Bachelor Programme in Archival Science Programme description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• Avansert kunnskap om lovverket som regulerer retten til å ha det trygt og godt i barnehage og skole
• Inngående kunnskap om betydningen av en tverrprofesjonell kultur blant barnehage- og skoleansatte som kombinerer psykologisk trygghet med kritisk gransking av egen innsats for barnas og elevenes psykososiale miljø

Ferdigheter

Studenten kan

• Gjennomføre systematisk innhenting og analyse av data om det sosiale miljøet i barnehagen/skolen
• Arbeide systematisk og tverrprofesjonelt med kulturutvikling, relasjonsbygging og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen/skolen
• Bruke relevante metoder for å etablere og lede det tverrprofesjonelle personalet i barnehage og skole for å sikre et godt psykososialt miljø og et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• Kommunisere med spesialister og med allmennheten om faglige problemstillinger som omhandler mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
• Anvende kunnskaper og ferdigheter som angår barns og elevers rettsstilling i nye arbeidsoppgaver og prosjekter i skolen eller barnehagen
• Bidra til koordinering, nytenking og innovasjon i tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i barnehagens og skolens arbeid med det psykososiale miljøet
• Anvende kunnskap om betydningen av arbeid med det psykososiale miljøet i alle deler av barnehagen og skolen

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot barnehagens og skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Egenvurdering, hverandrevurdering og problemanalyse
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning og diskusjoner i basisgrupper og plenum
• Tilrettelegging for litteraturseminar i læringsgrupper
• Prosessveiledning
• Formativ vurdering gjennom studierådmetodikk
• Sluttsymposium med fremlegging av gjennomført utviklingsarbeid

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. Disse oppgavene er knyttet til gjennomføring og dokumentasjon av utviklingsarbeid i egen barnehage/skole, og bidrar til å skape forbindelser mellom selve studiet og studentenes praksis.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle veilederen.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende fire arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

I arbeidskravet skal studenten undersøke data som er relevant for utviklingsprosjektet. Studenten kan bruke data om barnehagen/skolen som allerede foreligger (eksempler: elevundersøkelsen, lokale trivselsundersøkelser, Ungdata, arbeidsmiljøundersøkelse, annet) eller data som studenten selv samler inn som ledd i utviklingsarbeidet (spørreundersøkelser, intervjuundersøkelser, observasjoner, annet). Med bakgrunn i dataanalysen skal studenten formulere en problemstilling for det videre utviklingsarbeidet.

Studenten skriver en tekst på ca. 1000 ord. Formål med arbeidskravet:

• Få erfaring med å velge ut og begrunne valg av data i et utviklingsprosjekt.
• Få erfaring med å analysere data om barnehage- eller skolemiljøet.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse av barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 2

I arbeidskravet skal studenten konkretisere minst ett tiltak i utviklingsprosjektet i egen barnehage eller skole og utforme plan for gjennomføring av dette tiltaket.

Tiltaket/tiltakene som studenten velger ut for nærmere planlegging, skal bygge på studentens egen analyse av datamateriale i arbeidskrav 1 og på problemstillingen som ble formulert i arbeidskrav 1. Planen skal også vise hvordan studenten vil evaluere tiltaket.

Studenten skriver en tekst på ca. 1200 ord. Formål med arbeidskravet:  

• Få erfaring med å dokumentere valg av tiltak i utviklingsarbeid for barnehage- eller skolemiljøet ved hjelp av data.
• Få erfaring med å planlegge gjennomføring av tiltak i utviklingsarbeid.
• Få erfaring med å integrere evaluering av tiltak i plan for utviklingsarbeid.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse og barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 3

I arbeidskravet skal studenten legge planen for utviklingstiltaket (se arbeidskrav 2) frem for en representant for eiernivået for barnehagen eller skolen. I møtet deltar også en prosessveileder fra fagteamet for videreutdanning i barnehage- og skolemiljø og ledelse. I tilfeller der studenten er mellomleder, må nærmeste leder også tre inn i veiledningsmøtet. Studenten og veileder fra fagteamet har en muntlig samtale etter møtet om behov for justering av planen for utviklingsarbeidet.

Møtet med eiernivået, som vil ha varighet på maksimalt én time, gjennomføres digitalt. Studenten forbereder en presentasjon av 15-20 minutters varighet til møtet. Formål med arbeidskravet:

• Forankre plan og tiltak i utviklingsarbeid hos eiernivået for barnehagen eller skolen.
• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som vedrører planen.
• Bearbeide plan etter innkomne forslag og tilbakemeldinger.

Arbeidskrav 4

I arbeidskravet skal to studenter delta i møter på hverandres arbeidsplass for å observere gjennomføring av et møte for å koordinere tiltak knyttet til utviklingsprosjektet i barnehagen eller skolen.

De to studentene som samarbeider om observasjon, gir hverandre tilbakemelding umiddelbart etter endt møte. Formål med arbeidskravet:

• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som berører gjennomføring av tiltak.
• Øke bevissthet om utvikling av egen lederrolle.
• Øke bevissthet om observasjon som metode for utvikling av egen praksis.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene.

Eksamen er en individuell muntlig presentasjon over et oppgitt tema som aktualiserer barnehage- og skolemiljø og ledelse. Studenten skal i løpet av en uke forberede en presentasjon på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter).

I eksamenspresentasjonen og i den etterfølgende spørsmål- og svarsekvensen skal studenten trekke inn praksiseksempler og teoretiske begreper for å belyse det valgte temaet. Studentens valg av praksiseksempler og teoretiske begreper skal danne utgangspunkt for studentens selvstendige drøfting og kritiske refleksjon.

Eksamen gjenspeiler en lederoppgave styrere og skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med gjennomgående argumentasjon og evne til å besvare spørsmål og mulige innvendinger. Muntlig eksamen er åpen, og representanter fra eiernivået kan inviteres.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget arbeid med barnehage- eller skolemiljø. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen. Eksamensformene varierer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer for de emnene som danner grunnlaget for graden.