Master’s Programme in Mechanical Engineering Programme description

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og mye mer. I alle fag integreres digitale læringsressurser.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og er lagt til grunnskolens barnetrinn. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet, samt to dager observasjon i 1./2. klasse, hvor temaet overgangen barnehage - skole vektlegges.

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Oversikten under viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.

Omfang og innhold i praksisopplæringen

Syklus 1

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

Klasseledelse

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skole-hjem-samarbeidet

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Antall dager:

1. år – på mellomtrinnet

• Høst: 5 dager observasjonspraksis
• Vår: 20 dager praksis

Mellomtrinnet

2. år – på småskoletrinnet, 2 dager observasjon

• Høst: 15 dager praksis skole
• Vår: 15 dager praksis

3. år – på 1.-7. trinn

• Høst: 15 dager praksis
• Vår: 15 dager praksis

Syklus 2

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Antall dager:

4. år – på 1.-7. trinn

Høst: 10 dager praksis og

Vår: 20 dager praksis, hvorav 10 dager er klasse/trinnovertakelse

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og alt lærerarbeid i lærerutdanningen. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle læringsmiljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som lærer blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

I utdanningen legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslinger, men er også mulig andre semestre avhengig av eget fagvalg. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikke bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studenter som studerer hjemme. Det fagovergripende temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus benytter seg av den ressursen internasjonale studenter og de utenlandske forelesere våre lærere samhandler med, innehar. Det vil også trekkes veksler på kompetansen til internasjonale organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneholder oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter internasjonale studenter. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt økt vekt gjennom utdanningsløpet. I fagplanene er det beskrevet hvordan de ulike studiefagene arbeider med internasjonalisering.

After the completion of the master’s degree program in Mechanical Engineering, candidates are expected to have achieved the learning outcomes listed below. These are defined in terms of knowledge, skills, and general competence, in accordance with the Norwegian Qualifications Framework (NQF):

Knowledge:

The candidate

• can identify the main scholarly theories, models and methods in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics  
• can determine suitable procedures to solve problems in Mechanical engineering, including analytical, computational and/or empirical methods 
• can explain the main notions on environmental impact, energy efficiency, and product life cycle, with respect to design and product 
• can explain how sustainability can be optimized using mathematical analysis and simulation methods 
• can identify relevant information from technical and/or scientific literature  
• can define the scientific method and the main ethical norms with regards to intellectual property that apply to the reporting of scientific work.

Skills:

The candidate

• can analyze and apply existing theories and methods to solve practical and theoretical problems in mechanical engineering, both independently and in teams 
• can translate and combine abstract theoretical models from fluid mechanics, solid mechanics, and mechatronics to solve complex problems the field 
• can design and implement technical solutions to problems that represent real-life scenarios 
• can apply software and technical tools that, in complexity and scale, are representative of industry scenarios  
• can conduct independent research and development projects under supervision, in accordance with the scientific method and the applicable norms of research ethical standards
• can apply mathematical methods and simulations to optimize environmental impact, energy efficiency and product life cycle 
• can analyze scientific and technical literature to identify the state-of-the-art and get updated in the field as technology progresses into new areas within society, and to formulate scholarly arguments   
• can document independent research in the form of a report or scientific article, following the ethical protocols of research, including suitable citation styles
• can identify and communicate common aspects and challenges in their field to peers from Mechanical engineering field

General competence:

The candidate

• can analyze relevant academic, professional, and ethical problems in Mechanical Engineering, and use knowledge to give comprehensive recommendations
• can combine knowledge and skills to conduct advanced assignments and projects   
• can communicate independently about issues, analyses, and conclusions, both orally and in written form, using professional terminology, with a relevant audience 
• can contribute to new thinking and innovation processes and reflect about the role and responsibility as an engineer in working towards sustainable development 
• can use relevant technological knowledge and scientific methods and principles when planning and conducting research

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Redaksjonell endring lagt inn høst 2025

A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed as either "approved" or "not approved".

The coursework requirements in this master’s program include projects, written reports, oral presentations, mandatory exercises, and laboratory exercises. These mandatory assignments can be individual or in groups. The coursework requirements for each individual course are listed in the course description for that specific course.

The forms of assessment are designed to best fit the learning outcomes of the program and to verify that the students have acquired them. Assessment methods vary between different courses, and include written reports, portfolio assessment, oral examinations (oral presentations and oral defenses), and written exams.

The forms of assessment and grade scale are described in detail in the individual course descriptions. Two alternative grading scales can be used: A-F scale, with A to E for pass (A being the highest grade) and F for fail; or pass/fail grading scale.

The master's thesis is assessed by an evaluation team conformed by two examiners, one external and one internal. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis. The examiners set the grade for the master's thesis after the oral presentation and questioning. The thesis supervisor is not involved in the assessment of the thesis’ grade. This form of assessment is applied in several other courses as well. This is to ensure that students are comfortable with the assessment form in advance of the thesis project.

The students' rights and obligations are set out in Regulations relating to studies and examinations at OsloMet, https://student.oslomet.no/en/acts-regulation. These regulations describe the conditions for resetting/rescheduling exams, the right to appeal (written examinations can be appealed, oral exams cannot be appealed), the definitions of cheating in exams, etc. Students are responsible for their registration in resist or rescheduled exams.

Students are responsible for familiarizing themselves with these rules and regulations.

Guildeline for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programmes are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Programme supervisor scheme

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer