Programplaner og emneplaner - Student
MAPSDPRA11 Relationship and Care for People with Mental Complaints Course description
- Course name in Norwegian
- Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse
- Study programme
-
Master Programme in Mental Health Care - Part Time
- Weight
- 20.0 ECTS
- Year of study
- 2020/2021
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:
Kunnskap
Studenten:
- kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser
- har kunnskap om problemstillinger knyttet til form, materialvalg, teknikk, teknologi, bærekraft og mangfold
Ferdigheter
Studenten:
- skal anvende og synliggjøre kompetanse innen fremtidsrettet konsept og design
- skal utvikle egen identitet med eksperimentering i materialer og teknikker
Generell kompetanse
Studenten:
- kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom konsept, materialer, funksjon, teknikk i en designfaglig arbeidsprosess
- kan eksperimentere og tenke nytt når det kommer til faglig identitet og uttrykk
Required preliminary courses
Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, workshop, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne sett i et bærekraftig perspektiv. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.
Learning outcomes
Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.
- En presentasjon av et problemområde, individuelt / eller gruppe
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.
Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.
Teaching and learning methods
Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.
1. Praktisk-estetisk prosjekt
Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en problemstillingene tilknyttet emnet.
2. Skriftlig oppgave
Studenten skal skrive et refleksjonsnotat som omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 1000 ord.
Course requirements
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Assessment
Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:
Kunnskapsområder:
· Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)
· Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
· Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).
· Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
· Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).
· Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)
Øvrige emner:
· Fordypning (30 stp.)
· Bacheloroppgave (15 stp.).
Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.
Studieløp
1.studieår, totalt 40 stp.
BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
2. studieår, totalt 50 stp.
BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semester, 3. og 4. semester)
3. studieår, totalt 45 stp.
BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semester, 5. og 6 semester)
BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over et semester 6. semester)
4. studieår, totalt 45 stp.
BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over ett semester, 7. semester)
BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)
Krav til studieprogresjon
· Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
· Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
· Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.
Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.
Faglig profil
Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling
OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen, og ulikhet i alle former skal løftes frem som en verdi. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. og som løfter frem ulikhet som verdi. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.
Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.
Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse
En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.
Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft
Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.
Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
Tema som vektlegges i studiet
Barns livsmestring og helse
Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.
Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.
Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis
Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:
1.studieår Ledelse av seg selv og barn
Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.
2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere
Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.
3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen
Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.
Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.
Permitted exam materials and equipment
Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis
I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.
Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.
;
Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene
Samlinger på campus:
Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/studiesamling i barnehagene.
;
Samlinger på nett og/eller i barnehagene:
Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.
;
Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.
;
Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.
Grading scale
Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse.; Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.
;
Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.
;
1. studieår: 30 dager
Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer
Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
;
2. studieår: 25 dager
Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
;
3. studieår: 35 dager
Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor.
Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer og mentor.
;
4. studieår: 10 dager.
;
Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor.
Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer og mentor
;
Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien
;
Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.
;
Mer informasjon om praksisstudier og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene finnes i «retningslinjer for praksisstudier» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaven» som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.
;
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet.; Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.
;
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis
Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.; I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.
;
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.
;
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.
;
Utsatt praksis
Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.
Examiners
Part 1) Clinical training - professional supervisor and supervisor from the university.
Part 2) In-depth paper - All answer papers are assessed by two examiners. At least 20% per cent of the exam papers will be assessed by an external examiner. The external examiner's assessment shall benefit all the students.
Overlapping courses
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse i undervisningen og et aktivt arbeidsforhold. Formålet med arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold, sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal utføres innen gitte rammer og til gitte tidsfrister, og vurderes av faglærer. Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Alle studenter har mulighet til å levere til første og andre gangs innlevering. En student som får ikke godkjent, ikke leverer eller ikke møter uten gyldig fravær til et arbeidskrav, har brukt ett forsøk og får ett nytt forsøk på å fullføre arbeidskravet. Studenter med gyldig dokumentert fravær (egen eller barns sykdom) kan få et tredje forsøk.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle arbeidskrav som er beskrevet i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg informert om arbeidskrav og frister.
Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og hverandrevurdering
Dette defineres som obligatoriske oppgaver, samlinger, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Disse vurderes ikke av faglærer men må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, for øvrig gjelder de samme retningslinjene som ved arbeidskrav.
Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen
Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.
Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.
Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 50 prosent stilling gjennom hele studietiden
Studiet forutsetter at studenten er i aktivt arbeid, i en barnehage gjennom hele studietiden og at barnehagen kan benyttes som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i ansettelsesforholdet (som for eksempel langvarig sykdom, permisjon eller avslutning av arbeidsforholdet) i studietiden skal studenten orientere OsloMet om dette. Dersom endringen i ansettelsesforholdet innebærer fravær fra arbeidsplassen i mer enn åtte uker sammenhengende, trekkes studenten fra eksamen. Arbeidsforholdet må være aktivt igjen før eksamen kan gjennomføres.