EPN-V2

HETEK4200 Monitoring, Activity- and Movement Analysis Course description

Course name in Norwegian
Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse
Study programme
Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Assistive Technology in Health
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2025/2026
Course history

Introduction

The course emphasises the analysis and monitoring of human movement and activity. Through theory and practical exercises, students learn to collect and analyse objective data that describe individuals' activity levels, movements, and muscle function, as well as analyse the forces acting on the body and creating movement.

The course mainly focuses on monitoring and analysing gait patterns, gait function, and physical activity both in the laboratory and in everyday life, considering ecological validity. Gait function is a vital sign, and the analysis of pathological gait, such as in individuals with cerebral palsy, stroke, and leg amputation, is an important clinical tool. This provides valuable and necessary information and contributes to objective decision support in patient and rehabilitation processes to promote activity and participation in daily life.

The course will utilise modern technology for movement and activity analysis, such as accelerometers, force plates, 3D camera systems, video vector analysis, EMG, and equipment for measuring energy expenditure. Both stationary laboratory equipment and portable equipment for use outside the lab environment are used in the course.

Required preliminary courses

Students must have been admitted to the Master’s Programme in Health and Technology - Specialisation in Assistive Technology in Health. The course can be taken as an elective course by students admitted to other master’s specialisations.

The course is also offered as an individual course if there are vacant places. Admission to the individual course requires a bachelor's degree or equivalent.

Learning outcomes

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

  • can assess and analyse biomechanics related to movement patterns in gait and gait function
  • can discuss how movements can be measured and quantified
  • can evaluate how physical activity and physiological parameters can be measured and quantified

Skills

The student

  • can assess force diagrams during gait and static standing
  • can analyse movement patterns in gait
  • can interpret clinically relevant outcome measures used in analyses of gait function and physical capacity
  • can apply clinically relevant technologies for measuring physical activity levels and selected physiological parameters of importance for health and function

General competence

The student

  • can analyse biomechanics in practical problem-solving
  • can communicate solutions to biomechanical problems both orally and in writing
  • can discuss outcome measures in movement and activity analysis in relation to ecological validity

Teaching and learning methods

The course will use varied, student-active teaching methods. Teaching and learning methods include lectures, seminars, digital learning resources, assignments, group work, oral presentations, and self-study. There will also be work in various movement analysis laboratories.

Course requirements

None.

Assessment

Individual oral examination, up to 30 minutes. Students receive the exam question on a case two days before the exam. The exam begins with the student presenting their work (approx. 15 minutes) and continues with questions from the examiners (approx. 15 minutes).

The answer can be given in English or a Scandinavian language.

Permitted exam materials and equipment

Mange vil hevde at vi no ser ein ny teknologisk revolusjon i emning - den andre kvanterevolsjonen. Ein revolusjon som kan komme til å endre verda på fleire måtar. I samband med det, kan ein stille seg fleire spørsmål, for eksempel:

  • Korleis vil denne revolusjonen påverke oss?
  • Kva er den første kvanterevolusjonen?
  • Og kva er eigentleg kvantefysikken, som ligg til grunn for kvanteteknologien?

I dette kurset vil vi prøve å gi svar på desse spørsmåla. Og vi ønsker å gi dei på ein måte som ikkje legg til grunn at ein kan avansert matematikk - eller har djup kunnskap om fysikk - frå før. Det held at du er interessert og nyfiken.

Gjennom semesteret vil vi, både gjennom teori, simulering og praksis, komme innom følgande tema - og undertema:

  • Korleis kvantefysikken blei til
    • Plancks strålingslov og fotoelektrisk effekt
    • Partikkel/bølge-dualitet - for lys og materie
    • Materie som bølger
  • Bølgefunksjonen
    • Bølgemekanikk, tunnelering
    • Tolking av bølgefunksjonen
    • Kollaps av bølgefunksjonen
    • Stasjonære tlistandar - kvantisering
  • Spinn og polarisering
    • Stern-Gerlach-eksperimentet
    • Eit eksempel på kollaps: Lys gjennom polariseringsfilter
    • Samanfiltring og EPR (Einstein, Podolsky, Rosen)-paradokset
  • Den første kvanterevolusjonen
    • Tunneleringsmikroskop
    • Kjermemagnetisk resonans - og spin 1/2-system
    • Spektroskopi
    • Laseren
  • Den andre kvanterevolusjonen
    • Kvante-bits, "qubits" - eksemplifisert gjennom spin 1/2-system
    • Eksempel på kvantefordelar innan informasjonsbehandling
    • Kvantedatamaskinar og kvantealgoritmar
    • Digital og analog kvanterekning

Grading scale

Ingen.

Examiners

Ingen.

Overlapping courses

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for hovedtrekkene i den historiske utviklinga av kvantefysikken.
  • har en viss forståelse for at materie må oppfattes som både bølger og partikler.
  • kjenner til fenomen som er spesifikke for kvanteverdenen - som ikke har noen paralleller i den verden vi ser til daglig.
  • vet hvordan visse enkle algoritmer for kvanteinformasjonsbehandling fungerer.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan vise til eksempel på hvordan kvantefenomener som tunnellering, kvantisering og sammenfiltring kan utnyttes teknologisk.
  • kjenner til hovedforskjellene mellom hvordan en vanlig, klassisk datamaskin og en kvantedatamskin fungerer.
  • er i stand til å sette opp og kjøre enkle kvante-program - enten på simulatorer eller på faktiske kvantedatamskiner.

Generell kompetanse

Studenten

  • behersker - til en viss grad - begrepsapparatet knyttet til kvantefysikk og -teknologi.
  • kan bidra konstruktivt i faglige samtaler som har med kvanteteknologi å gjøre.
  • evner å diskutere og problematisere aspekt ved tolkninga av kvantefysikken.