MJ4401 Media in war, crisis and conflict Course description

The media are influential in raising awareness and building knowledge of conflicts and wars, and increasingly also become part of/are used in various conflicts. This course brings together theory and practice to explore the possibilities and challenges involved in contemporary reporting of peace and conflict. Whereas new technologies mean increased surveillance and enhanced disinformation processes, they may also involve new possibilities for journalists covering crisis and conflict. The minority and gender dimensions of conflict reporting will be of particular interest to discussions of whose perspectives we actually get to hear or see through the news media. Parts of the course reflect upon how in times of war, crisis and conflict, the dangers media workers are exposed to are more imminent than in ordinary times, and focus on what individuals and institutions can do to limit such dangers.

Language of instruction is English.

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has acquired knowledge of theories on media and conflict
• has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in conflict and crises, including how certain actors may use online disinformation to suppress human rights and undermine the trust to media
• has reached a deeper knowledge of the challenges for journalistic safety during crises and conflicts

Skills

The student

• can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of conflict coverage and reveal various approaches to peace and conflict
• is able to communicate key issues in the research area media and conflict and the current challenges to and possibilities for quality crisis and conflict reporting
• can inspire colleagues and students to reflect on the importance of physical and digital safety and improve professional competence concerning the digital and physical safety of those who produce journalism accordingly

General competence

The student

• is able to analyze professional and occupational issues in the field of media and conflict
• is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response

The course includes lectures, seminars and group work. The course will be organized as two seminar weeks, with the following topics:

• General theories on media, crisis and conflicts
• War, peace and human rights
• Physical and digital safety when covering crises and conflicts

No course requirements.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og viktige retninger innenfor dette feltet
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk på feltet
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har har utdypet sin evne til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte tekster inspirert av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Omfang 12-15 sider. Produksjonen kan ha et omfang på 5-7 sider, refleksjonsoppgaven på 6-9 sider. Skrifttypen er Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hvis mulig kan kandidatene søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge innleveringen er studentens selvstendige arbeid og regler for kildehenvisning og etterprøvbarhet følges