MJ4700 Language and discourse in the media Course description

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart

Gjennom arbeidskravene skal studentene lære seg å presentere og bruke teori og analysemetoder fra pensum. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av en pensumtekst. Arbeidskravet løses individuelt eller i grupper. Presentasjonen bør vare i 10-15 minutter.

Arbeidskrav 2: Obligatorisk heldags skriveseminar. Studentene jobber prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samlet lengde på arbeidskravet er 2-3 sider.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen en fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen. Dersom et eller begge arbeidskravene ikke gjennomføres eller ikke blir godkjent, kan studenten levere en skriftlig versjon innen en avtalt frist.

Utover arbeidskravene er det ingen obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 6 timer.

Alle ikke-digitale hjelpemidler er tillatt. Eventuelle regler for kildehenvisning vil bli spesifisert i oppgaveteksten.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig: Jørgen Alnæs