MECH4201 Introduction to Mechatronics Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet behandles ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resonneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. Videre arbeides det med ulike innfallsvinkler til algebra og med funksjonsbegrepet. Utvikling av matematisk språk og tenkning gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse er sentralt i emnet. I dette emnet behandles også perspektiver knyttet til analyse av elevers matematiske utvikling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper
• kan gjøre rede for ulike typer forskningsdesign
• har kunnskap om bruk av systematisk litteraturgjennomgang, og relevant kvantitativ forskningsmetode (RCT, repeterte målinger, cross- sectional etc)
• kan gjøre rede for intervju som en kvalitativ forskningsmetode og metodologi innenfor kvalitativ forskning
• kan gjøre rede for hypotesetesting, troverdighet, reliabilitet, validitet, normalfordeling, p-verdi, og sannsynlighetsberegning
• kan beskrive univariate- og bivariate statistiske metoder

Ferdigheter

Studenten kan

• samle inn og analysere kvantitative enkeltdata, både deskriptivt- og inferensiell, fra spørreskjema/eksperimenter/statistikk
• samle inn og analysere kvalitative enkeltdata
• reflektere over innhenting og analysering av enkeltdata
• presentere analyseresultater

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere mulige forskningsetiske problemstillinger i forskningsartikler

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Fagdidaktikk:

Studenten

• Har kunnskap om læreplaner, skolens verdigrunnlag og gjeldende plan og lovverk.
• Har kunnskap om fagets historie og egenart i en samfunnskontekst, herunder bærekraftsproblematikk, kulturelt mangfold og verdsetting av kulturelt mangfold.
• Har kunnskap om estetiske læreprosesser, kreativitet og barn og unges visuelle språk.
• Har kunnskap om fagdidaktisk forskning, relevant for undervisningsplanlegging og fagutvikling.
• Har grunnleggende innsikt i akademisk skriving og kildehenvisning.

Pedagogikk:

Studenten

• Har kunnskap om lærerrollen, klasseledelse, skolen som organisasjon og overgangen mellom utdanningsnivåer.
• Har kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosesser og betydningen for læring, danning og identitetsutvikling hos barn og unge.
• Har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, som mobbing, krenkelser, vold og seksuelle overgrep mot barn.
• Har kunnskap om barne- og ungdomskultur og fellesskapets betydning for et inkluderende skole- og læringsmiljø.
• Har kunnskap om observasjon som forskningsmetode og som verktøy for undervisningsplanlegging

Undervisningspraksis:

Studenten

• Har kunnskap om lærerens rolle og profesjonelle hverdag, herunder rettigheter og plikter.
• Har kunnskap om samspill mellom elever, mellom elev og lærer og om klasseledelse og skolehjemsamarbeid.
• Har kunnskap om undervisningsplanlegging, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler rettet mot design, kunst og håndverk.
• Har kunnskap om hvordan lokale, regionale og nasjonale satsninger påvirker skolefag og undervisning.

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• Kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer ut fra fagdidaktisk teori.
• Kan vise profesjonsfaglig digital kompetanse i planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning.
• Kan drøfte og reflektere over skolefagets historiske utvikling.
• Kan drøfte betydningen av faget i dag ut fra bærekraftsperspektiv, digitalisering og teknologisk utvikling.

Pedagogikk

Studenten

• Kan bidra til elevers kreative prosesser, estetisk opplevelse og estetisk erfaring.
• Kan anvende kunnskap om klasseledelse og barn og unges utvikling i undervisningsplanlegging.
• Kan identifisere mulige tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep og er kjent med relevante faginstanser for samarbeid og iverksettelse av nødvendige tiltak.
• Kan drøfte barn- og ungdomskultur i en samtidskontekst og de praktiske og estetisk fagenes potensial for kommunikasjon, samhandling, dannelse og livsmestring.

Undervisningspraksis

• Kan bruke observasjon av undervisningssituasjoner som grunnlag for analyse og faglig drøfting.
• Kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning, både for enkelte økter og perioder.
• Kan utvikle mål for opplæringen og bruke ulike vurderingsmåter for å fremme læring, elevmedvirkning og lærelyst.

Kan inkludere tverrfaglige tema i undervisningsplaner og legge til rett for tverrfaglig samarbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan drøfte undervisning, læring og fag i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiv.
• Kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet i planlegging og gjennomføring av undervisning.
• Kan motta og bruke tilbakemeldinger på egen praksis på en konstruktiv måte for videre utvikling.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer, litteratursøk, datalab og gruppearbeid.

Mappevurdering:

Del 1) Individuell skriftlig oppgave, 750 ord (+/- 10 %)

Del 2) Gruppeoppgave: En skriftlig oppgave i gruppe på 2-3 studenter. Omfang 2500 ord (+/- 10 %).

Vekting: Det gis en samlet karakter på mappen. Ved karakterfastsetting teller begge oppgavene i mappen likt, men dersom èn av oppgavene blir vurdert til F blir også samlet karakter F

Ny eksamen: Studenten(e) har anledning til å omarbeide oppgaven(e) i mappen som har fått F èn gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 1 og del 2: Gradert skala A-F.

Del 1 og del 2: Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.