PhD Programme in Social Sciences Programme description

The PhD in Social Sciences is a full-time, 180 ECTS credit programme based at the Faculty of Social Sciences (SAM). The programme aims to qualify candidates for research, teaching, development work and other highly qualified work in the social sciences. The programme is characterized by interdisciplinarity and by theoretical and methodological pluralism. The programme has four specialisations:

Business Administration, Innovation and Governance (BIG)

Information, Library and Archival Studies (IBA)

Journalism and Media Studies (JMF)

Social Work and Social Policy (SASP)

The programme’s different specialisations are all broad fields of research and practice, which in turn house many disciplinary, theoretical, epistemological, and methodological approaches. “Social Sciences” is thus a wide-ranging appellation including humanistic and technological perspectives. All PhD candidates will be grounded in central philosophical traditions and paradigms within the Social Sciences via the common educational components of the programme. The PhD education will be organised around professional fields and will break down disciplinary barriers and facilitates innovative trans-disciplinary research. Closeness to the professional fields is important to prepare candidates for careers both within and outside academia. The PhD programme in Social Sciences thus aims to prepare candidates for the needs of an employment market within and outside academia.

The PhD programme consists of an educational (coursework) component (30 ECTS credits) and a research component comprising the doctoral thesis (150 ECTS credits). The programme is intended to be completed within an effective researcher training period of three years, alternatively four years including mandatory duties (pliktarbeid).

Upon completion and passing of the programme, the candidate will be awarded the degree PhD in Social Sciences. The candidate’s specialization will be named on the transcript and diploma.

The requirements for the PhD degree are established in the Provision for the Degree of Philosophiae doctor a (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-28-841

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6. Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Ph.d.-programmet består av:

• en opplæringsdel
• en forskningsdel 

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Emnedelen av forskeropplæringen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Av forskeropplæringens 180 studiepoeng omfatter emnedelen 30 studiepoeng. Kandidatene skal gjennomføre opplæringsdelen innenfor følgende obligatoriske komponenter:

• 10 studiepoeng Profesjonsteori
• 5 studiepoeng Vitenskapsteori
• 15 studiepoeng valgfrie emner, hvorav minst 5 studiepoeng med metode 

Emnet Profesjonsteori 10 studiepoeng skal gi en oversikt over sentrale posisjoner og problemstillinger i moderne profesjonsteori. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Vitenskapsteori 5 studiepoeng skal gi innsikt i samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr hvert studieår emnene Profesjonsteori, Vitenskapsteori og et emne i kvantitative og et i kvalitative metoder. Kandidaten kan velge metodeemnet ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Emnene innenfor Metode og Valgfrie fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr valgfrie fordypningsemner hvert semester og kandidaten kan velge emne (r) ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Tilbudet om metodeemner, samt fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Følg med på programmets nettsider

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier ligger ute på programmets nettsider. Emnene lyses ut i god tid (2-3 måneder før oppstart) og kandidatene søker opptak via SøknadsWeb. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Godkjenning av emner og godskriving av studiepoeng

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet retningslinjer ved valg av emner som ikke er del av ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Dersom kandidaten tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet – storbyuniversitetet, skal kandidaten søke doktorgradsutvalget om at disse kan godkjennes og inngå i opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier, og hvor mange studiepoeng kandidaten kan godskrives. Søknaden skal inneholde emnebeskrivelse, litteraturliste og karakterutskrift/kursbevis.

Krav til emneomfang

For et emne på 10 studiepoeng gjelder følgende veiledende norm:

• Effektiv undervisningstid: Minimum 20 undervisningstimer, fordelt over minimum fire dager.
• Litteratur: En litteraturliste skal foreligge i god tid før emnetstart, og den litteraturmengde som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg nærmere kjent med skal normalt omfatte ca. 800 sider.
• Essay og/eller andre individuelle oppgaver (se punkt 7 i planen)

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav.

Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur jfr. Forskriften § 5.1-5.2.

Avhandlingen kan skrives som en monografi eller som en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling). Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet utfyllende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger Avhandlingen skal være skrevet på norsk/annet skandinavisk språk eller engelsk.

After completing the PhD programme, the candidates are expected to have gained the following knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate:

• is at the cutting edge of knowledge within his/her field of specialization and can relate the subject area to philosophy of science issues (K1)
• can evaluate the expediency and application of different methodological approaches and processes to the development of researchable questions in the subject area (K2)
• can contribute to the development and production of new knowledge, theory and methods in the field of study (K3)

Skills

The candidate:

• can function as independent researchers planning and carrying out research in their field of study, including formulating problems and research questions and assessing the appropriateness of various theories and methods (S1)
• can carry out research at a high international standard (S2)
• can deal with complex academic questions and challenge existing knowledge and practice in the field of study and/or in the professional field (S3)

General competence

The candidate:

• can identify and reflect on ethical issues in their own and others’ research and carry out his/ her research with scholarly integrity (GC1)
• can undertake or contribute to complex interdisciplinary assignments and projects (GC2)
• can disseminate research through recognized national and international scholarly and/or professional publication channels, and to the professional field(s) and the general public in popular science form (GC3)
• can participate in debates in the field in international forums and present research at national and international research conferences (GC4)
• can assess the need for, initiate and practice innovation (GC5)

In addition, the programme will have learning outcomes related to the use of references and proper citation practices.

