Master’s Programme in Mechanical Engineering Programme description

The Master's Degree Program in Mechanical Engineering is a full-time program with a duration of two years (120 ECTS), being a continuation of the bachelor's degree program in Mechanical Engineering.

The program is campus-based, and it comprises modules that are mostly theoretical and computational in nature. These are accompanied by experimental experience. The program covers three subdisciplines of Mechanical engineering that are closely tied with the industry: fluid mechanics, solid mechanics, and mechatronics.

The program contains 70 ECTS of mandatory courses to provide a foundation in all the listed subdisciplines. The elective courses and the master’s thesis enable students to further obtain expertise in one or more of the subdisciplines.

The master’s program contains the courses and modules essential to the development of highly skilled mechanical engineers capable of developing solution strategies for engineering problems, problem solving, evaluating solutions, and thinking critically about them. The program provides enough background knowledge and skills for specialized expertise, both as expected by relevant sectors in industry, and for the pursuit of a PhD in Mechanical Engineering.

In addition, students learn to reflect profoundly about the development of an increasingly sustainable world, in line with the UN sustainable development goals. With an ever-increasing demand in developing environmentally friendly and sustainable solutions, the futuristic trends in major technology sectors require the use of fundamental concepts in physics and natural sciences and the implementation of these in the form of engineering solutions, to guide the direction of development and facilitate decision making for management in complex industrial environments.

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for intensivsykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

To apply for this programme you must have one of these:

• a bachelor's degree in Engineering (Mechanical, Aeronautical, Aerospace, Civil, Mechatronics/Robotics or Energy and Environment in Buildings) or a bachelor's degree in Applied Mathematics or Physics, and at least 21 ECTS in mathematics (excluding statistics)
• a bachelor's degree in Engineering in the disciplines of Electronics, at least 21 ECTS in mathematics (excluding statistics) and 15 ECTS in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics
• a bachelor's degree in Engineering in the disciplines of Chemistry or Biotechnology, at least 21 ECTS in mathematics (excluding statistics) and 21 ECTS in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics

You need an average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor's degree.

You also need one of the following:

• English from a Norwegian or Nordic upper secondary school and a bachelor's degree from Norway or the Nordic countries
• at least 4 in English from upper secondary school
• proof of your English proficiency

More about admission to master's programmes.

After the completion of the master’s degree program in Mechanical Engineering, candidates are expected to have achieved the learning outcomes listed below. These are defined in terms of knowledge, skills, and general competence, in accordance with the Norwegian Qualifications Framework (NQF):

Knowledge:

The candidate

• can identify the main scholarly theories, models and methods in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics  
• can determine suitable procedures to solve problems in Mechanical engineering, including analytical, computational and/or empirical methods 
• can explain the main notions on environmental impact, energy efficiency, and product life cycle, with respect to design and product 
• can explain how sustainability can be optimized using mathematical analysis and simulation methods 
• can identify relevant information from technical and/or scientific literature  
• can define the scientific method and the main ethical norms with regards to intellectual property that apply to the reporting of scientific work.

Skills:

The candidate

• can analyze and apply existing theories and methods to solve practical and theoretical problems in mechanical engineering, both independently and in teams 
• can translate and combine abstract theoretical models from fluid mechanics, solid mechanics, and mechatronics to solve complex problems the field 
• can design and implement technical solutions to problems that represent real-life scenarios 
• can apply software and technical tools that, in complexity and scale, are representative of industry scenarios  
• can conduct independent research and development projects under supervision, in accordance with the scientific method and the applicable norms of research ethical standards
• can apply mathematical methods and simulations to optimize environmental impact, energy efficiency and product life cycle 
• can analyze scientific and technical literature to identify the state-of-the-art and get updated in the field as technology progresses into new areas within society, and to formulate scholarly arguments   
• can document independent research in the form of a report or scientific article, following the ethical protocols of research, including suitable citation styles
• can identify and communicate common aspects and challenges in their field to peers from Mechanical engineering field

General competence:

The candidate

• can analyze relevant academic, professional, and ethical problems in Mechanical Engineering, and use knowledge to give comprehensive recommendations
• can combine knowledge and skills to conduct advanced assignments and projects   
• can communicate independently about issues, analyses, and conclusions, both orally and in written form, using professional terminology, with a relevant audience 
• can contribute to new thinking and innovation processes and reflect about the role and responsibility as an engineer in working towards sustainable development 
• can use relevant technological knowledge and scientific methods and principles when planning and conducting research

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

The learning outcomes are achieved by means of different learning methods adapted to each individual course. The work and teaching methods in the program include lectures, practical laboratory and computer laboratory, project work, written presentation in form of a report, and oral presentations. These methods intend to promote the individual and team-work skills required when interacting with others in the field, whether they are researchers, representatives of business organizations or fellow students, to mention a few.

The program focuses on problem solving, which is important for mechanical engineers. Laboratory work forms an essential part in problem solving for mechanical engineers. This includes both computer laboratory (simulations) and physical laboratories with prototype experimentation. The ability to manufacture parts with, for instance, 3D printers, allows for sophisticated design ideas to be put forward and evaluated in a creative environment.

Teamwork also plays a key part in the learning activities of the program. Working in groups helps students developing collaborative skills, exchanging knowledge, and training the ability to formulate and discuss what they have learned. Furthermore, the output of group work is presented in the form of written reports and/or oral presentations. This helps students perfecting their academic writing, as they are required to read published literature and produce text following common academic standards.

The master’s thesis is an independent research project. In this project, students are challenged to put into use all the general competence, skills and knowledge obtained in the program. An internal supervisor ensures that the work is of sufficient quality and that it lives up to ethical standards. Discussions with supervisors and fellow students also contribute to the professional development of students during this assignment.

The program is taught in English, with regards to both instruction and literature used. In addition, students are given the opportunity to take the entire third semester abroad, at one of our partner institutions which include Queensland University of Technology and Michigan Technological University.

Furthermore, OsloMet and the Faculty of Technology, Art and Design have several exchange agreements which are suitable for the program. Within the Erasmus + program, the faculty has long lasting agreements with Avans University of Applied Science in the Netherlands and ESIEE Paris in France, both of which allow for exchange of students in this program.

The faculty has a dedicated web page with information about student exchanges: https://student.oslomet.no/utveksling-tkd

See also: How to apply for exchange

A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed as either "approved" or "not approved".

The coursework requirements in this master’s program include projects, written reports, oral presentations, mandatory exercises, and laboratory exercises. These mandatory assignments can be individual or in groups. The coursework requirements for each individual course are listed in the course description for that specific course.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudierVeiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeiderSkriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programmes are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Programme supervisor scheme

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer