Programplaner og emneplaner - Student
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work, part-time Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltid
- Valid from
- 2023 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
is a master’s degree programme for social workers, social educators and child welfare officers that aims to produce candidates with in-depth knowledge of children, young people and families in vulnerable life situations and of the social conditions that have a particular impact on their welfare, everyday life and development opportunities. Students should also be able to analyse the individual child’s care situation and, in cooperation with children and families, initiate change work to improve the child’s care situation and development opportunities.
This programme option provides insight into the importance of social conditions to children’s welfare and living conditions, as well as conditions for parenthood. Connections between welfare schemes, social policy decisions and children’s concrete everyday lives are emphasised and discussed. The master’s programme understands child welfare as a broad field where the term is assigned meaning not only in the child welfare service context, but generally in welfare administration, social services, the health sector and children’s residential institutions. Emphasis is placed on interprofessional and inter-agency cooperation. The programme emphasises the child welfare service’s role in a society characterised by cultural complexity, social inequality and diversity, and therefore focuses on child welfare work in large cities.
Child welfare is a social field whose practice is based on implicit and explicit theories drawn from many different disciplines. It is a normative area of activity, and a critical basis for assessing what knowledge is valid and relevant to practice in the field is required. Ways of understanding children and their status in society form important premises for the child welfare service’s activities at all times. The programme combines practice-based and research-based teaching.
The programme description and the content of the programme are based on the Regulations relating to national guidelines for master’s degree programmes in child welfare work.
Target group
The Master’s Programme in Applied Social Sciences – Programme Option Child Welfare Work is intended for social workers, child welfare officers and social educators who want to deepen their knowledge of child welfare work and the field of child welfare. The programme is also relevant to work in other arenas targeting children, young people and families in vulnerable life situations.
The programme qualifies students for:
- positions in municipal and state child welfare services
- positions in other welfare services and public administrative bodies working with children and families in vulnerable life situations
- positions in specialist environments, research and educational institutions
- admission to PhD programmes
Admission requirements
The admission requirement is a completed bachelor’s degree or three-year first degree programme in social work, child welfare or social education.
Learning outcomes
After completing the programme, the candidate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The candidate has
- advanced knowledge and understanding of social science theories of relevance to the child welfare service’s sphere of activity
- in-depth knowledge of the child welfare service’s heterogeneous knowledge base and interdisciplinary perspectives
- in-depth knowledge of different analytical perspectives on professional practice, institutions and social policy interventions
- specialised knowledge of the exercise of discretionary judgement involved in child welfare assessments and decisions
Skills
The candidate can
- analyse and take a critical approach to different sources of knowledge and use them when making decisions in the best interests of the child
- carry out comprehensive care assessments by analysing and assessing the child’s best interests in light of context, relevant theories and methods
- analyse and reflect on the child welfare service’s complex remit and function in society
- carry out professional child welfare work in a metropolitan context
- analyse and assess methodological procedures for exploring the subject area
General competence
The candidate can
- apply research-based knowledge in areas relating to child welfare work
- critically assess social policy measures and the implementation of (new) work models and work methods that affect children and families
- critically assess the opportunities and limitations of research-based knowledge in the field of child welfare
- analyse ethical issues related to research, innovation and development in the field of child welfare
Content and structure
The programme is offered as a full-time course of study over two years and a part-time course of study over three years. The full-time workload is 30 ECTS credits per semester.
In addition to the master’s thesis, the programme option comprises eight compulsory courses and one elective course. The courses build on each other. It is therefore recommended that students take the courses in the order in which they are listed in the table. In the second semester, Philosophy of Social Science and one of the methodology courses will be taken. The remaining methodology course will be taken in the fourth semester. The student should therefore first choose the method he/she plans to use in his/her master's thesis. The master's thesis is an independent work of 30 ECTS credits. Ongoing research projects that the student can link up to will be presented in the second semester at the Mastertorg. In the second semester, the student will prepare a project outline for the master's thesis and then be assigned a supervisor. The part-time student completes the master's thesis in the sixth semester.
Progress requirements
The student must have passed the course Child welfare and society and the course Knowledge perspectives in child welfare work in order to start the practical training in the course Supervised professional practice and critical reflection in the third semester. The student must have passed the course Application of law in child welfare work in order to register for the course Perspectives on legal rights, cooperation, prevention and application of law in the best interest of the child.
Students must have passed all the programme courses before they can submit their master’s thesis for assessment.
1st year of study
2nd year of study
3. semester
4. semester
3rd year of study
5. semester
6. semester
Teaching and learning methods
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.
Practical training
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.
Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
Tilleggspoeng yrkespraksis
Intensivsykepleie
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.
Internationalisation
En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
- har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
- har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
- kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
- har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie*
Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
- kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og intensivsykepleie
- kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
- kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
- kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
- kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
- kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
- kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleiens funksjons- og ansvarsområder
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
- kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- har handlingskompetanse i intensivsykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
- kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
- kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen intensivsykepleie
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen intensivsykepleie *
- kan utøve kunnskapsbasert praksis
- kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie *
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie både med spesialister og til allmenheten
- kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
- kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
- kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger
*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene
Work requirements
Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.
Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.
Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for intensivsykepleie.
Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.
Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.
Assessment
Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.
OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.
I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.
Gruppearbeid
Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.
Seminarer
Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.
Simulering
Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.
Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter
I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.
Refleksjonsgrupper
I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.
Selvstudier
Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.
Praksisstudier
Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.