Master's Programme in Media Development Programme description

The media field is developing at a rapid pace. New media platforms and forms of communication are introduced, while traditional ones are changing, or disappearing. The structural conditions for media practices including journalism, communication, non-fiction and media production are changing, due to technological and economic developments.

The master's program in media development provides in-depth knowledge, specific skills, and new competencies to better understand, analyse and practice various tasks and roles in the media field. The "media field" must be understood in a broad sense and includes journalism, communication, non-fiction and media production.

The programme consists of three sub-fields of study: journalism, media and communication, and non-fiction. The fields of study have a common orientation towards development, meaning:

• Development in the media field at a structural level, including political, economic, social, cultural, and technological developments (historical and in the present/future, nationally and internationally)
• Development of new genres, formats, work areas and working methods in the professions and practices of the media field (historically and in the present/future).
• Development in an educational sense: the students develop their own media productions and academic projects where it is the actual development process that provides learning (process-oriented learning / project-based pedagogy)

The programme emphasizes practical production and facilitates cooperation with the sector. Students are encouraged to develop practical and/or analytical projects both in courses and in the master's thesis. The latter constitutes the main form of specialization during the master. At the same time, the program offers knowledge about scientific methods and research ethics.

The master's programme is interdisciplinary and is based on humanistic and social science approaches.

The students achieve the degree Master of Media Development. It will be stated in the diploma which field of study the graduate has chosen.

Journalism

Internationally, the journalism profession has gone through significant changes due to technological and economic developments. The sub-field of study is both practical and research-oriented and represents an important contribution to the industry and to journalism research through emphasis on innovation, development and a combination of theoretical and practical knowledge.

The course offers students teaching in more specialized subjects, with an emphasis on development, digitalisation, globalisation, ethics and the importance of journalism in society.

Media and communication

Media, information, and communication technology constitute significant cultural, social, and political resources in society and are important frameworks for the exercise of many different professional and professional functions. Within media and communication, there is a great technological development, and it is a field that is constantly changing. The sub-field of study is both practical and research-oriented and represents an important contribution to the industry through emphasis on innovation and a combination of theoretical and practical knowledge.

The sub-field of media and communication provides insights into theoretical, analytical, and practical-aesthetic approaches, and represent an opportunity for in-depth study of cultural, social, technological, and political aspects of new and traditional media expressions. Throughout the course of study, emphasis is placed on creativity, innovation. and development. The field of study offers teaching in more specialized subjects, with emphasis on media design, media production and project development, strategic management of organizational communication, media use, user participation, digitization and media and the importance of the communication field in society.

Non-fiction

Quality-assured non-fiction is a cornerstone of the democratic public. It contains a multitude of genres and publication channels, from journalism to the research monograph, from the essay to the website. The field of study shall provide students with knowledge of the field of non-fiction and its development in a Norwegian and international context. The student develops knowledge and skills in academic writing, as well as about the most relevant methods in the subject, both for research assignments and production assignments. The methods must be able to be used actively both in own non-fiction work and in research on non-fiction. During the study, students must have acquired broad knowledge of the field of non-fiction both in Norway and internationally, including genre theory, which is very important both theoretically and as a skill. They must also have solid skills in source criticism and relevant qualitative and quantitative methods, and they must be able to prepare longer texts within the subjects the study provides. After completing their studies, students must have broad competence in non-fiction and in the development of non-fiction.

Relevance to working life and further studies

Work in the media field is characterized by little stability, loose boundaries between different professions, a large degree of interdisciplinarity and a constant need for new knowledge, skills and competencies. The need for education at master's level is therefore increasing, and in-depth knowledge and skills in and about "development" are central. Developments in the media field also create a need for the formulation of new policies and for new competence in public administration related to media regulation, media information, media analysis, media use and other relevant areas. The master's program in media development will educate students for work in public administration and related areas. The major changes in the media field combined with the media's significance for the public and thus for the development of democracy and society, creates an increased need for research on changes in the media field's social significance. The master's program in media development is also relevant for further studies at PhD level in media studies and other, relevant subject areas.

