MAEN5900 Master's Thesis Course description

Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3.studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.

Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.

Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 studiepoeng), juridiske emner (15 stp), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp), pedagogiske emner (24 stp) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp).

Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt ni utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, jf. §2-3, 1a.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Dette innebærer at studentens skikkethet vurderes under hele studieperioden.

Kunnskap

Etter gjennomført studium og avsluttende bestått bacheloreksamen har kandidaten:

• kunnskap om barnevernets samfunnsoppdrag og de samfunnsmessige betingelser som barnevernet opererer innenfor i et flerkulturelt samfunn
• kunnskap om de rettslige rammene for barnevernets arbeid
• kunnskap om det sosialpedagogiske teori- og metodegrunnlaget, og teorier og forskning innen fagfeltene psykologi, pedagogikk, og sosiologi
• kunnskap om barns deltagelse og medvirkning
• kunnskap om anerkjennende relasjoner
• kunnskap om forebyggende og tverrsektorielt/tverrprofesjonelt samarbeid
• kunnskap om etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver og vitenskapelige tenke- og arbeidsmåter
• kunnskap om ulike aktivitetsformer og forståelse for hvordan aktiviteter kan brukes for å bidra til vekst og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• bidra til analyse av de forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag, lese forskning med kritisk blikk og videreutvikle sin faglige handling på denne bakgrunnen
• arbeide i forebyggende virksomhet, i barnevernsforvaltningen og i tiltak som gir omsorg, oppdragelse eller behandling
• samtale og samhandle med barn, unge, deres foresatte og samarbeidspartnere på måter som fremmer deltakelse og medvirkning
• bidra til konfliktløsning og kreativ problemløsning
• dokumentere, begrunne og evaluere eget arbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• nyttiggjøre seg veiledning i profesjonelt arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• arbeide kunnskaps- og erfaringsbasert på arenaer der makt og hjelp er sammenfiltret
• møte ulike mennesker med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• være bevisst hvordan egne livserfaringer og verdier har betydning i møte med andres perspektiver, posisjoner og kulturelle bakgrunn
• arbeide innenfor nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner gyldig for barnevernfeltet
• reflektere kritisk over egen fagutøvelse og kjenne sin kompetanses begrensninger
• formidle fagstoff skriftlig og muntlig
• samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste

Project work. Individual, independent work with a scope of 750 hours, which culminates in a master's thesis (report) and an oral presentation.

Supervision

Each student will be assigned an internal supervisor and is entitled to up to 20 hours of supervision during the semester. Via their supervisor, students can become affiliated to groups composed on the basis of academic criteria and participate in seminars, study groups and supervision groups. The master's thesis can be related to a relevant R&D project at the university or be developed in cooperation with different disciplines and research environments, including industrial enterprises, with which the university collaborates. If the thesis is written in cooperation with an external client, an external supervisor will be responsible for supervision in cooperation with the student's internal academic supervisor at the unviersity.

The master's thesis

The work conducted on the master's thesis shall be based on research principles. The master's thesis shall take the form of a written report prepared in the format of a scientific report. The report must describe the research question, the work carried out and explain the results. The report has two types of adjustments compared to a scientific report::

• The introduction may contain a significantly longer description of the topic of the master's thesis. The discussion section may contain a significantly more comprehensive discussion. Quality-assured source references and a pertaining list of sources will be required.
• A substantial part of the master's thesis may be linked to a client's issue, even if this is not of a directly scientific nature. The university supervisor will ensure that the thesis contains a sufficient element of scientific issues, solution methods and critical reflection.

Prototypes and/or other products that the student has developed can be included as part of the thesis.

Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Prosjektperioden må være av minst 3 måneders varighet.

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal gjøre prosjektarbeid eller gjennomføre praksis i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Gjennom Erasmus skjer det utveksling mellom europeiske utdanningsinstitusjoner.  Studentene vil derfor få forelesninger fra lærere på utenlandske lærersteder. Samtidig som utdanningens egne lærer får faglige innspill fra andre underviser de også ved utenlandske undervisningsinstitusjoner. Gjensidig utveksling for både studenter og lærer gir utdanningen en internasjonal profil.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved bachelorutdanningen i barnevern avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig skoleeksamen, individuell skriftlig hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket "Bestått / Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent / Ikke godkjent" etter regler i Reglement for praksis.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har prosjektperiode i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

Praksis må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende studieår. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått. 

Graded scale A-F

Two examiners, of whom at least one must be external.