MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring tar for seg sentrale sider ved saklitteraturfeltet i Norge, og setter det også inn i en større internasjonal sammenheng. Emnet fokuserer særlig på det vi kaller litterær sakprosa (som f.eks. reportasjelitteratur, debattbøker, essayistikk, biografi/ andre historiske arbeider, anmelderi, store undersøkende prosjekter, lærebøker, og forskning som har en bredere allmennhet som målgruppe). Vi diskuterer grenseoppgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa - er den opplagt, eller finnes det spennende gråsoner? Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og metodiske og etiske problemstillinger på sakprosafeltet.

Emnet er en introduksjon til feltet og til oppgaver man kan arbeide videre med i andre emner, for eksempel Litterær journalistikk, Mediehistorie eller Science and the Media. Eget skrivearbeid under veiledning, i grupper og individuelt, er en viktig komponent.

Sakprosa innføring åpner for produksjon av ulike typer litterær sakprosa samt formidling av mer spesialiserte sakprosaformer som f. eks. forskning, samt at studentene kan velge å lage forskningsoppgaver om sakprosa.

Emnet Sakprosa innføring er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men er også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling. Det tar for seg sentrale utviklingstrekk, metoder og formidlingsformer i sakprosafeltet. 

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ulike sjangrer og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider
• har spesialisert forståelse av sakprosafeltet og dets stilling i den norske offentligheten, samt sentrale publikasjonsformer. Feltet settes også inn i en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om litteratursosiologiske forhold

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets tilnærminger, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ved hjelp av et bredt spekter av forskningsmetoder og tekstlige virkemidler
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk, som er et viktig element i all saklitteratur, og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner og egenart
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
• kan selvstendig formidle faglig arbeid

Emnet består av forelesninger, seminarer, pensumstudier, eget skrivearbeid og veiledning i grupper og individuelt.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster. Hensikten med arbeidskravet er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget av tekst som skal innleveres avklares individuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra hvilken type oppgave studenten har valgt.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved fravær pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av utvalgte sakprosaarbeider eller en analyse av litteratursosiologiske, etiske, kildekritiske eller andre metodiske aspekter ved sakprosa. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte sakprosatekst med en tilhørende refleksjonsoppgave. Oppgaven skal være på 15-20 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge det innleverte arbeidet er studentens eget selvstendige arbeid, og reglene for kildehenvisning og etterprøvbarhet følges.

Gradert skala A-F.

Litterær journalistikk og narrativ sakprosa skiller seg fra annen journalistikk og sakprosa ved å benytte en del av de samme virkemidlene som i skjønnlitteratur. Både den generelle medieutviklingen og andre samfunnstrender har bidratt til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret, samtidig som det litterære står sterkere i allmenn sakprosa. Studiet tar sikte på å utdype deltakernes sjangerkunnskap og evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk, samtidig som “virkelighetskontrakten” står like fast som i annen journalistikk og sakprosa.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og sakprosa, skjønnlitterære forfattere som journalister og sakprosaforfattere, og litterær journalistikk og narrativ sakprosa i et historisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen – historie, dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistikk/sakprosa og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk og sakprosa.

Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.