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

The fields of study journalism and media and communication

Admission takes place in accordance with regulations on admission to studies at OsloMet - the metropolitan university. The basis for admission to the fields of study journalism and media and communication is a bachelor's degree, a master's degree or equivalent degree with a professional specialization in journalism, photojournalism or media and communication of a minimum of 80 credits.

Field of study non-fiction

Admission takes place in accordance with regulations on admission to studies at OsloMet - the metropolitan university. The basis for admission to the field of study non-fiction (Master in media development) is a bachelor's degree, a master's degree or equivalent, as well as two years of relevant practice.

Relevant practice means, for example, information and communication work, dissemination, journalism, publishing work, research, teaching, research work and experience as a non-fiction writer. It is possible to combine different forms of relevant practice.

Relevant practice is documented with certificate (s) from the employer (s), publications, ev. confirmation from publisher / journal / other publishing or quality assurance institution. Freelancers must document an income from relevant practice corresponding to a total of 4G full-time, or equivalent income part-time.

The scope of produced non-fiction text is at least 200 pages of text or 400,000 characters at intervals, published by ordinary publishers or in ordinary journals, or at other institutions that have similar quality control.

Common to the fields of study

For admission to all three fields of study, an average grade of C or better (converted to 2.5 or better) from the academic basis is required.Additional points (maximum 1 point) are awarded for relevant education in the humanities, social sciences or science beyond the minimum requirement.Additional points (maximum 1 point) are awarded for relevant professional practice in addition to the minimum requirement. Relevant professional practice is professional practice as a journalist in print media, radio, television or web editing.For 50 per cent of the study places, there is competition only on the basis of grade points.The ranking of applicants is regulated by regulations on admission to studies at OsloMet - Metropolitan University.

By completing a master's degree in media development, the graduate is expected to acquire theoretical and research-based knowledge of the media field's structural conditions, practices, professions and development both historically and in the present. Furthermore, the graduate is expected to acquire specialized skills within the field of study, as well as in research methods and dissemination. The graduate is also expected to be able to have the necessary knowledge, skills and competencies to develop independent projects within the field of study, as well as to critically evaluate their own and others' work and the field's development.

After completing the program, the graduate must have the following total learning outcomes defined as knowledge, skills and general competence:

Knowledge

In general, for all fields of study in the master's program in media development, the graduate:

• has in-depth knowledge of media structures, actors and development nationally and internationally.
• has in-depth knowledge of research methods, research ethics and theory of science
• has knowledge of media research's different traditions and theories nationally and internationally
• has developed a critical media understanding and insight into societal challenges.

Within the field of study journalism, the graduate must acquire:

• in-depth knowledge of various theories related to the development of journalism, such as theories of various media systems and media platforms, genre and discourse theory, globalization theories, democracy theory, professional theories, or theories of technological development and innovation.
• in-depth theoretical insight into both national and international processes that shape journalism and how journalism affects society
• in-depth knowledge of the development of specific journalistic methods, genres and disciplines, such as climate journalism, foreign journalism, investigative journalism or literary journalism
• in-depth knowledge of various quantitative and qualitative methods in journalism research
• advanced knowledge of academic issues and journalistic texts based on the history of journalism, contemporary development, uniqueness and place in society

Within the field of study in media and communication, the graduate must acquire:

• in-depth knowledge of various theories related to the development of the media and communication field, for example theories of various media systems and media platforms, media management, strategic communication, media design and production, user participation, interpretive theories or theories of technological development and innovation.
• in-depth theoretical insight into processes that shape development in the media and communication industry and how it affects society
• in-depth knowledge of the development of specific media and communication methods, genres and / or strategies

Within the field of study non-fiction, the graduate must acquire:

• in-depth knowledge of academic writing - theory, genres, genre development and history in-depth knowledge of non-fiction as a field and institution
• in-depth insight into the relationship between subject matter and dissemination (research communication, textbook, research journalism, popularization, the biography genre)
• in-depth insight into how the media and publishing industries and the journal field work, and what professional writing entails in practice.
• in-depth knowledge of the boundaries between journalism and other non-fiction, and how these boundaries have developed and are evolving both nationally and internationally

