SOS1300 Introduction to Theory and Practical Training in Social Work Course description

Bacheloroppgaven er et selvstendig faglig arbeid fra studenten. Den gir trening i å anvende sosialt arbeids teori og metoder i et større skriftlig arbeid ved avslutningen av dette profesjonsstudiet.

Studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Studenten må ha fullført og fått godkjent minimum halve praksisstudiet i 3. studieår.

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• helhetsperspektivet i sosialt arbeid
• etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere
• utviklingsøkologisk perspektiv og sosiale nettverk
• Empowerment og brukerperspektiv
• mestring og salutogenetisk perspektiv
• majoritets- og minoritetsrelasjoner i sosialt arbeid
• den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid
• sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for sentrale perspektiver og kunnskapsbaser i sosialt arbeid
• anvende disse i en analyse og drøfting av et kasus som representerer utfordringer sosialarbeidere kan møte i yrkesrollen
• anvende enkle kommunikasjonsferdigheter i en samtale hvor fokus er på å etablere en god relasjon
• anvende relevant sosialfaglig teori gjennom endringsprosessens ulike faser og stadier
• strukturere en skriftlig oppgave ut fra grunnleggende form- og innholdskrav som gjelder for bachelorstudiet
• finne frem i og anvende noen av læringssenterets ressurser
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor emnet sosialt arbeid (Problembasert Læring)
• samarbeide, planlegge og løse oppgaver sammen med andre studenter i basisgruppen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over enkle faglige og etiske problemstillinger som er relevante for sosialt arbeids praksis
• viser begynnende kritisk refleksjon over følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre, og egen og andres evne til empatiske kompetanse
• viser forståelse og respekt for ulike perspektiver, verdisyn og livsformer
• kan reflektere over hvordan sosialarbeidere kan bistå brukere i en myndiggjøringsprosess

Delemne 2: Praksisstudium

Sosialt arbeid utøves på mange arenaer, og praksisplassene er varierte. Læringsutbytte vil derfor også være litt forskjellig.

Kunnskap

Etter fullført praksisstudium har studenten

• kunnskap om hvordan en velferdsorganisasjon/tjenestetilbud er utformet
• innsikt i sosiale utfordringer/problemer tilknyttet eget praksisfelt
• erfaringer med hvordan kommunikasjon praktiseres av profesjonelle sosialarbeidere i møte med brukere
• innblikk i tverrprofesjonelt samarbeid
• kjennskap til forholdet mellom det personlige, private og profesjonelle i møtet med brukere
• kunnskap om hva studentveiledning er og betydningen av veiledning for refleksjon og læring

Ferdigheter

Etter fullført praksisstudium kan studenten

• utarbeide en individuell læringsplan
• anvende noen basiskunnskaper om kommunikasjon i direkte kontakt med brukere/kollegaer
• reflektere over egen fagutøvelse i praksis, i veiledning og på praksisstedet
• reflektere over egne erfaringer og knytte disse til relevante teoretiske perspektiver og etiske utfordringer i sosialt arbeid

Generell kompetanse

Studenten har

• økt bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner
• kjennskap til hvordan sosialt arbeid kan utøves på ulike arenaer
• kjennskap til hva tverprofesjonelt samarbeid kan innebære

Alla hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

I forkant av og i løpet av skriveprosessen gis plenumsundervisning og veiledning i workshopgrupper. Veiledning på oppgaven gis i form av en gruppeveiledning og 3 individuelle veiledninger a 45 minutter utover våren fram mot innleveringsdato. Veiledning utover dette vil ikke bli gitt med mindre det er søkt om dette ut fra særskilte behov.

Studenten vil motta veiledning fra en kvalifisert veileder. Det vil enten være lærer på høgskolen eller ekstern medarbeider med tilsvarende kvalifikasjoner. Med mindre annet er avtalt mellom student og veileder, forutsettes det at studenten leverer inn skriftlig materiale senest to dager før veiledningstimene. Veiledning vil ikke bli gitt uten slik forberedelse fra studenten side. Studenten har selv ansvar for kvaliteten på oppgaven som leveres. Veileder har kun ansvar for å gi råd om hvordan oppgaven kan utformes i forhold til problemstillingen.

Den innleverte oppgaven skal være i samsvar med det materialet som studenten har presentert i de individuelle veiledningstimene, og de drøftingene som har funnet sted i disse timene. Studenten har ansvar for at oppgaven leveres i henhold til det reglementet krever.

Jf. kapittel om Arbeidskrav og obligatorisk undervisning.

