HETEK4200 Monitoring, Activity- and Movement Analysis Course description

The course emphasises the analysis and monitoring of human movement and activity. Through theory and practical exercises, students learn to collect and analyse objective data that describe individuals' activity levels, movements, and muscle function, as well as analyse the forces acting on the body and creating movement.

The course mainly focuses on monitoring and analysing gait patterns, gait function, and physical activity both in the laboratory and in everyday life, considering ecological validity. Gait function is a vital sign, and the analysis of pathological gait, such as in individuals with cerebral palsy, stroke, and leg amputation, is an important clinical tool. This provides valuable and necessary information and contributes to objective decision support in patient and rehabilitation processes to promote activity and participation in daily life.

The course will utilise modern technology for movement and activity analysis, such as accelerometers, force plates, 3D camera systems, video vector analysis, EMG, and equipment for measuring energy expenditure. Both stationary laboratory equipment and portable equipment for use outside the lab environment are used in the course.

Students must have been admitted to the Master’s Programme in Health and Technology - Specialisation in Assistive Technology in Health. The course can be taken as an elective course by students admitted to other master’s specialisations.

The course is also offered as an individual course if there are vacant places. Admission to the individual course requires a bachelor's degree or equivalent.

Figurteater er en kunstform der skuespilleren via sine hender manipulerer/ gir liv til figurer og objekter. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstform eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer.

Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg også svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i ulike produksjonsarbeid. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet skuespillere, men også barnehagelærere, pedagoger, og andre interesserte.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Valgemnet igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter.

Studiet består av fire hovedområder:

• Spill med teaterdukken og objekter
• Teaterdukken /objektet i det sceniske rommet.
• Figurteatret og fortellerteknikker.
• Fagteori og fagdidaktikk.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om figurteatrets muligheter - kunstnerisk og didaktisk
• har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater
• kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter
• kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk
• kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning innenfor fagområdet figurteater

Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid.

Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer.

Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Verksteds- og forestillingsarbeid.
• Interne gruppevisninger.
• I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum ti minutter for et barne-ungdoms- eller voksenpublikum.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Skriftlig utviklingsoppgave - individuell

Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori.

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10%). Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

En forestilling i gruppe av ca. 30 minutters varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis fire ukers forberedelsestid.

Vurderingen foretas på grunnlag av

• estetiske og etiske kriterier
• kunstneriske kvaliteter
• egnethet i forhold til målgruppe

Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen.

Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

1. Utviklingsoppgave - individuell

To sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

To sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.