Bachelor’s Programme in Radiography Programme description

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Mangfold og digitale praksiser og Barnehagen som kulturarena vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium, som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

• bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

• søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

• bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

• Barnehagepedagogikk
• Barnehageledelse
• Mangfold og digitale praksiser
• Barnehagen som kulturarena

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis to tilleggspoeng (utdanningspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Innholdet styres av rammeplanen som deler fagene inn i tre kategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A - 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A - 2F) og fag som retter seg mot radiografibildeframstilling og behandling (kodet 3A - 3G), se vedlegg 1. I programplanen er fagene satt sammen til 16 emner, hvorav 5 er praksisseminar. Sammenhengen mellom rammeplanen og programplanen synliggjøres i emneplanene hvor fagkoder er angitt i parentes for hvert læringsutbytte.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med vurdering.

1. studieår har fokus på basisfag i 1. semester, mens 2. semester har fokus på enklere radiografiundersøkelser. Emnene i 2. studieår retter seg mot mer avanserte radiografiundersøkelser og behandlinger. I 3. studieår har studiet to valgbare emner; se figuren. Vi gjør spesielt oppmerksom på at emne RAD3200 Optimax starter i sommerferien. Studentene får til gjengjeld et opphold mellom RAD3200Optimax og RADPRA4. De to siste emnene i 3. studieår dreier seg om fagfordypning og fagutvikling. Studentene kan i utgangspunktet velge mellom RAD3000 og RAD3200. De får informasjon om søknadsprosessen og tildeling av plasser i god tid før 3. studieår starter. Det kan bli flere søkere til RAD3200 enn det er plasser. RAD3000 har plass til alle studentene.

Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

Studieprogresjon

Studenter må ha bestått eksamen i alle emner i første studieår for å kunne fortsette i andre studieår. Tilsvarende må alle eksamener i andre studieår være bestått for å fortsette i tredje år.

Unntak fra denne bestemmelsen: For å påbegynne RAD2000 må ikke RADME Medikamentregning i første studieår være bestått. RADME må imidlertid være bestått for å fremstille seg til eksamen i RAD2000.

Normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudier. Samtidig stilles det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Gruppearbeid har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse.

Forelesninger

Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening foregår på utdanningens øvingsavdelinger. Ferdighetstrening inngår i alle studieår og tilsvarer 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur, projeksjonslære, bildeframstilling, testing av strålefysiske prinsipper, tolking av bilder og kvalitetskontroll. Fokus er også på kommunikasjon med pasient. Ferdighetstreningen krever aktiv deltakelse. Studentene skal øve på hverandre og må derfor være forberedt på at de blir observert, tatt på og instruert. Det kan ikke forventes at ferdighetstrening er kjønnsadskilt.

Utdanningen kan sette krav til at studentenes påkledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene og bruk av smykker og lignende. Det kan også kreves at studentene benytter en bestemt uniform/arbeidstøy, inkludert hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene av helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige årsaker.

Skriftlige oppgaver

Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer med hensyn til omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men faglærer kan også gi spesifikke spørsmålsstillinger.

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer, men har hovedvekt på studentaktivitet for at studentene skal kunne utvikle fagforståelse og perspektiver på faget. Studentenes fremlegg av fagstoff med påfølgende diskusjoner eller konsentrert arbeid innen et avgrenset tema er typiske arbeidsformer.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Universitetet har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

Studentene har mulighet til 1-3 måneders utveksling i 5. semester som vanligvis skjer i form av praksisstudier. Utveksling kan også knyttes til bacheloroppgaven i 6. semester.

Studiet har et internasjonalt emne, RAD3200 Optimax, som består av to deler. Første del er 3 ukers internasjonal sommerskole (se emneplanen), mens andre del går som ordinært studium på OsloMet. Det blir senere bestemt hvilket land som skal arrangere sommerskolen.

I RAD3000, International Public Health (IPH) og RAD3200 Optimax er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Studenter må være forberedt på at oppgaver som de arbeider med i utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner.

NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene (15 stp.)

I vårsemesteret tredje studieår har utdanningene tilrettelagt for innreisende studenter ved å opprettet et nytt emne med fokus på veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskaplige helsefagene (bachelorstudiene farmasi, bioingeniørfag, tannteknikk og radiografi). 

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen. Følgende arbeidskrav inngår i studiet: skriftlige oppgaver, praktiske arbeider, laboratorierapporter og obligatorisk tilstedeværelse. Alle arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Skriftlige og praktiske oppgaver

Studenten får 2 forsøk på skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. 

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studenten ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisperiodene. Praksis har spesielle bestemmelser om konsekvensen av for høyt fravær; se «Praksisstudier».

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og enkelte timeplanfestete gruppearbeider. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen på ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeider, vil det om mulig bli stilt krav til ekstra studieoppgaver som kan kompensere for fraværet i den grad det er mulig. I enkelte av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurderingsformene har nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring og for å gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen nedenfor viser de vurderinger som inngår i studiet.

Sensorordninger

Sensorordningen varierer; se emneplanene. Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Tilsynssensor

Studiet har tilsynssensor som fører tilsyn med kvaliteten på studiet. Tilsynssensor sensurerer ikke eksamensbesvarelser.

Skikkethet

For å få vitnemål for fullført studium må studenten være skikket for yrket, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006. Studenter er som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet/alle emner og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd for at de skal kunne forbedre seg eller få råd om å avslutte utdanningen.

Informasjon om programplanen:

Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 23.5.2012.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 15.3.201.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 09.03.2018.

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 01.04.2019