i Utdanningsutvalget LUI 29. november 2021. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2022.