SOSV3210 Substance abuse and addiction Course description

Bruk av rusmidler og ulike former for avhengighet skaper sosiale- og helsemessige problemer og angår brukere i kontakt med de fleste hjelpetjenester i helse- og sosialsektoren. Emnet er basert på nasjonal og internasjonal forskning, samt erfaringsbasert kunnskap fra et bredt praksisfelt. Forståelse- og forklaringsmodeller har betydning for hvordan brukere blir møtt og hva slags tiltak som tilbys.

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått. Studenten tildeles plass etter søknad.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• rusfeltets kontekst: Sosialpolitisk og faglig utvikling, sentrale lover og organisering av feltet
• ulike faglige perspektiver og tilnærminger til rus- og avhengighetsproblematikk i Norge og kunne gjøre noen sammenligninger av faglige perspektiver og tilnærminger i minst et annet land.
• forholdet mellom rus og psykisk helse, integrerte tilnærminger og behandlingstiltak
• rus og kjønn
• konsekvenser for barn som lever med rus/avhengighet i familien

Ferdigheter

Studenten kan

• samtale med brukere med rusproblematikk for å kartlegge, forbygge og gjennomføre endringsprosesser i samhandling med brukere i ulike deler av sosial- og helsektoren
• vise respekt for den andres selvstendighet og autonomi
• samarbeide og ta initiativ til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i feltet
• beskrive hvordan det må tilrettelegges for tiltak på ulike nivåer og koordinere tjenester til brukergruppen
• reflektere over myter og realiteter i rus/avhengighetsfeltet

• Innføring i ulike forståelses- og forklaringsmodeller for utvikling av rus og avhengighet, herunder ulike typer av rusmidler og virkningen av disse.
• Sammenhengen mellom rus og psykisk helse og erfaringer med målrettede tiltak og behandlingsformer.
• Kvinner og rus.
• Hvordan det er å være barn og vokse opp med rusmiddelmisbruk i familien.
• Bruk av tvang, særlig overfor gravide rusmisbrukere.
• Pasientrettigheter, samhandling og rollefordeling som en følge av samhandlingsreformen.

Inkludert i alle temaene vil samtale med brukere om rusmiddelbruk og konsekvenser for egen og andres livssituasjon bli vektlagt.

Emnet går over ni halve dager fordelt på tre samlinger. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, arbeid med egne erfaringer og trening/rollespill.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse.

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ta eksamen.

2. Ett skriftlig arbeidskrav.

Det skal leveres ett skriftlig selvstendig refleksjonsnotat med valgfritt tema. Temaet kan være praksisrelatert og/eller knyttet til emnets teori. Omfanget på arbeidskravet er ca. 2 sider. Studenten vil få individuell tilbakemelding på refleksjonsnotatet. Ved ikke godkjent refleksjonsnotat, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Studentene leser også hverandres refleksjonsnotat og gir tilbakemeldinger til hverandre.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt problemstilling. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele emnet. Besvarelsen skal være på 8 - 10 sider.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet presenterer ulike innfallsvinkler og tilnærminger til helse, sykdom og forebyggende helsearbeid. Dagens helse- og omsorgsutfordringer settes inn i en bred samfunnsmessig, historisk og global kontekst, og det drøftes hvordan utfordringene kan møtes og/eller forebygges. Fokus settes på særskilte helseutfordringer som yrkesutøvere i helse- og oppvekstfag kan møte i sin yrkesutøvelse. Ulike teorier om læring, læreprosesser og tilpasset opplæring danner grunnlag for å kunne gi en helhetlig og relevant yrkesopplæring.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesning med dialog, klassediskusjoner, gruppearbeid.

Praksis

• pedagogisk praksisperiode 2, 20 dager pedagogisk praksis for heltid
• 5 dager yrkesfaglig praksis hel- og deltid

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap

Kunnskap

Studenten:

• har bred kunnskap om dagens helseutfordringer, og kan sette disse inn i et samfunnsmessig, historisk og globalt perspektiv
• har kunnskap om sentrale helseutfordringer innen eget primæryrke
• har grunnleggende kunnskap om ulike tilnærminger, arenaer, og strategier innen forebyggende helsearbeid i skole og arbeidsliv

Har kunnskap om forebygging av psykiske plager og lidelser, samt hjelpetilbud innen psykisk helsevern:

• har kunnskap om læring og om ulike læringsteorier som kan anvendes i opplæring av yrkesutøvere
• har kunnskap om yrkesdidaktikk som kan bidra til å legge til rette for en helhetlig og meningsfull yrkesopplæring

Ferdigheter

Studenten:

• kan vurdere aktuelle arenaer og samarbeidspartnere for yrkesutøvere innen helse- og oppvekstfagene
• kan orientere seg i og anvende forskning som omhandler helseatferd, livsstil, livsløp og forebyggende helsearbeid
• kan orientere seg i aktuelle dokumenter som legger føringer for samfunnets helsepolitikk
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere relevant yrkesopplæring innen forebyggende helsearbeid
• kan legge til rette for tilpasset opplæring og differensierte læreprosesser i skole og arbeidsliv

Generell kompetanse

Studenten:

• kan drøfte ulike helseforståelser, og vurdere hvilken betydning hver enkelt av disse har for tilnærmingen til helse og sykdom
• kan forklare begrepet folkehelse og drøfte ulike ideologiske tilnærminger til forebyggende helsearbeid
• kan identifisere og drøfte ulike faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom
• kan drøfte sammenhenger mellom verdier og kulturelle og samfunnsmessige forhold som kan påvirke fysisk og psykisk helse
• kan analysere og være kritisk til reklame og markedsføring rettet mot helse
• kan drøfte hvordan en kan legge til rette for en relevant og helhetlig opplæring knyttet til aktuelle læringsteorier