Programplaner og emneplaner - Student
Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i energi og miljø i bygg
- Valid from
- 2024 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
The master's degree programme is aimed at candidates with at least a three-year bachelor's degree in civil engineering, who want a solid professional and academic extension to their education in the fields of structural engineering, building technology, transport infrastructure engineering, geotechnical engineering or smart water process and infrastructure engineering.
The programme is also suitable for candidates holding a degree in mechanical engineering, marine engineering, chemical engineering or other engineering fields.
Target group
Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Studiet kvalifiserer for
- stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
- stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
- stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
- studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
- opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder
Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.
Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.
Admission requirements
To apply for this programme you need:
- a bachelor’s degree in engineering, including:
- 25 ECTS in mathematics
- 5 ECTS in statistics
- 7.5 ECTS in physics
- 20 credits within the engineering fields thermodynamics, fluid dynamics, heat transport, heating and cooling technology, HVAC, energy technology, automation, construction technology, building physics or indoor climate
- an average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor's degree
Applicants are ranked by the average grade of the bachelor's degree
Learning outcomes
Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:
Kunnskap
Kandidaten har:
- inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
- avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
- inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
- avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø
Ferdigheter
Kandidaten kan:
- prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
- registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
- anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
- systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
- gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Generell kompetanse
Kandidaten:
- behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
- utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
- behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
- kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder
Content and structure
Fagområde
Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.
Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.
Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.
Oppbygging
Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.
De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.
Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.
Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.
I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.
Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp) er for begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.
Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.
Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.
Valgemner
Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Studentene skal ta ett valgfritt emne på 5 stp i 3. semester (se nedenfor.) Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Dersom en student vil velge valgemner fra andre studieprogram/institusjoner skal dette godkjennes av studieprogrammet. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.
3. semester:
MAEN5010 Fornybar energi (5 stp)
MABY4700 Life Cycle Assessment of Buildings (5 stp)
2nd year of study
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
On completion of the Master's Degree Programme in Civil Engineering, candidates are expected to have the following learning outcome defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge:
The candidate
- has advanced knowledge in engineering and design of the built environment and deep insight in a specific area, depending on the choice of study direction (structural engineering, building technology, transport infrastructure engineering, geotechnical engineering or smart water process and infrastructure engineering).
- has in-depth knowledge of scientific theory and methods as well as knowledge of relevant policy and regulations used in the analysis and design of the built environment.
- is able to evaluate climate and environmental effects on the built environment, and apply this knowledge in solving contemporary engineering problems.
- is able to analyze questions/issues related to civil engineering based on the historical development of the discipline/subject area, new technology and societal needs for more sustainable design in the built environment.
Skills:
The candidate is able to
- analyze and make use of scientific publications and technical literature in discussions and to justify engineering solutions.
- work independently and in teams and make use of state of the art theories and methods, as well as policy and regulations, to solve practical and theoretical problems related to the built environment.
- use suitable methods for research and development within the built environment in an independent manner or as part of a team.
- use relevant software and Information and Communication Technology (ICT) tools in the analysis, design and visualisation of buildings, structures and processes.
- carry out an independent, delimited research or development project under supervision and in accordance with applicable research ethical standards.
General competence:
The candidate is able to
- analyze academic and professional ethical issues and make sound recommendations for the built environment, including their impact on sustainable development.
- apply knowledge and skills to analyze and design infrastructure within structural engineering, building technology, transport infrastructure engineering, geotechnical engineering or smart water process and infrastructure engineering.
- convey the results of independent work, both in writing and orally.
- communicate on issues, analyses and solutions within the built environment, both with specialists and the general public.
- contribute to the development of new structural and sustainable solutions.
Internationalisation
Required coursework means compulsory assignments or activities that must be approved within a given deadline in order for students to be able to take the exam. The coursework requirements in this study programme are linked to written assignments and compulsory attendance. The coursework requirements are described in more detail in the individual course descriptions.
Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development and to ensure his/her participation in necessary elements of the programme. Required coursework can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.
Required coursework is assessed as approved or not approved. In the event of delays in study progress, previously approved coursework remains valid for two years, provided that the course has not changed.
Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to meet the coursework requirements within the deadline due to illness or for other documented valid reasons should as far as possible be given a new chance before the registration deadline for the exam. This must be agreed with the person responsible for the course on a case-by-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirements on the next possible occasion. This may result in delayed progress in the programme.
Work requirements
Assessment and grading shall take place in accordance with the provisions on assessment relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.
The forms of assessment used shall promote learning and document that the students' competence is adequate in relation to the applicable learning outcome. The forms of assessment used in this study programme include supervised written exams, oral exams, individual and group project assignments and portfolio assessments. Assessment of the master's thesis and the oral presentation of the thesis come in addition to this.
The forms of assessment and grade scale are described in more detail in the individual course descriptions. In connection with the final assessment in the course, a grade scale with grades from A to E for pass (A being the highest) and F for fail is used, or the assessment pass/fail.
The master's degree programme is profession-oriented, which means that students are to a significant extent assessed on the basis of their ability to solve problems, and on whether their presentations of solutions meet technical, academic and ethical requirements. Project assignments with reports and presentations are therefore one of the dominant assessment forms used in the study programme.
The tuition takes place in English, and assignments/exams will also be in English. Students may, by agreement with the person responsible for the course, submit assignments in Norwegian (Scandinavian). The assignment given in the elective course (specialisation course) in the third semester and the master's thesis should be in English.
For courses where the assessment is based on both a project assignment and a written/oral exam, students must pass both the project assignment and the exam to be awarded a pass grade in the course.
Oral exams shall be assessed by two examiners, as this form of assessment cannot be appealed.
The master's thesis will be assessed by an external and an internal examiners. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis to the examiners and supervisor(s). The examiners will set the grade for the master's thesis after the oral presentation and questioning. Exams and portfolios that are only assessed by internal examiners shall regularly be selected for external assessment. Guildeline for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)
Students have the right to demand an explanation for and to appeal against a grade awarded and/or formal errors in connection with exams in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.
In connection with portfolio assessments, students can normally only appeal against the final grade awarded for the portfolio, and only if it contains verifiable components. If the portfolio assessment cannot be appealed, two examiners are used.
Students must register for resit/rescheduled exams themselves. Resit/rescheduled exams are normally organised jointly, early in the following semester. Oral exams can also be used in the event of resit/rescheduled exams.
After completing the programme, students will be awarded a diploma showing all their final grades (final assessments) in the courses that form the basis for the degree. The title of the master's thesis will also be included on the diploma.
Assessment
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensur
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Studieprogresjon
Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.
Vurderingsformer
Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og 30 % på et prosjektarbeid. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.
Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.
For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Veileder er ikke endel av fastsettelsen av karakter på masteroppgaven.
Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)
Ny/utsatt eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Vitnemål
På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet.
Other information
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
- å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
- emneevalueringer
- årlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på.
Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem