Bachelor Programme in Social Work Programme description

Rammeplan og programplan

Dette er programplan for Bachelorstudiet i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid , jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel erBachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Beskrivelse av studiet og arbeidsområder

Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom.

Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppe- eller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Sosialt arbeid omfatter arbeid med mennesker i alle aldre, og sosialarbeidere jobber både i offentlig, privat og frivillig sektor. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med fire studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsfag.

Etiske prinsipper

Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene:

• Respekt for livets ukrenkelighet.
• Respekt for menneskets egenverd.
• Solidaritet med sosialt utsatte mennesker.
• FNs menneskerettigheter.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Spesielle fokusområder

Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller.

Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid.

Kunnskap

Ved endt studium har kandidaten

• bred kunnskap om grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid i et mangfoldig samfunn
• kunnskap om samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon
• bred kunnskap om politiske, juridiske, etiske og økonomiske rammer som sosionomer skal forholde seg til
• kunnskap om vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid
• kunnskap om samfunnets ressurser og utfordringer på lokalt og sentralt nivå
• kunnskap om brukermedvirkning i sosialt arbeid og en ressursorientert tilnærming til brukere
• bred kunnskap om nytenkning og innovasjon på fagfeltet

Ferdigheter

Ved endt studium kan kandidaten

• finne og ta i bruk forsknings- og faglitteratur for å utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiv
• bidra til myndiggjøring av brukere; skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse
• bidra til gjennomføring av endringsprosesser ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak
• samhandle profesjonelt med individer, familier, grupper og deres nettverk
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper
• bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling
• utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• reflektere kritisk over egen og andres faglige utøvelse av sosialt arbeid

Generell kompetanse

Ved endt studium har kandidaten

• innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innenfor sosialt arbeid
• innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform
• forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• evne til å planlegge, koordinere og gjennomføre sosialt arbeid på ulike nivåer (individ, gruppe og samfunn) basert på kunnskap i tråd med etiske krav og retningslinjer
• evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning
• forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner
• forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng
• evne til å formulere seg faglig både skriftlig og muntlig

Rammeplanens krav til innhold i studiet

Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner:

1. Sosialt arbeids grunnelementer.
2. Sosialt arbeid - arbeidsmåter.
3. Samfunnsvitenskapelige emner.
4. Psykologiske emner.
5. Juridiske emner.

I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier.

Studiets oppbygging

Velg enten SOS2100 eller BVUH2200 i 3. semester. På valgemnene (fordypningsemnene) i sjette semester tildeles plassene etter søknad. Du er ikke garantert å få plass på førstevalget ditt

Regler for studieprogresjon

Krav til obligatorisk fremmøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 prosent.

Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Unntaket fra denne regelen er arbeidskrav knyttet til praksisperioden (se avsnittene om praksis). De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene.

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår.

Regler for studieprogresjon og krav til forkunnskaper knyttet til praksis

Krav om forkunnskaper til praksisperiodene

Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 1. studieår: for å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 stp.) eller eksamen i Velferdsrett (10 stp.) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 stp.). I tillegg må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis .

Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 3. studieår: for å kunne gå ut i praksis må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatorisk undervisning i Sosialmedisin og obligatorisk undervisning og gruppearbeid i Sosialt gruppearbeid .

Fravær i praksisperioden

Ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet gjelder følgende: For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis . For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret.

Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsfag har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Det stilles særskilte krav til å få ta deler av utdanningen i utlandet. 

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid .

Obligatorisk undervisning

Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen.

All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter.

Det er normalt krav til 80 prosent nærvær der det stilles krav om obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent gis et alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene.

Skriftlig arbeidskrav

Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlige og muntlige ferdigheter, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten, og andre institusjoner og organisasjoner som er relevante arbeidssteder for sosialarbeidere.

Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette godkjent først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse.

Alternativt skriftlig arbeidskrav

Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er godkjent, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer, og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover Godkjent/Ikke godkjent gis ikke.

Der det er obligatorisk undervisning, er det i de fleste tilfeller angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, også i de tilfeller der fraværet skyldes sykdom. Jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Krav til skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Times New Roman med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.

Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener. Det er ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen ved integrerte eksamener.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått/ Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid , og Profesjonell samhandling . Praksis blir vurdert med Godkjent/ Ikke godkjent.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet Prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved HiOA § 5-2.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved HiOA.