References

Correct use of source references and verifiability are required in all research. Candidates must comply with the guidelines for correct referencing and use of quotations in both their training component and research component. Inadequate references can be deemed to constitute plagiarism and cheating, and can constitute a breach of research ethics guidelines, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Sections § 4-13. (R1)

The PhD programme consists of an educational (training) component (30 ECTS credits) and a research component (150 ECTS credits).

The training component

The training component is intended to underpin the PhD candidate's research. The training component comprises a mixture of mandatory and common courses/ requirements (required for all candidates to the programme); mandatory but not common components (specialization-specific requirements; methods requirements); and an elective component. The training component must be completed and approved before the doctoral thesis is submitted, cf. Regulations Relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

1. Mandatory common subjects, 20 ECTS

• Research ethics, 5 ECTSResearch ethics considers ethical issues that arise in all stages of research and introduces tools and guidelines to conduct research responsibly. The course is offered by the Centre for the Study of Professions (SPS) at OsloMet – Oslo Metropolitan University, https://www.oslomet.no/en/study/sps/research-ethics
• Philosophy of science, 5 ECTS Philosophy of science is understood as the systematic study of scientific knowledge and scientific activity. This course focuses on those aspects of philosophy of science that concern the social sciences.The course is offered by the Centre for the Study of Professions (SPS) at OsloMet – Oslo Metropolitan University, https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd

• Methods training, 10 ECTSMethods training amounting to 10 ECTS credits is also mandatory. Doctoral candidates are free to choose which courses are relevant to their project. Methods courses can be taken at OsloMet or at other universities in Norway and abroad, subject to approval from SAM’s Research Education Board.In the case of candidates in the PBIB specialization, 5 of the methods credits may be waived if deemed appropriate due to the topic of the doctoral thesis. This is to accommodate for projects having its centre of gravity in the humanities, where often the boundary between methods and theory are indistinct. In these cases, an exemption will be granted by SAM’s Research Education Board, upon application and with support and approval from the candidate’s supervisor.

2. Specialization-specific requirements, 5 ECTS

The educational component also comprises a specialization-specific requirement amounting to 5 ECTS credits. The goal of the mandatory course at the specialization level is to provide candidates with an understanding of the foundational theories, concepts, and approaches within the field(s) of study, including how these relate to methodological choices. The course will also socialize the candidates into the research environment at SAM and facilitate connections with doctoral students at OsloMet and other institutions.

The following are brief descriptions of the specialization-specific requirements. Candidates must take these courses at OsloMet, unless an exemption is granted from SAM’s Research Education Board. Unless otherwise noted, the examination for each of the courses will consist of a paper that will be evaluated pass/fail. Below is an overview of the mandatory subjects connected to each specialisation:

• BIG: Fundamental Concepts and Discourses in Business Administration, Innovation and Governance, PS9100. The course takes a conceptual and history of ideas approach to business administration, innovation and governance as fields of research and teaching. It introduces the foundations of the theories of social science and economics underpinning current research on business administration, innovation and governance, with emphasis on providing students with insight and overview of the diversity as well as the common ground. The course consists of three main thematic components: important methodological challenges to the study of business and governance; key theoretical approaches spanning several fields of research; and exemplary classical and cutting-edge contributions to each field.
• JMF: Media Development and Media Production, PS9200. The subject introduces central theories and research traditions in media production, and examines political, economic, social, technological and cultural developments in the media field in the Norwegian and international contexts. “The Media field” encompasses journalism, non-fiction writing, and other forms of media production and use, including in communication work.
• IBA: Theories in Library and Information Science, PS9300 (5 ECTS) or PS9350 (7,5 ECTS)The interdisciplinary theory course facilitates an understanding of the theoretical approaches and conceptual framings in library and information science in general, and in relation to the candidate’s own dissertation topic in particular. It creates synergy and communication between the field at large and the candidate’s own work.
• SASP: Ideas and concepts in Social Work and Social Policy, PS9400. The course will provide an overview and common fundament for understanding the diverse and mutually enriching fields of social work and social policy, and the links between them.

3. Elective subjects, up to 5 ECTS

The final 5 ECTS credits will be used on an elective course of the candidate’s choosing, in consultation with her/his supervisor(s). Elective courses can be taken at OsloMet or at other universities in Norway and abroad, subject to approval from SAM’s Research Education Board.

