Master Programme in Mental Health Care - Part Time Programme description

Mental Health Care is a multidisciplinary and interdisciplinary Master¿s Programme. The purpose of Mental Health Care is to benefit patients/users, next of kin, the local community and society as a whole. The programme¿s main focus is to promote mental health and the alleviation of mental suffering. The programme will point out and attempt to change the mechanisms that cause mental health problems in individuals, families and society. The programme will also point out and attempt to change processes of stigmatisation and social exclusion of individuals and groups.

The programme takes the view that humans are relationally dependent and sees relationships as very important in relation to care and the alleviation of suffering. The alleviation of suffering is at the core of all caregiving, and in the interaction between the caregiver and the patient/user, both are involved in creating a space wherein the alleviation of suffering can take place. Emphasis is placed on developing interpersonal competence and competence to provide care, where attitudes and actions are founded on research-based knowledge, experience-based knowledge, user knowledge and user participation. Based on a holistic approach, the programme aims to provide knowledge about the individual¿s biological, psychological, social and spiritual dimensions as they relate to mental health and mental disorders.

Knowledge and understanding of the human being who, in different phases of life and in different contexts, encounters challenges that can both arrest and promote health and self-expression are central to the programme. The basis and point of departure for all assistance is the belief in humans' unique individuality and integrity, and this is reflected in the programme¿s focus on knowledge and skills relating to the terms relationships and caregiving. A common understanding of the field creates a possibility for interdisciplinary cooperation based on an understanding of humans which values interpersonal relationships, care and respect for the value of human integrity.

The aim is to provide professionals with an opportunity to integrate professional and personal experience from the profession's first degree programmes and advanced programmes and integrate this experience into a theoretical and practical framework of understanding. The programme therefore combines a high theoretical level with a practice-based approach wherein critical and ethical thinking are central.

Further studies and working life

The programme qualifies students for a range of positions within mental health care in various sectors of society.

Candidates who have completed and passed the Master¿s Programme in Mental Health Care can apply for admission to various PhD programmes.

Facts about the study

The Master's Programme in Mental Health Care is an experience-based programme with a scope of 120 credits in accordance with Section 5 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees, and is organised as a part-time programme over four years. The first 60 credits correspond to the Advanced Programme in Mental Health Care.

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt, og materialene skal være miljøvennlige. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø har en studieretning:

• Energi og miljø i bygg

Studiet kvalifiserer for arbeid innen entreprenørbedrifter og hos byggtekniske rådgivere. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. Enkelte starter også sin egen virksomhet. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg ved OsloMet

Energi og miljø er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker videre utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173 

The master’s degree programme is a part-time programme over four years. The first 60 credits make up the advanced programme in mental health care and courses, topics and lectures will therefore be coordinated as far as possible. In addition, the programme offers a research methods course worth 10 credits.

Students who have previously completed the Advanced Programme in Mental Health Care under the national curriculum of 2005

will take the following courses over two years:

• MAPSD4050 or an elective course
• MAPSD4310
• One elective course
• MAPSD5900

Specialisation through elective courses

Students must choose two elective courses amounting to 20 credits, and the programme’s elective courses are offered in the fifth and sixth semester. Elective courses from other master’s programmes at the university can also be taken as electives, and will be mentioned specifically under each academic year.

The elective courses are intended to help the students to acquire special expertise through in-depth study of a specific topic. Students will develop analytical competence and further develop their understanding and assessment skills in their chosen topic.

A list of the courses for the 2019-2020 academic year is provided below:

• MAPSD5400 Family Work in Mental Health Care, 10 credits (Autumn) 
• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 credits. /ECTS (Spring).

Elective courses from other master's degree programmes at the university can be taken as electives, as long as they fit into your semester and there are vacant places.Please contact the nearest faculty or department for more information. 

• SFB4000 – Theoretical Approaches to Family: the knowledge base for therapeutic work, 10 credits. (Master’s Degree Programme in Applied Social Sciences at the Faculty of Social Sciences) (Autumn)
• SFB5110 – Issues of Child and Adolescent Mental Health, 10 credits (Master’s Degree Programme in Applied Social Sciences at the Faculty of Social Sciences) (Autumn)
• SFV4400 Social Welfare, Social Work and Human Rights, 10 credits (Master’s Degree Programme in Applied Social Sciences at the Faculty of Social Sciences) (Autumn)
• MAREH4100 Cooperation in Treatment and Rehabilitation, 10 credits (Master’s Degree Programme in Rehabilitation, the Department of Physiotherapy) (Spring)

Elective specialised courses in other programmes and at other educational institutions both in Norway and abroad can also be approved on individual application as long as they meet the academic requirements of the master's programme.

