RAD2000 CT, MRI, Paediatric radiography and Radiation protection Course description

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier
• allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive sykdommer i nervesystemet som er vanlige indikasjoner for MR-undersøkelser (1B)
• beskrive sykdommer som er vanlige indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser av barn (1B)
• beskrive sykdommer i thorax, abdomen, urinveier og caput som er vanlige indikasjoner for CT undersøkelser (1B)
• forklare administrering, dosering og virkning av kontrastmidler brukt ved CT- og MR- undersøkelser (1C)
• beskrive legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelser1C)
• forklare ulike metoder for registrering og måling av stråledose (1D)
• redegjøre for ulike dosebegreper og doseenheter (1D)
• redegjøre for biologiske (stokastiske og deterministiske) effekter av stråling (1E)
• anslå typiske stråledosestørrelser ved ulike undersøkelser (1E)
• forklare innholdet i begrepene referanseverdi og representativ dose og deres anvendelse (1E)
• redegjøre for hovedinnhold i nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern (1E)
• beskrive strålevernets etiske grunnlag og redegjøre for mulige etiske utfordringer knyttet til praktiseringen av strålevern (2B)
• redegjøre for ivaretagelse av barn i undersøkelsessituasjonen utfra indikasjon, alder og tilstand (3A)
• forklare grunnleggende fysiske prinsipper for MR teknologi (3B)
• forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av CT og MR (3C)
• beskrive de juridiske krav som stilles til håndtering av sensitiv informasjon (3D)
• redegjøre for hvordan scan-parametre ved CT undersøkelser, innvirker på bildekvalitet og stråledose (3E)
• forklare dannelse og bearbeiding av CT- og MR-bilder (3E)
• vurdere berettigelse og modalitetsvalg ved undersøkelser av barn (3F)
• redegjøre for forberedelser av pasienten i forhold til aktuelle undersøkelser (3F)
• redegjøre for sikkerhetsrutiner ved et MR laboratorium (3F)
• forklare rutiner for dokumentasjon og avviksmelding (kontrastmidler, medikamentbruk, stråledoser mm.) ved bildediagnostisk avdeling. (3F)
• kjenne til funksjonell MR teknikk (fMRI) (3F).

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne normal anatomi og tydelig patologi i CT og MR bilder (1A, 1B)
• beregne effektiv dose ut fra dose-areal-produkt (DAP) og doselengde-produkt (DLP) (1D)
• diskutere anvendelse av strålevernprinsipper (1E)
• diskutere nytte og risiko knyttet til bildediagnostiske undersøkelser (2B)
• beskrive ulike bildebehandlingsverktøy (3E)
• beskrive enkle kvalitetskontrollprosedyrer av konvensjonelt utstyr (3G).

Generell kompetanse

Studenten kan

• innhente, analysere og kritisk vurdere forskningsartikler og annet fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver (2A)

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten:

• ha minimum 80% deltagelse på seminarer og ferdighetstreninger
• ha bestått en digital flervalgstest (inntil 60 min) med 70% riktig besvart

For å fremstille seg til eksamen må alle eksamener i 1. studieår være bestått og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Ingen hjelpemidler ved individuell skriftlig skoleeksamen.

Gradert skala A-F.

Endelig karakter er basert på følgende vekting: Prosjektoppgaven teller 25 % og skriftlig eksamen 75 %. Hvis en av delene får karakteren F, blir samlet karakter F.

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Audun Sanderud