The Faculty of Social Sciences has a portfolio of elective and methods courses and new subjects will be developed. Available subjects will be announced at the programme’s web page. Here follows an overview of the courses currently available at the faculty:

• Action research and practice research, SP9250 (5 ECTS)
• Children in the welfare state: Understandng and research approaches, SP9260 (5 ECTS)
• Critical Engagements: Social Sciences in a Changing Society, SP9001 (5 ECTS)
• Current Research in Library and Information Science PBIB9300 (3 ECTS)
• Dialogues of knowledges in research, PS9700 (5 ECTS) Language of tuition: Spanish
• Intersectionality: Interaction of Social Categories, SP9230 (5 ECTS)
• Journalists at risk, PS9500 (5 ECTS)
• Qualitative methods, SP9100 (10 ECTS)
• Social inequality, health and work inclusion: theory, research approaches and empirical findings, SP9300 (5 ECTS)

• Dissemination (maximum 2 ECTS)Dissemination may be done by one of the following methods:- Paper presentation at international conferences- Dissemination by own original lecture. Four teaching hours (exclusive of factor) gives 1 ECTS credit (this is not applicable for mandatory work/pliktarbeid)- Research stay at a foreign university or research institution. Two weeks stay gives 1 ECTS credit- Other uses of innovative research methods.

Credit for dissemination activities are subject to confirmation by SAM’s Research Education Board.

The research component (doctoral thesis)

The doctoral thesis is the main component of the PhD degree, comprising 150 ECTS credits. The doctoral thesis consists of independent research work carried out in active cooperation with a supervisor (or supervisors) and other researchers.

The doctoral thesis can be submitted in the form of a monograph or a collection of several shorter scientific works (articles). A monograph is a comprehensive text that describes a topic in detail. A thesis written as a monograph is structured in chapters and with an introduction and conclusion, and the candidate is the sole author of the whole work.

A doctoral thesis based on articles must consist of a minimum of three articles. The articles included in thesis, must be submitted and taken into consideration in peer reviewed journals. At least one of the articles must be accepted for publication. In an article-based thesis, the PhD candidate's independent contribution must be identified and documented, there must be a thematic connection between the works, and the connection must be accounted for in an introduction (“kappe”) preceding the articles (as stipulated in the Guidelines for the dissertation at SAM) If the supervisor is of the opinion that more than three articles are needed to ensure the quality of an article-based dissertation, more than three may be required. Chapters in peer-reviewed books are considered as an article, but chapters should not constitute more than half of the total number of articles. The candidate may be the sole author or co-author of the articles included in the dissertation. For co-authorship, the fellow must be the first author of at least three articles. The efforts of the individual authors must be documented.

Normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudier. Samtidig stilles det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Gruppearbeid har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse.

Forelesninger Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt.

Ferdighetstrening Veiledet ferdighetstrening foregår på utdanningens øvingsavdelinger. Ferdighetstrening inngår i alle studieår og tilsvarer 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur, projeksjonslære, bildeframstilling, testing av strålefysiske prinsipper, tolking av bilder og kvalitetskontroll. Fokus er også på kommunikasjon med pasient.

Ferdighetstreningen krever aktiv deltakelse. Studentene skal øve på hverandre og må derfor være forberedt på at de blir observert, tatt på og instruert. Det kan ikke forventes at ferdighetstrening er kjønnsadskilt.

Utdanningen kan sette krav til at studentenes påkledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene og bruk av smykker og lignende. Det kan også kreves at studentene benytter en bestemt uniform/arbeidstøy, inkludert hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene av helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige årsaker.

Skriftlige oppgaver Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer med hensyn til omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men faglærer kan også gi spesifikke spørsmålsstillinger.

Seminarer Seminarer ledes av faglærer, men har hovedvekt på studentaktivitet for at studentene skal kunne utvikle fagforståelse og perspektiver på faget. Studentenes fremlegg av fagstoff med påfølgende diskusjoner eller konsentrert arbeid innen et avgrenset tema er typiske arbeidsformer.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden.

Bestått praksis forutsetter også at du har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet eller uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd læringsutbytte og gjennomført obligatoriske aktiviteter/skriftlig dokumentasjon synliggjort i vurderingsskjema som er fastsatt for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt eller tatt til følge veiledning, eller vist vilje til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen. Følgende arbeidskrav inngår i studiet: skriftlige oppgaver, praktiske arbeider, laboratorierapporter og obligatorisk tilstedeværelse. Alle arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Skriftlige og praktiske oppgaver

Studenten får 2 forsøk på skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter før ordinær eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studenten ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisperiodene. Praksis har spesielle bestemmelser om konsekvensen av for høyt fravær; se «Praksisstudier».

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og enkelte timeplanfestete gruppearbeider. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen på ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeider, vil det om mulig bli stilt krav til ekstra studieoppgaver som kan kompensere for fraværet i den grad det er mulig. Dersom dette ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. I enkelte av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon.