Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Assistive Technology in Health Programme description

The Master’s Programme in Health and Technology with specialisations is a master’s degree with a scope of 120 credits in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master’s Degrees, adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

The programme includes specialisations in assistive technology in health, biomedicine and radiography. The students will acquire in-depth knowledge in the chosen specialisation and will gain detailed knowledge of technology relating to the discipline covered by the specialisation. Through common courses across the specialisations, an overview is provided of technology developments in the field of health in general, of relevance to both the specialist and municipal health services, as well as for research. Students learn about innovation and entrepreneurship to create new solutions through interdisciplinary collaboration between public and private actors, and about how the implementation and use of technology affects the health sector, individuals, and society. The students will also become familiar with legislation that regulates health research, the collection and use of personal data and health data, and the use of human biological specimen. The programme will also address ethical challenges relating to the development and implementation of technology in the health context, and the importance of user participation will be highlighted and discussed.

A greater need for health and care services in the years ahead means that interdisciplinary cooperation and efficient use of technology will be important to maintain sustainable health services. The programme will contribute to a greater understanding of technology and enhanced technological skills in the field. The students will learn to communicate about their own discipline in a way others can understand, which is important to be able to contribute to interdisciplinary projects. Compulsory common courses and elective courses across specialisations foster interdisciplinary collaboration between the disciplines covered by the programme.

Specialisations

Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. Different admission requirements apply to the specialisations; see more information under Admission requirements. Parts of the programme will include joint teaching, partly through compulsory common courses and partly through options across the specialisations. Some courses will be held jointly with other master’s degree programmes at OsloMet.

Students who pass the programme will be awarded the degree Master in Health and Technology, with one of the following specialisations:

• Assistive Technology in Health
• Biomedicine
• Radiography

The name of the specialisation will be stated on the diploma alongside the name of the degree.

MAATH: Assistive Technology in Health

The specialisation emphasises assistive technology in health (ATH) (referred to as welfare technology in the Nordic countries) in an interdisciplinary, practice-oriented, and person-centred context, at both individual and system levels within specialist health services and municipal health and social services. ATH is aimed at promoting health and preventing illness through treatment and (re)habilitation to improve cost-effective and sustainable health and social services. Students learn how ATH can assist individuals in activity, participation, safety, dignity, and coping in everyday life. Examples of ATH include technical and orthopaedic aids, exoskeleton technology, smart home technology, robot assistants, GPS, technologies for activity and movement analysis, computer-controlled (bionic) prostheses and orthoses, and artificial intelligence. The specialisation emphasises knowledge and skills in developing, piloting, implementing, and evaluating complex interventions with ATH in collaboration between private and public actors. Students learn to analyse the interaction between humans, health, activity, participation, movement, and technology.

MABIO: Biomedicine

The biomedical field integrates natural sciences, technology, and health sciences, forming the foundation for medical diagnostics and treatment with a global health perspective. The specialisation in biomedicine is aimed at students seeking advanced knowledge and expertise in biomedical sciences. Students will explore the biological mechanisms underlying human health and disease, gaining a profound understanding of cellular and molecular processes. They will learn about relevant bioanalytical methods, laboratory diagnostic technology, statistics, and quality assurance of analytical methods through both theoretical instruction and practical laboratory work. The programme emphasises the development of critical thinking, ethical reflection, scientific communication, and interdisciplinary collaboration skills.

MARAD: Radiography

The specialisation emphasises the use of various technologies in medical radiation and the importance of these technologies in the health service to ensure synergies between technology and health. Students will choose one of two directions within radiography: conventional radiography or CT. The specialisation is practice-oriented and profession-oriented and is designed to meet increasing demands for expertise in diagnostics and treatment in connection with medical use of radiation. Students will gain in-depth expertise in optimisation and imaging, focusing on personalised examinations and forms of treatment.

Relevance to working life

Technological expertise is in demand in the health sector, and a Master’s Degree in Health and Technology can lead to many career opportunities in the public and private sectors alike. Possible fields of work and career paths in health and technology after completing the programme include:

• research, development of the field, and teaching
• advisory functions in the public administration, knowledge dissemination and counselling
• clinical or diagnostic work based on specialised expertise
• managerial positions in disciplines relating to health and technology
• innovation and implementation processes
• product and service development

Relevance to further education

Candidates with a Master’s Degree in Health and Technology are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Students may apply for admission to the research programme at the Faculty of Health Sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme gives students advanced researcher expertise in addition to that provided during the ordinary master’s programme. Results from this research work may later, on application, form part of PhD-level work.

Sustainability

The 2030 Agenda is the UN’s plan of action for global sustainable development, specified as 17 Sustainable Development Goals (SDGs). Through global partnerships, the world must work together to end poverty and hunger, ensure good health and education for all and reduce climate change and inequality. Some of the goals can be achieved through the development and implementation of different technologies. The Master’s Programme in Health and Technology is particularly aimed at promoting good health and well-being (SDG3), quality education (SDG4), industry, innovation and infrastructure (SDG9), reduced inequality (SDG10) and partnership for the goals (SDG17).

The 17 SDGs must be seen as a whole, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is to educate candidates who are active global citizens with knowledge of how technology contributes to sustainable health services, good health and an inclusive society for all, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability.

Felles emneplan for praksis på begge studieretninger, alle studieår.

Studieretning tolking:

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Gjennom et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og praksisveiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo og Statped, og andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.

Studieretning tolking:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og deltakere på tegnspråkkurs, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en undervisningssituasjon med voksne innlærere av tegnspråk
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til undervisningen, enten de skal observere eller instruere selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, undervisningsformer og andrespråksdidaktikk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

I en del av emnene inngår arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dette kan f.eks. være innleveringer, prosjektoppgaver, muntlige presentasjoner eller gruppearbeid. Arbeidskrav er nærmere beskrevet i hver emneplan. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at arbeidskravene ofte sørger for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamenen.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, produksjonsoppgaver, semesteroppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til en annen eksamensform. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den andre eksamensformen ved at det er mulig for studenten å utdype den andre besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema. Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk skriftlig oppgave eller en praktisk oppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktiske oppgaver i enkeltemner for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i fagets vitenskapelige teorier og metoder.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at masterstudentene allerede har grunnleggende kunnskaper om bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk. OsloMet ser svært alvorlig på fusk, og det er viktig at studentene er fortrolig med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk i forbindelse med oppgaveskriving. På denne nettsiden finner du også viktig informasjon om fusk https://student.OsloMet.no/retningslinjer-fusk-eksamen.

Sensur og bruk av tilsynssensor

Institutt for journalistikk og mediefag benytter normalt både intern og ekstern sensor. Bruk av sensor er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan.

I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den andre oppgavens justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den andre eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har snakket med den enkelte faglærer/emneansvarlig. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Det benyttes bestått/Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.