Skills

In general, for all fields of study in the master's program in media development, the graduate :

• can develop innovative media projects
• can develop a research project and apply relevant theory
• can apply relevant research methods with a high degree of independence
• carry out an independent, limited research or development project of a practical and / or theoretical nature under supervision and in accordance with current research ethics norms and source criticism

Within the field of study journalism, the graduate must be able to:

• orientate oneself independently and critically within journalistic and media professional literature and find relevant material for a research project
• develop journalism at a practical and / or academically advanced level and thus guide other colleagues in the field
• conduct comparative studies of journalism in different media, and of journalism before and now
• identify both analytical and practical needs for development in journalism and in editorial environments

Within the field of study in media and communication, the graduate must be able to:

• orientate oneself independently and critically within media and communication subject literature and find relevant material for a research project
• develop media and communication projects at a practical and / or academically advanced level and thereby guide other colleagues in the field conduct comparative studies of different media and communication practices, both before and now
• identify both analytical and practical needs for development in the media and communications industry

Within the field of study non-fiction, the graduate must be able to:

• prepared good and publishable non-fiction texts through process-oriented writing apply the most relevant methods in the subject, both for research assignments and production assignments
• apply source criticism to one's own and others' work provide and receive guidance in groups, both to raise awareness of one's own writing process and development, and to be able to guide others.
• orientate oneself independently and critically within media subject literature and find relevant material for a research project
• draw their own conclusions and discuss these critically on the basis of a large amount of material

General competence

In general, for all fields of study in the master's program in media development, the graduate:

• can reflect critically and ethically on developments in the media and the public both nationally and internationally.
• has the ability to work interdisciplinary can analyze and handle a research material critically and has the ability to think and reflect independently - also around his/hers own research role and profession
• is able to analyze professional, professional and research ethics issues

Within the field of study in journalism, the graduate must have:

• competence in presentation of both academic and journalistic material, and have developed the ability to give and receive constructive criticism and feedback
• developed his journalistic skills through increased knowledge of the subject's research area and own practice
• competence for innovation and to apply their knowledge and skills in new areas of journalism
• ability to see new issues in journalism so that the graduate can ask original and fruitful questions

Within the field of study in media and communication, the graduate must have:

• competence for innovation and to apply their knowledge and skills in new areas within the media and communication field
• developed skills in media production and communication practices through increased knowledge of the subject's research area and own practice
• ability to see new issues in the media and communication field so that the graduate can ask original and fruitful questions
• competence to enter the role of a professional in the field of media and communication at an advanced level.
• ability to reflect critically and ethically on the role that media and communication play in a societal perspective

Within the field of study non-fiction, the graduate must have:

• competence in the presentation of both academic and practical non-fiction material, and have developed the ability to give and receive constructive criticism and feedback
• competence for innovation and to apply their knowledge and skills in new areas of non-fiction
• developed her skills in non-fiction production through increased knowledge of the subject's research area and own practice
• ability to see new issues in the field of non-fiction so that the graduate can ask original and fruitful questions.

The study is normally taken as a full-time study of two years, spread over four semesters or as a part-time study over four years, spread over eight semesters. Because working life in the journalism, non-fiction and media and communication industries is characterized by a large degree of interdisciplinarity and constant changes in which competencies and skills are in demand, the study is structured so that students have great freedom to a) choose subjects across the three fields of study: journalism, media and communication and non-fiction, and b) to choose subjects in other master's programs at higher education institutions in Norway or internationally. For the same reason, the master's theses are 60 credits, which gives students a lot of flexibility and freedom of choice in what they want to immerse themselves in.

The master's program consists of two compulsory courses of 10 credits that are common to all fields of study. The field of study non-fiction also has one compulsory course of 10 credits, because it to a lesser extent than the other two is based on a professional community created through joint bachelor education. All other courses are optional and can be chosen across the fields of study, but a student must 1) take a minimum of 10 credits within the field of study in addition to the master's thesis, which amounts to 60 credits and 2) take at least one course (10 credits) taught in English. Some courses have prerequisites, which are stated in the course plans.

