EPN-V2

PS9100 Fundamental Concepts and Discourses in Business Administration, Innovation and Governance Course description

Course name in Norwegian
Fundamental Concepts and Discourses in Business Administration, Innovation and Governance
Study programme
PhD Programme in Library and Information Science
PhD Programme in Social Sciences
PhD Programme in Social Work and Social Policy
Weight
5.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Course history

Introduction

The course is mandatory for all doctoral candidates at Oslo Business School. It is recommended that candidates complete this course early in the programme.

The course takes a conceptual and history of ideas approach to business administration, innovation and governance as fields of research and teaching. The course aims to introduce the foundations of the theories of social science and economics underpinning current research on business administration, innovation and governance, with emphasis on providing students with insight and overview of the diversity as well as the common ground. The course consists of three main thematic components:

  • Important methodological challenges to the study of business, innovation and governance.
  • Key theoretical approaches spanning several fields of research.
  • Exemplary classical and cutting-edge contributions to each field.

Learning outcomes

After completing the course, the candidates are expected to have the following knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Candidates

  • have in-depth knowledge of and insight into methodological challenges to the study of business administration, innovation, and governance and have an overview of the main lines of argument in the methodological debate
  • have in-depth knowledge and understanding of key theoretical approaches in business administration, innovation, and governance
  • are familiar with cutting edge knowledge in central academic traditions within business administration, innovation, and governance

Skills

Candidates

  • can compare and analyse concepts and ideas in their field of research
  • understand the distinctive character of their own sub-field in the encounter with other fields within business administration, innovation, and governance
  • can reflect on and communicate the research in the field and its development in a broader conceptual context
  • can contribute to developing ideas and concepts in business administration, innovation, and governance

General competence

Candidates are capable of

  • contributing to the debate on fundamental conceptual issues within business administration, innovation, and governance;
  • identifying foundational theoretical issues of relevance to business administration, innovation, and governance
  • identifying topical managerial and policy issues of relevance to business administration, innovation, and governance
  • disseminating theoretical and empirical research both nationally and internationally
  • communicating theoretical and practical implications of empirical results

Teaching and learning methods

Teaching is organised as a combination of lectures, discussions and presentations by the candidates in which selected classic texts (books and/or articles), literature reviews and meta-analyses are discussed, and topical research presented.

Course requirements

The candidates shall submit analyses of syllabus and other texts. Participation is mandatory, and candidates are expected to attend all days of teaching. Only a minor absence from teaching may be accepted under certain circumstances and upon application. In the event of absences that are not approved, candidates will lose their right to have their papers assessed.

Assessment

A paper of between 6 and 8 pages ( 2500-3500 words) will be delivered within 2 months of the completion of the course. The teachers responsible for the course will assess the paper. A pass is a precondition for being awarded the ECTS credits. If the paper is awarded a fail grade, the candidate can submit a revised essay once, by a specified deadline.

Permitted exam materials and equipment

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Grading scale

Ingen.

Examiners

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
  • har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
  • kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

  • har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Admission requirements

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

  • Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
  • Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo. Gjennom verkstedet tilegnes kunnskap om humanisme, byutvikling og arkitektur. Krav om deltakelse begrunnes i at denne kompetansen ikke kan tilegnes ved teoretisk selvstudium. Ved manglende deltakelse må studenten utføre en kompensatorisk oppgave som avtales med faglærer.
  • Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, sikhtempel, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
  • Studentene skal, i grupper på 2-3 personer, lage en digital læringsressurs om estetiske uttrykk i en hellig bygning som tempel, moske, synagoge, gurdvara eller kirke. Læringsressursen kan omfatte ulike kunstformer som bilder, statuer, eller arkitektur mer generelt, og skal være relevant for arbeidet med KRLE-faget i skolen. En nærmere presisering av hva arbeidskravet innebærer, gis ved semesterstart.
  • Deltakelse i et faglig seminar, der studentene gruppevis muntlig presenterer og diskuterer et utdrag fra pensum for eksempel en artikkel eller et kapittel i en fagbok. Det brukes omlag 15 minutter på hver presentasjon.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
  • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende krav om deltakelse må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
  • Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
  • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
  • Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Course contact person

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

  • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.