Dersom følgende arbeidskrav ikke er godkjent vil ikke studenten få tildelt veileder, og ved det også miste retten til å få vurdert bacheloroppgaven:

• Innlevering av skjema innen angitt frist med temavalg og foreløpig problemstilling, samt en kort redegjørelse for hvordan faget sosialt arbeid og fagets litteratur er tenkt anvendt i oppgaven.

Dersom følgende arbeidskrav ikke er fullført og godkjent mister studenten retten til å få vurdert bacheloroppgaven:

• Deltakelse på 3 individuelle veiledninger i løpet av skriveperioden. Veileder bekrefter at veiledningene har funnet sted.
• Muntlig fremføring av oppgaven for en gruppe av medstudenter etter innlevering og før sensur. Fremføringen er på ca. 20 minutter.

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer). Besvarelsen skal være på åtte til ti sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler skal være tillatt så sant kilder oppgis.

Delemne 2: Praksisstudium

Praksisstudiet vurderes med vurderingsuttrykket godkjent/ ikke godkjent.

Pensumliste

Artikler markert med *blir trykket opp i kompendium for salg.

Psykologi

Huneide, Karsten. 2003. Oppfatninger som fremmer og hemmer barns utvikling. I Barns livsverden: sosio-kulturelle rammer for barns utvikling. Kap. 2, 11 s.*

Sosialt arbeid

Aamodt, L. G. (2011). Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i praksis . Gyldendal Akademisk. Kap. 3, s. 36-45, kap. 16, s. 210-224, 23 s.*

Andersen, Maja Lundemark m.fl. 2000. Empowerment på dansk. Kap. 4 (s. 75-94) og kap. 6 (s. 107-114 og 120-128), 35 s.*

Antonovsky, A. Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag, Forord, kap. 1 og 2, s. 11-50, 39 s.*

Askheim, Ole Petter. 2012. Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi? Gyldendal Akademisk, kap. 1-4, 103 s.

Bø, Inge. 2012. Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs . 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og kap. 5-8, 121 s.

Bø, Inge og Per Morten Schiefloe. 2007. Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning.Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 10, 24 s.*

Eide, Solveig Botnen og Berit Skorstad. 2013. Etikk - til refleksjon og handling i sosialt arbeid. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1-8, 188 s.

Ellingsen, Ingunn T, Irene Levin, Berit Berg og Lise C. Kleppe (red.). Sosialt arbeid. En grunnbok. Kap. 2 og 3, 29 s.*

Helmen Borge, A.I. 2012. Resiliens. Risiko og sunn utvikling . 2. utgave. Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4, 80 s.

Heyerdahl-Larsen, Jannicke, Blazhka Popova og Johanna Obilie. 2014. "Å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon". I Ohnstad m.fl.: Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk Kap. 6, 15 s.*

Hjemdal, Ole Kristian m.fl. 1996. Kunsten å løfte seg etter håret - om selvhjelp i Norge. HiO-rapport 1996, nr. 3. Kap. 4. 28 s.*

Hutchinson, Gunn Strand. 2012. Samfunnsarbeid- Mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid . 3. utgave. Gyldendal akademisk. Kap. 2, 22 s.*

Høiby, Anne. 2005. Motiverende intervju (kompendium). 12 s.*

Jensen, Per og Inger Ulleberg. 2011. Mellom ordene. Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 7, 12 og 16, 126 s.

Johnsen, A. & Wie Torsteinsson, V. (2012). Lærebok i familieterapi . Universitetsforlaget, Forord og kap. 1, 33 s.*

Johnson, Louise og Stephen Yanca. 2010. Social Work Practice. A Generalist Approach . 10. utgave. Boston: Pearson & AB. Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8, 171 s.

Shulman, Lawrence. 2003. Kunsten å hjelpe individer og familier . 1. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. S. 23-44, 51-58 og 106-114, 37 s.*

Skau, Greta Marie. 2013. Mellom makt og hjelp . 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 2-7, 115 s.

Skytte, Marianne. 2008. Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid . 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 4 og 10. 95 s.

Thyness, Paul. 2006. Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp - en innføring for helse- og sosialarbeidere . 2. utgave. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 3, 48 s.

Uggerhøj, Lars. 1996. Profesjonella personligheter. I Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie, red. Mona Sandbæk og Gunnar Tveiten. Oslo: Kommuneforlaget. 20 s.*

Weihe, Hans-Jørgen Wallin. 2004. Sosialt arbeid - historie og bakgrunn. Kap. 3, 37 s.*

(Pensumliste ajour: 23. mai 2016)