Some courses have prerequisites, which are stated in the course plans.

Field of study journalism

The field of study journalism has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Courses in the field of study journalism (minimum 10 credits)
• Courses in the fields of study media and communication and / or non-fiction, as well as any courses from other master's programs (up to 30 credits)
• Master's thesis in the field of study journalism (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research and introduction to research methods total 20 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time). The field of study journalism offers the following elective courses (all of 10 credits), of which students must choose at least one:

• Arctic Lenses: Global Warming and Journalism
• Språk og diskurs i journalistikken
• Investigative Journalism and Cross Border Cooperation
• Journalism, Innovation and Social Media
• Global Journalism, Conflict, Safety and Peace

Several of the courses are only offered every other year, but each semester one or two of the optional courses in the field of study are offered. In addition, the student can choose one or two courses from the fields of study media and communication and / or non-fiction in the program per semester, a total of up to three courses (30 credits) per semester, or courses at other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval by the Department of Journalism and Media Studies.

Field of study media and communication

Field of study media and communication has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Courses in the field of study media and communication (minimum 10 credits)
• Courses in the fields of study media and communication and / or non-fiction, as well as any courses from other master's programs (up to 30 credits)
• Master's thesis in the field of study media and communication (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research and introduction to research methods total 20 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time). The field of study media and communication offers the following optional courses (all 10 credits), of which students must choose at least one: ·

• Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling
• Strategic leadership in organizational communication
• Media use and user involvement
• Brands, branding and marketing: communication, trends and strategies
• Development of stories on digital platforms

Some of the courses are only offered every other year, but each semester one or two of the courses in the field of study are offered. In addition, the student can choose one or two courses from the fields of study journalism and / or non-fiction in the program per semester, a total of up to three courses (30 credits), or courses at other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval by the Department of Journalism and Media Studies.

Field of study non-fiction

Field of study non-fiction has the following content and structure:

• Compulsory introductory course in media development and media research (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in research method (10 credits, common to all three fields of study in the master's program)
• Compulsory introductory course in non-fiction (10 credits)
• Other courses in the field of study non-fiction or courses in the fields of study media and communication and / or journalism, possibly courses in other master's programs (30 credits) ·
• Master's thesis in the field of non-fiction (60 credits)

The compulsory courses in media development and media research, introduction to research methods and introduction of non-fiction amount to a total of 30 credits. The courses are normally taken in the first semester of the full-time study (possibly the first and third semesters for part-time). Field of study non-fiction offers the following optional courses (all of 10 credits): ·

• Literary journalism ·
• Media history ·
• Science and the media

Some of the courses are only offered every other year. Instead of, or in addition to, these courses, students can choose courses from the fields of study journalism and / or media and communication, or from other master's programs at OsloMet or other educational institutions nationally or internationally after approval from the Department of Journalism and Media Studies.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre.
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende. Yrkespraksis fra undervisningssektoren kan godkjennes dersom arbeidet har vært med elever/barn med funksjonsnedsettelser.
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 84 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenner til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om miljøarbeid, habilitering og rehabilitering
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• har bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, inkludert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
• har kunnskap om forskningsmetode, måling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
• kan praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
• kan bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, vitenskapelige metoder og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
• kan, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid 
• kan gjennom relevante uttrykksformer formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
• kjenner til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv

Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.

Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.

Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

1. studieår

Første semester gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Deretter belyses tjenestemottakeres situasjon og faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet. I andre semester er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.

2. studieår

Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.

3. studieår

I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng.

VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng.

VERB1070 Technology and Society, 5 studiepoeng.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.

