MJ4100 Literary Journalism and Narrative Non-fiction Prose Course description

Birgitte Kjos Fonn

Emnet inngår i MA-graden i sakprosa, studieretning ved masterprogrammet i medieutvikling, men er også tilgjengelig for andre studenter som ønsker å utvikle seg innen sakprosaforskning eller sakprosaproduksjon med tilhørende metodisk og teoretisk refleksjon. Opptakskravene er de samme som til mastergraden i sakprosa for øvrig.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og viktige retninger innenfor dette feltet
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk på feltet
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har har utdypet sin evne til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer, eget skrivearbeid, pensumpresentasjon og veiledning i grupper og individuelt.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte tekster inspirert av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Omfang 12-15 sider. Produksjonen kan ha et omfang på 5-7 sider, refleksjonsoppgaven på 6-9 sider. Skrifttypen er Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hvis mulig kan kandidatene søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge innleveringen er studentens selvstendige arbeid og regler for kildehenvisning og etterprøvbarhet følges

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Birgitte Kjos Fonn