SPPT3020 Communication, Language and Profession 2 Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017.;Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave utgjør teoridelen av tredje trinn på bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. Tematisk bygger det på emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utdypede kunnskaper om norsk tegnspråk
• utdypede kunnskaper om flerspråklighet og flerspråklig utdanning
• kunnskaper i kommunikasjonsteori
• kunnskaper i oversettingsteori
• kunnskaper om tolkens yrkesetikk
• kunnskaper om ulike områder innen tolkens profesjonskunnskap
• kunnskaper om kollegaveiledning
• kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke, gjenkjenne, beskrive og analysere språklige/kommunikative elementer som er til stede i en tolkesituasjon
• reflektere over egen og andres tolking/oversetting og annen språkbruk
• veilede tolkestudenter og kollegaer
• reflektere etisk omkring egen og andres praksis
• gi nyttig informasjon om tolketjenesten til de som trenger eller etterspør det
• formulere og avgrense en tolkefaglig og/eller en lingvistisk problemstilling
• anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet for bacheloroppgaven
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• Gi et sammendrag av en vitenskapelig tekst på tegnspråk

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tolk
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan gi informasjon om tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Arbeidet med bacheloroppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning, innlevering av skriftlig oppgave og sammendrag på tegnspråk. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før før bacheloroppgaven kan leveres til vurdering:

Tre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Ett av arbeidskravene er å utarbeide en prosjektskisse, mens de to andre oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.;;

Prosjektskissen på 600 ord +/- 20 % for bacheloroppgaven skal leveres innen en gitt frist for å ha rett på veiledning. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en valgt problemstilling, samt valg av metode, og en foreløpig litteraturliste.;

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.;

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Avsluttende vurdering - bacheloroppgaven

Avsluttende vurdering ;er en individuell bacheloroppgave (20 studiepoeng).. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden (jf. arbeidskrav). Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %. Det skal som et obligatorisk vedlegg leveres et sammendrag av bacheloroppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter.;

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet oppgave leveres til ny eksamen. Ved et tredje forsøk må det leveres en helt ny oppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen

Bacheloroppgaven vurderes av intern;og ekstern sensor.