MJ4100 Literary Journalism and Narrative Non-fiction Prose Course description

Litterær journalistikk og narrativ sakprosa skiller seg fra annen journalistikk og sakprosa ved å benytte en del av de samme virkemidlene som i skjønnlitteratur. Både den generelle medieutviklingen og andre samfunnstrender har bidratt til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret, samtidig som det litterære står sterkere i allmenn sakprosa. Studiet tar sikte på å utdype deltakernes sjangerkunnskap og evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk, samtidig som “virkelighetskontrakten” står like fast som i annen journalistikk og sakprosa.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og sakprosa, skjønnlitterære forfattere som journalister og sakprosaforfattere, og litterær journalistikk og narrativ sakprosa i et historisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen – historie, dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistikk/sakprosa og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk og sakprosa.

Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og viktige retninger innenfor dette feltet
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk på feltet
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har har utdypet sin evne til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer, eget skrivearbeid, pensumpresentasjon og veiledning i grupper og individuelt.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte tekster inspirert av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Omfang 12-15 sider. Produksjonen kan ha et omfang på 5-7 sider, refleksjonsoppgaven på 6-9 sider. Skrifttypen er Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hvis mulig kan kandidatene søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge innleveringen er studentens selvstendige arbeid og regler for kildehenvisning og etterprøvbarhet følges

Gradert skala A-F

Emnet omhandler abstrakt algebra som involverer grupper, ringer, kropper, moduler og representasjoner. Dette tillater oss å overføre vår forståelse for tall og linear algebra inn i et mer generelt rammeverk som blant annet brukes i kryptografi. Symmetri spiller også en viktig rolle i emnet, og viktige sider av dette belyses og forståelsen videreutvikles.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• strukturteoremer for grupper
• forklare hva virkninger og baner er
• enkle begreper knyttet til representasjoner, ekvivalens og irredusibilitet
• forklare ringer og kroppsutvidelser, og se sammenhengen til polynomer
• gjøre rede for moduler som generaliseringer av vektorrom, og se hvordan grupperepresentasjoner kan oppfattes som moduler over gruppealgebraen

Ferdigheter

Studenten kan:

• avklare om grupper er isomorfe
• karakterisere virkninger ved hjelp av kvotientrom
• dekomponere representasjoner i enklere bestanddeler
• dekomponere polynomringer og gjøre konkrete beregninger på endelige kropper

Generell kompetanse

Studenten kan:

• utnytte symmetri i naturen for å løse konkrete problem
• dekomponere viktige, generelle algebraiske strukturer på samme måte som man dekomponerer tall i primtall

Ingen