I de to emnene VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning , 5 stp. og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health, 5 stp.går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I VERB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I VERB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet VERB1070 Technology and Society inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

I bachelorutdanningen i vernepleie inngår INTERACT i emnene VERB1400, VERB2200 og VERPRA30. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1500 være godkjent, og alle øvrige emner fra første studieår må være bestått
• For alle andreårsemner med unntak av VERBPRA10, så må første studieår være bestått
• For tredjeårsemnene VERPRA21 og VERB3200 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

• For VERB3100 må arbeidskrav i VERB2300 være godkjent, og VERPRA21 samt alle øvrige, studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

• For å kunne påbegynne VERPRA35 må alle studiepoenggivende emner i 2. studieår samt VERPRA21 være bestått.

• VERPRA21, VERB3100 og VERPRA35 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.

I studiet benyttes ulike læringsaktiviteter for å fremme oppnåelse av læringsutbyttene, og det stilles store krav til studentenes egeninnsats. Det innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, og følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene har rimelig tid til egenaktiviteter og selvorganisert kollokviearbeid. Universitetet anbefaler at studentene oppretter kollokviegrupper for å understøtte hverandres læring.

Undervisning vil foregå både på norsk og engelsk. Emnene VERB1070 Technology and Society og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care foregår på engelsk. Emnet VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning vil foregå på engelsk hvis studenter på internasjonalt opphold deltar i emnet.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser brukes som forberedelse til undervisning, som forberedelse til et emne, eller under seminarer organisert som omvendt undervisning. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet i emneplanene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Forelesninger

I forelesninger introduseres i hovedsak nytt fagstoff og det gis oversikt over hovedelementer, begreper, prinsipper og problemstillinger i aktuelle temaer. Spesielt krevende tema i pensum gjennomgås også. Forelesningene er i stor grad dialogbaserte og mange forelesere benytter kortere gruppearbeid i sine forelesninger.

Det brukes ulike måter for å fremme studentaktivitet i undervisningen som veiledet eller ikke veiledet gruppearbeid, omvendt undervisning, seminarer og seminargrupper, ulike former for muntlige presentasjoner og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Interteaching brukes i enkelte emner som gjennomgående undervisningsform. Dette innebærer veiledet instruksjon, interaksjon mellom studenter og tilbakemelding fra foreleser. Å gi tilbakemelding til og få tilbakemelding fra medstudenter er eksempler på arbeidsformer som hyppig brukes i studiet. De ulike arbeidsformene forutsetter i stor grad at studenten møter forberedt til undervisning. De studentaktive arbeidsformene bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttene gjennom trening i skriftlig og muntlig formidling av fag og erfaringer, trening i samhandlings- og veiledningsferdigheter. Gjennom disse arbeidsformene får studentene videre trening i å syntetisere kunnskap fra ulike fagområder, samt oppøve analytiske ferdigheter.

Ferdighetstrening

Ferdigheter er praktisk kompetanse som den enkelte utvikler gjennom egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres i teoriemner, på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier. Ferdigheter som oppøves er ulike prosedyrer innen helsefag, miljøterapeutisk arbeid samt veiledningsferdigheter.

Flervalgsoppgaver

I flere av emnene er det lagt opp til flervalgsoppgaver. Flervalgsoppgaven gis både for at studenten selv kan få innblikk i eget kunnskapsnivå, for læring og enkelte ganger som vurdering. Flervalgsoppgaver gir studenten rask tilbakemelding på faktakunnskaper som anses som grunnleggende i vernepleierutdanningen. Flervalgsoppgavene er vanligvis arbeidskrav, enkelte ganger eksamen. I noen flervalgsoppgaver er det krav om 80 – 100 prosent riktige svar. I andre flervalgsoppgaver legges det vekt på læringsaspektet. I disse vil studenten kunne ta flervalgsoppgaven så mange ganger den vil og ved feil svar vil riktig svar komme opp og med en forklaring på hvorfor svaret var galt.

Skriftlige arbeider

Gjennom ulike skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Skriftlige arbeider kan være refleksjonsnotater, miniprosjekter, tiltaksplaner, besvarelse på konkrete faglige spørsmål/case osv. Noen skriftlige oppgaver besvares individuelt, andre i gruppe. Noen av oppgavene gis det veiledning eller tilbakemelding på, andre ikke. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisning og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.