Master’s thesis

Preparatory work to the master's thesis, namely the project outline, will take place in the course MAPS4310. The master’s thesis itself is worth 30 credits. The thesis should be based on relevant scientific literature, qualitative and/or quantitative empirical data that elucidate the issue the student(s) has/have developed themselves.

The master's thesis should have a clinical and/or organisational orientation, in which the focus is on mental health and mental health care. The student(s) can be affiliated with internal and external research environments and development projects in the field of mental health.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg.
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg.
• har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon.
• kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport.
• kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi.
• kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.
• har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde.
• kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, sanitasjon, VVS-teknikker og automasjon i bygg.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
• Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet.
• kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
• kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig.
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
• kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid
• kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
• 50-70 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
• 20-30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

Valgemner og videreutdanning

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Valgemnet EMVE3500 VVS og fornybar energi 20 stp i 5. semester gir dybde og er obligatorisk for studiet.

Studentene skal i tillegg ta ett valgfritt emne på 10 stp i 5. semester. Se nedenfor. Dersom en student vil velge et annet emne eller å ta valgemne et annet semester skal dette godkjennes av studieprogrammet.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet Energi og miljø i bygg ved OsloMet må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk 3000 eller 4000. Dette er krav som stilles for opptak ved de fleste masterutdanninger i Norge. 

5. semester

• EMVE3500 Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk (V) (obligatorisk)
• EMVE3601 Styring og optimalisering av motorer i bygg (siste gang høst 2020)
• EMVE3700 Numerisk varme- og strømningsteknikk
• BYVE3605 Vannkraftteknikk (**)
• DAVE3700 Matematikk 3000 (*)
• DAVE3710 Akademisk engelsk (*)
• STKD6610 Technology and Society II (*)
• DAVE3705 Matematikk 4000 (***)

(*) Felles valgemner for ingeniørutdanningene

(**) Se programplan for bachelor i bygg

(***) Felles valgemne for ingeniørutdanningene. Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bachelor i ingeniørfag i energi og miljø skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Undervisning og veiledning foregår som en kombinasjon av forelesninger, regne- og dataøvinger, laboratorieøvinger og prosjekter. Laboratoriearbeider og prosjekter utføres i grupper. 

Perioder med prosjektarbeid preges i stor grad av studentenes egeninnsats og andel prosjektarbeid er økende utover i studiet. I de tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knyttes eksterne ressurser til undervisningsforløpet. I flere emner vil engelskspråklige lærebøker bli brukt, i enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I studieprogramemnene er det også utstrakt bruk av normer og forskrifter relatert til emnet.

Til undervisningsstart skal emneansvarlig ha utarbeidet en undervisningsplan for emnet, inneholdende detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister, framdriftsplan og pensumoversikt.

Required coursework is all types of work and activities that are conditions for being permitted to take the exam. Coursework requirements in this programme are written assignments, oral presentations, compulsory attendance, supervision etc. Required coursework is carried out individually or in groups.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory in areas where the student can acquire the same knowledge and skills through self-study. This means that it is compulsory to attend at least 80% of the seminars, study groups and academic supervision groups. For attendance during the clinical training, please refer to the chapter on clinical training.

If a student exceeds the maximum limit for absence, study group supervisor and person responsible for the course will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for instance individual oral or written assignments. If it is not possible to compensate for absence, the student loses the right to take the exam and must re-take the course the following year. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student's absence and which activities he/she has missed. It is the responsibility of the student to keep track of his/her own attendance.

Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development, and to ensure his/her participation where needed in order to acquire the intended learning outcomes. Coursework requirements are intended to contribute to in-depth knowledge and integration of the various knowledge areas and help the students to reflect on their own interpersonal skills. Coursework requirements are also meant to encourage students to seek out and acquire new knowledge.

Approval of written courswork requirementsThe required coursework is assessed as approved/not approved. The students have two attempts at the written coursework requirements, with the option of applying to the person responsible for the course for a third attempt. Coursework which is not approved must be improved and approved before the student can take the exam. Coursework that is not approved might cause the student to fall behind in the programme.

The rules concerning cheating in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations and the Guidelines for Handling Cheating/Attempts at Cheating at OsloMet ¿ Oslo Metropolitan University also apply to coursework requirements.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning eller i grupper m.m. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. I noen emner kan det bli gjort endringer i arbeidskravene i løpet av studieåret. Dette med bakgrunn i at ingeniørutdanningene ved OsloMet er med i en pilot når det gjelder digitale eksamens- og vurderingsformer.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

 Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.